Mandag 17. desember 2018
UÅR: Tørkesommaren tok hardt på Buskerud og dei andre fylka i Sør-Noreg. 56 prosent av de spurde i Agenda-undersøkinga uroar seg mest for klimaendringane.FOTO: Maria Gossé
Nordmenn er uroa for klimaendringar, svekka velferdsstat og økonomisk ulikskap:
Dette fryktar folk flest
FRAMTIDSFRYKT: Nordmenn flest uroar seg mest for klimaendringar og svekka velferdsstat, ifølge eit notat frå tankesmia Agenda.

framtid

Tankesmia Agenda – som er finansiert av LO og Trond Mohn – har spurt folk om å peike ut kva utviklingstrekk dei er mest engstelege for at vil gjelde i det norske samfunnet i år 2100, og samla resultata i eit notat.

Her kjem klimaendringar, svekka velferdsstat og økonomisk ulikskap på høvesvis første, andre og tredje plass. På fjerde plass kjem «svekka demokrati», og deretter kjem kategoriane «terror eller stor fare for terror» og «svekka internasjonalt samarbeid».

Undersøkinga blant 1088 personar er gjort av Ipsos på oppdrag frå Agenda og er presentert i notatet «Slik blir framtida – og slik må politikken møte den».

Den er skriven av Hannah Gitmark og Sigrun Aasland i Agenda i samarbeid med LO stat.

Fakta

Framtid

• Notatet «Slik blir framtida – og slik må politikken møte den», er skrive av Hannah Gitmark og Sigrun Aasland i Agenda i samarbeid med LO Stat.

• Notatet skisser ulike framtidsscenario. Tankesmia har spurt tolv forskarar og samfunnstoppar kva dei tenkjer om framtida. Blant dei spurde er LO-leiar Hans-Christian Gabrielsen og tidlegare NHO-sjef Kristin Skogen Lund. I tillegg baserer notatet seg på ei spørjeundersøking blant 1088 personar gjort av Ipsos på oppdrag for Agenda.

Størst terrorfrykt i nord

Agenda peikar på viktige skilnader i svar fordelt på alder, geografi, utdanningsnivå og inntekt:

Frykta for terror blir lågare med utdanningsnivå og inntekt, medan frykta for dei andre utviklingsstrekka stig med utdanningsnivå og inntekt.

Dei eldre i undersøkinga reddare for svekka velferdsstat og svekka demokrati enn dei yngre.

Terrorfrykta er størst blant folk i Nord-Norge. Folk som bur i Oslo, er meir uroa for klimaendringar enn folk elles i landet.

Gjev politikarane ansvaret

Undersøkinga viser at folk i stor grad held nasjonale og internasjonale politikarar ansvarlege for utviklinga dei fryktar vil kome. Tankesmia har spurt folk kva som er årsaka til at dei fryktar at akkurat desse utviklingstrekka vil påverke samfunnet i 2100.

Resultatet slår fast at når det kjem til svekka velferdsstat, økonomisk ulikskap og svekka demokrati, plasserer folk tydeleg ansvaret hos nasjonale politikarar. Åtte av ti meiner auka økonomisk ulikskap vil kome som resultat av at politikarane gjer for lite for å stogge utviklinga.

Ansvaret for å hindre klimaendringar og svekka internasjonalt samarbeid blir først og fremst plassert hos internasjonale samarbeidsorgan. Seks av ti meiner det er bruk for betre internasjonale samarbeidsorgan for å motverke internasjonal ustabilitet.

Agenda-leiar Trygve Svensson syns det er positivt at folk har tru på at det vil fungere å ta politisk grep for å løyse framtidas utfordringar.

– Det vitnar om framtidstru, seier han på telefon til Klassekampen.

– Viser dette at folk framleis har tillit til politikarar?

– Det viser i alle fall at dei har tillit til at politikken kan fungere, seier han.

