Mandag 17. desember 2018
OVERTID: FNs to uker lange klimakonferanse i Katowice, Polen, ble avsluttet lørdag med en avtale mellom de nesten 200 landene. FOTO: CZAREK SOKOLOWSKI, AFP/NTB Scanpix
• Enighet om felles regler for utslippskutt • Aktivister øver press på enkeltlandene
Må løfte mål før 2020
Inga Fritzen Buan
HJEM IGJEN: Etter FNs klimatoppmøte i Katowice er det nå opp til hvert enkelt land å heve ambisjonene om utslippskutt.

KLIMA

Over ett døgn på overtid kom 196 land og EU seint lørdag fram til en ny klimaavtale i Katowice i Polen. Det offisielle hovedmålet man lyktes med å oppnå, var å ferdigstille regelverket for hvordan Paris-avtalen fra 2015 skal iverksettes.

– Enigheten er historisk. Det er denne avtalen som gjør Paris-avtalen fullstendig, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til Klassekampen på vei hjem fra Katowice.

– Den juridiske betydningen av Paris-avtalen forsterkes, og dermed gis verden en mulighet til å kunne nå klimamålene ned mot 1,5 grad, mener han.

Fakta

Globale klimaendringer:

• Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.

• Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel. Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

• Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser, samt naturlige kilder. Kilde: NTB

Regelbok

Seniorrådgiver Inga Fritzen Buan i WWF Verdens naturfond var til stede under hele konferansen. Hun trekker også fram betydningen av at partene kom til enighet om et felles regelverk.

– Dette er viktig. Paris-avtalen i seg selv inneholder en del langsiktige mål, føringer og prinsipper, men ikke de tekniske detaljene som skal til for at avtalen skal bli operativ, sier Fritzen Buan til Klassekampen.

Hun forklarer at regelverket gir retningslinjer for hvordan landene skal melde inn sine nasjonale klimamål til FN, og at dette er «det nærmeste man kommer vedtak om utslippsreduksjoner».

Landene er blant annet enige om et felles regelverk for bokføring av utslipp og kutt, men det finnes noe fleksibilitet for små øystater og de såkalte minst utviklede landene.

Tanken er at mer åpenhet rundt hva hvert enkeltland gjør for å oppnå klimamålene, skal styrke tilliten mellom land og til forhandlingene.

– Særlig de store utviklingslandene ville ha et helt todelt system, der land som Saudi-Arabia i teorien ville ha kunnet bestemme sin egen fleksibilitet og rapportering i hundre år framover. Men dette ble det ikke noe av, sier Buan.

– Større ambisjoner

Seniorrådgiveren og hennes kollega Wang Weikan, som er sjef for klima- og energi i WWF Verdens naturfonds avdeling i Kina, understreker samtidig at ambisjonene er for lave.

– Konferansen har gjort visse framskritt, men mangler fortsatt et ambisiøst resultat som gjør at vi kan håndtere klimakrisa, sier Wang til Klassekampen.

Wang peker på den såkalte 1,5-gradersrapporten som FNs klimapanel (IPCC) la fram i oktober.

Den viste blant annet at verden må bli karbonnøytral innen 2050 for oppnå en 50 prosents sjanse for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Wang minner om at «tida er i ferd med å renne ut».

Hektisk 2019

– Neste år forventer vi å se erklæringer med større ambisjoner fra mange land, sier Wang.

I september har FNs generalsekretær António Guterres invitert verdens land til et høynivåmøte om klima, før FNs neste klimatoppmøte (COP 25) i Chile i november 2019.

Nå etterlyser Wang sterkere nasjonale mål fra land og «tett samarbeid» mellom land i nord og sør, og mellom land i sør, innenfor områder som finansiering, teknologi og kapasitetsbygging for å oppnå målene.

– Vi tar sikte på en ny milepæl på møtet til FNs generalsekretær og på COP 25, sier hun.

Norges mål er å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990, og med minst 80 prosent innen 2050.

Norge skal også bidra til å få ned de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av det Norge slapp ut i 1990.

– Nå som regelboka er på plass, må man umiddelbart sette i gang med tiltak, men også legge inn nye planer med høyere ambisjoner og som tar innover seg 1,5-gradersrapporten, sier Venstre-statsråden til Klassekampen.

– Hva vil Norge gjøre?

– Vi skal gjøre som de andre: Vi skal se på våre mål og på behovet for å heve disse ut fra 1,5-gradersrapporten, og melde inn til FN i 2020, sier klimaministeren.

Elvestuen ønsker ikke i dag å si noe konkret om hva slags forbedringer Norge kan gå inn for, og viser til at saken skal behandles på Stortinget.

yohans@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.