Mandag 17. desember 2018
UÅR: Tørkesommaren tok hardt på Buskerud og dei andre fylka i Sør-Noreg. 56 prosent av de spurde i Agenda-undersøkinga uroar seg mest for klimaendringane.FOTO: Maria Gossé
Nordmenn er uroa for klimaendringar, svekka velferdsstat og økonomisk ulikskap:
Dette fryktar folk flest
FRAMTIDSFRYKT: Nordmenn flest uroar seg mest for klimaendringar og svekka velferdsstat, ifølge eit notat frå tankesmia Agenda.

framtid

Tankesmia Agenda – som er finansiert av LO og Trond Mohn – har spurt folk om å peike ut kva utviklingstrekk dei er mest engstelege for at vil gjelde i det norske samfunnet i år 2100, og samla resultata i eit notat.

Her kjem klimaendringar, svekka velferdsstat og økonomisk ulikskap på høvesvis første, andre og tredje plass. På fjerde plass kjem «svekka demokrati», og deretter kjem kategoriane «terror eller stor fare for terror» og «svekka internasjonalt samarbeid».

Undersøkinga blant 1088 personar er gjort av Ipsos på oppdrag frå Agenda og er presentert i notatet «Slik blir framtida – og slik må politikken møte den».

Den er skriven av Hannah Gitmark og Sigrun Aasland i Agenda i samarbeid med LO stat.

Fakta

Framtid

• Notatet «Slik blir framtida – og slik må politikken møte den», er skrive av Hannah Gitmark og Sigrun Aasland i Agenda i samarbeid med LO Stat.

• Notatet skisser ulike framtidsscenario. Tankesmia har spurt tolv forskarar og samfunnstoppar kva dei tenkjer om framtida. Blant dei spurde er LO-leiar Hans-Christian Gabrielsen og tidlegare NHO-sjef Kristin Skogen Lund. I tillegg baserer notatet seg på ei spørjeundersøking blant 1088 personar gjort av Ipsos på oppdrag for Agenda.

Størst terrorfrykt i nord

Agenda peikar på viktige skilnader i svar fordelt på alder, geografi, utdanningsnivå og inntekt:

Frykta for terror blir lågare med utdanningsnivå og inntekt, medan frykta for dei andre utviklingsstrekka stig med utdanningsnivå og inntekt.

Dei eldre i undersøkinga reddare for svekka velferdsstat og svekka demokrati enn dei yngre.

Terrorfrykta er størst blant folk i Nord-Norge. Folk som bur i Oslo, er meir uroa for klimaendringar enn folk elles i landet.

Gjev politikarane ansvaret

Undersøkinga viser at folk i stor grad held nasjonale og internasjonale politikarar ansvarlege for utviklinga dei fryktar vil kome. Tankesmia har spurt folk kva som er årsaka til at dei fryktar at akkurat desse utviklingstrekka vil påverke samfunnet i 2100.

Resultatet slår fast at når det kjem til svekka velferdsstat, økonomisk ulikskap og svekka demokrati, plasserer folk tydeleg ansvaret hos nasjonale politikarar. Åtte av ti meiner auka økonomisk ulikskap vil kome som resultat av at politikarane gjer for lite for å stogge utviklinga.

Ansvaret for å hindre klimaendringar og svekka internasjonalt samarbeid blir først og fremst plassert hos internasjonale samarbeidsorgan. Seks av ti meiner det er bruk for betre internasjonale samarbeidsorgan for å motverke internasjonal ustabilitet.

Agenda-leiar Trygve Svensson syns det er positivt at folk har tru på at det vil fungere å ta politisk grep for å løyse framtidas utfordringar.

– Det vitnar om framtidstru, seier han på telefon til Klassekampen.

– Viser dette at folk framleis har tillit til politikarar?

– Det viser i alle fall at dei har tillit til at politikken kan fungere, seier han.

– I valkampen i 2017 synte ei undersøking at innvandring var veljarane sin viktigaste sak. Kvifor har de ikkje spurt folk om dei er uroa for innvandring i framtida?

– Når vi stilte opne spørsmål om framtida, nemnde folk innvandring som nummer fem på kva dei trudde ville prege Noreg i 2100. Klima og velferd var på topp. Men vi jobbar også mykje med innvandring- og integrering i Agenda. Lukkast vi ikkje her, vil det gå på kostnad av velferdsstaten, seier Svensson.

For å bøte på folks uro for velferdsstaten, trur Svensson det må velferdsreformer til. Han foreslår skulemat som ei slik reform.

– Det vil kunne bygge både velferdsstat og fellesskapskjensle dersom det blir gjennomført.

Interessekonfliktar

I året som kjem trur Svensson at omgrepet «just transition» – grønt skifte på ein rettferdig måte – blir viktig. Omgrepet vart først brukt av urfolk og seinare adoptert av fagrørsla, og viser til behovet for å sikre arbeidsplassar og økonomisk fordeling i arbeidet med å ta samfunnet gjennom det grøne skiftet.

Svensson seier Frankrike, der Dei gule vestane no protesterer mot låge løner og klimakutt som råkar usosialt – som auka drivstoffavgifter – kan tene som eit eksempel.

Samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekels, trur nokon uansett vil måtte tape på det grøne skiftet.

– Det openbert bra at klimatiltak har legitimitet blant folk, men det viktigaste for klimaet er at dei faktisk fungerer. Folk som til dømes jobbar i kolindustrien vil kome til å tape uansett, seier han til Klassekampen.

Klimapolitikk byr på interessekonfliktar, peikar han på.

– Dei gule vestane består mellom andre av folk frå distriktet som er avhengige av bil. Det er uansett ei interessekonflikt uansett mellom folk som køyrer bil og ein vellukka klimapolitikk, seier Riekels.

politikk@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
SPRIK: Ap kritiserer Sp for ikkje å binde seg til raudgrønt samarbeid. Men partiet har tydd til dei borgarlege i ein tredel av kommunane der dei har ordførar.
Mandag 25. mars 2019
KALD SKULDER: Aps Kjersti Stenseng og Fagforbundets Mette Nord vil ha raudgrøn samarbeidsvilje i haustens lokalval, men møter ei kald skulder frå Sp.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Mandag 11. mars 2019
EUROPA: Venstre vil bruke kommunevalget til å hylle EØS. Partiet varsler valgkamp mot Senterpartiet og andre som sår tvil om avtalen.
Fredag 8. mars 2019
ELLERS TAKK: Det var ikke noe bygdeopprør i Venstre da Granavolden-plattformen ble vedtatt i januar. Tvert imot stemte et verdiliberalt mindretall nei til plattformen.
Tirsdag 5. mars 2019
SPRIK: AUF og klimapolitikarar gjer seg klare til kamp mot leite­refusjonsordninga på Aps landsmøte. Industrien for­tvilar.