– I valkampen i 2017 synte ei undersøking at innvandring var veljarane sin viktigaste sak. Kvifor har de ikkje spurt folk om dei er uroa for innvandring i framtida?

– Når vi stilte opne spørsmål om framtida, nemnde folk innvandring som nummer fem på kva dei trudde ville prege Noreg i 2100. Klima og velferd var på topp. Men vi jobbar også mykje med innvandring- og integrering i Agenda. Lukkast vi ikkje her, vil det gå på kostnad av velferdsstaten, seier Svensson.

For å bøte på folks uro for velferdsstaten, trur Svensson det må velferdsreformer til. Han foreslår skulemat som ei slik reform.

– Det vil kunne bygge både velferdsstat og fellesskapskjensle dersom det blir gjennomført.

Interessekonfliktar

I året som kjem trur Svensson at omgrepet «just transition» – grønt skifte på ein rettferdig måte – blir viktig. Omgrepet vart først brukt av urfolk og seinare adoptert av fagrørsla, og viser til behovet for å sikre arbeidsplassar og økonomisk fordeling i arbeidet med å ta samfunnet gjennom det grøne skiftet.

Svensson seier Frankrike, der Dei gule vestane no protesterer mot låge løner og klimakutt som råkar usosialt – som auka drivstoffavgifter – kan tene som eit eksempel.

Samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekels, trur nokon uansett vil måtte tape på det grøne skiftet.

– Det openbert bra at klimatiltak har legitimitet blant folk, men det viktigaste for klimaet er at dei faktisk fungerer. Folk som til dømes jobbar i kolindustrien vil kome til å tape uansett, seier han til Klassekampen.

Klimapolitikk byr på interessekonfliktar, peikar han på.

– Dei gule vestane består mellom andre av folk frå distriktet som er avhengige av bil. Det er uansett ei interessekonflikt uansett mellom folk som køyrer bil og ein vellukka klimapolitikk, seier Riekels.

politikk@klassekampen.no

Fredag 19. juli 2019
KRAV: Frp mener innvandringsforskningen er «ensidig og politisert». Nå vil de stille krav om meningsmangfold i forskningen. – Farlig, svarer Ap.
Torsdag 18. juli 2019
TVANG: FpU ber regjeringen lovpålegge kommunene å konkurranseutsette sykehjem og hjemmetjenester. Forslaget slaktes av forsker.
Fredag 12. juli 2019
COMEBACK KID: Per Sandberg advarer mot «nasjonalistiske krefter» i Frp og hinter om politisk comeback i et annet parti til valget i 2021.
Onsdag 10. juli 2019
DØMT: Byrådet i Oslo har som mål å få flest mulig i fast stilling. Nå er kommunen dømt to ganger i retten etter å ha nektet en barnehageansatt fra et bemanningsbyrå fast jobb.
Tirsdag 9. juli 2019
VARSLER: Ap ­bekrefter at det i 2019 har kommet nye varsler om seksuell trakassering, men nekter å oppgi antallet. Også Rødt, Sp, MDG, Frp og KrF har fått ulike typer varsler i år.
Mandag 8. juli 2019
SER TIL VENSTRE: MDG kaller seg blokkuavhengig, men er negative til høyresamarbeid i de fem største byene etter valget.
Fredag 5. juli 2019
TAR DET MED RO: Stikk i strid med ­regjeringens egen politikk blir norsk økonomi mer avhengig av oljeeksport. Regjeringen er ikke bekymret.
Torsdag 4. juli 2019
USOSIALT: Representantskapet i Fellesforbundet mener dagens bompengepolitikk har gått for langt. Flere avdelinger har sendt inn bompengekritiske forslag til landsmøtet.
Lørdag 29. juni 2019
VALGKAMP: Partier med dårlig oppslutning må gå i seg selv, mener AUF-leder Ina Libak.
Fredag 28. juni 2019
EØS: Fagforbundet kommer trolig ikke til å stå i veien for Fellesforbundets krav om å be staten om å finne alternativer til EØS.