Lørdag 15. desember 2018
OPPTUR: Venstresida i USA mener protestene i Frankrike viser hvorfor klimapolitikk må være sosialt rettferdig. Nå vil de skape millioner av jobber med en ny, grønn industriplan. FOTO: RICK LOOMIS, GETTY IMAGES/AFP
Nye venstrepolitikere og aktivister bidrar til å revolusjonere amerikansk klimadebatt:
Grønn drøm vinner støtte
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?

USA

Se for deg en storstilt stats­ledet industriplan som gjennom et oppgjør med den ­fossile energiindustrien – og massive investeringer i fornybar energi – skal redde planeten fra klimaundergang og skape millioner av jobber og sosial rettferdighet. Se for deg at dette skal skje i USA, landet som styres av klimafornektere og folk som vasser i penger fra olje, kull og gass.

Det virker fjernt. Og alle slike ambisjoner har i årevis vært langt unna den amerikanske politiske samtalen og medienes oppmerksomhet.

Men USA er i endring, og etter at venstreorienterte grasrotpolitikere vant valg i 2018, vinner industri- og klimaplanen «Green New Deal» nå bred mediedekning og stadig større politisk støtte i Washington, D.C.

– Jeg er overrasket selv, men klimasamtalen i USA er virkelig i ferd med å revolusjoneres, sier Kate Aronoff til Klassekampen.

Fakta

Grønn drøm i USA:

• Den nye Demokrat-kongresskvinnen Alexandria Ocasio-Cortez har sammen med klimabevegelsen de siste ukene vunnet økt støtte for sin industri- og klimaplan «Green New Deal».

• Planen skal være en moderne versjon av Franklin D. Roosevelts industriplan fra 1930-tallet, The New Deal.

• Målet er å sørge for at 100 prosent av USAs energiforbruk kommer fra fornybar energi innen 2035.

• Planen skal konkretiseres av Kongress-komiteen innen 2020, og implementeres innen 2035.

• Planen skal skape millioner av jobber og utarbeides med fagforeninger i sentrale roller.

2035 er målet

Hun er sentral i klimadekninga til det amerikanske mediehuset The Intercept, og er i Oslo på vei hjem fra det internasjonale klimatoppmøtet i Polen.

Mens forhandlingene der er preget av pessimisme, finner Aronoff et lite håp i det som skjer i hjemlandet. Etter valget i november så Aronoff for seg at en klimasamtale i Demokratene ville begrense seg til markedsorienterte løsninger som karbonskatt.

De siste ukene har istedet klimamål om at 100 prosent av USAs energiforbruk skal komme fra fornybare kilder innen 2035 vunnet støtte fra 30 folkevalgte i Representantenes hus og fire i Senatet.

– Støtten denne industriplanen nå får var utenkelig for bare noen uker siden, sier Aronoff.

Følg med, Europa

Men den siste tida har den ferske valgvinneren Alexandria Ocasio-Cortez, medlem av Democratic Socialists of America, sammen med andre nye venstrepolitikere og den ungdomsledede klimabevegelsen Sunrise Movement, ført en intens kampanje for sin ambisiøse plan.

Denne uka har rundt 140 demonstranter har blitt arrestert i klimaprotester i Kongressen.

Første ledd i planen de kjemper for er å få Demokrat-leder Nancy Pelosi til å bruke sin nyvunne politiske makt i Washington, D.C. til å nedsette en spesialkomité av folkevalgte, akademikere og representanter for privat sektor og sivilsamfunnet.

Innen 2020 skal deretter komiteen ferdigstille en plan som innen 2035 skal gjøre USA til en «ubestridt» klimaleder og eksportør av grønn teknologi.

– Europa bør følge med på dette fordi USA, verdens største forurenser, har makt til å sende sterke markedssignaler og kan inspirere resten av verden, sier Aronoff.

Fransk lærepenge

Planen bygger på forståelse for at den fossile energiindustriens næringsmodell er uforenlig med en planet det skal gå an å leve på.

Politikere som tar imot donasjoner fra kull, olje og gass-selskaper kan ikke få sitte i komiteen.

Venstresida i USA viser samtidig til protestene mot Emmanuel Macron i Frankrike som bevis på hvordan klimapolitikk er nødt til å bygges på sosial rettferdighet for å vinne støtte.

Et av de sentrale punktene i planen er at fagforeninger vil være avgjørende i planlegging og implementering.

Tilhengere trekker også linjer til Franklin D. Roosevelts «Arsenal of Democracy»-tale – der konkrete produksjonsmål først ble avfeid, men deretter førte fram til USAs industrielle storhet i etterkrigstida.

Sanders-støtte

Nå stiger håpet om at klimaplanen blir en avgjørende brikke i amerikansk politikk i årene som kommer, ikke minst i kampen om bli Demokraten som skal forsøke å kaste Donald Trump ut av Det hvite hus i 2020.

Der ønsker venstresida at en «Green New Deal» skal bli det «Make America Great Again» eller «Build That Wall» har vært for Donald Trump.

Strategien er ifølge magasinet GQ «å ha en spesifikk, substansiell og empirisk støttet forslag som Demokrat-kandidater kan drive kampanje med i 2020».

Dette skal rette opp det mange ser som et av Demokratenes største problemer: Fraværet av et tydelig, konkret og inspirerende budskap.

Ifølge klimabevegelsen Sunrise Movement vil «alle senatorer eller andre politikere som vil ha stemmene til unge folk i 2020 være nødt til å støtte en Grønn New Deal som vil endre økonomien vår og skape millioner av nye jobber mens vi stanser klimaendringene».

Justice Democrats, valgkampgruppa som fikk Ocasio-Cortez og andre grasrotpolitikere valgt i 2020, vil gjøre en «Green new deal» til en «lakmustest for alle Demokrater».

Vermont-senator Bernie Sanders er blant klimaplanens støttespillere. Også aktuelle kandidater som senatorene Cory Booker og Kamala Harris skal ifølge nyhetsbyrået AP vurdere å gi sin støtte til planen.

Vil møte tyngre motstand

Republikanerne, som ledes av klimafornektere og olje- og gassindustrien, kaller på sin side planen «et galt, dyrt rot».

Leder for miljøorganisasjonen GreenForAll, Michelle Romero, mener høyresidas medier kjører «en koordinert kampanje for å framstille Ocasio-Cortez som en ‘dum radikaler’».

«Men slike forsøk vil slå tilbake på dem. Hun driver nå kampanje for den smarteste, mest praktiske ideen i amerikansk politikk for å adressere to umiddelbare problemer: Klimaendringer og fattigdom», skriver Romero i en kronikk sammen med mediepersonligheten Van Jones.

Kate Aronoff understreker samtidig at både Ocasio-Cortez og en grønn new deal vil komme til å møte langt sterkere og pengetung motstand dersom den rykker enda nærmere realisering. I delstatene Washington og Colorado pumpet den fossile energiindustrien i årets mellomvalg inn titalls millioner dollar og veltet to lovforslag som ville innføre strengere reguleringer. Også en lang rekke Demokrater står på donasjonslista til kull, olje og gass-selskaper.

– Men foreløpig virker det som om mange av Ocasio-Cortez sine motstandere sliter med å finne ut hvordan de skal stanse henne, sier Aronoff.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 20. august 2019
PROTESTER: Frykten for Hongkongs politiske framtid har ikke sluppet taket.
Mandag 19. august 2019
ANGREP: Den islamske staten (IS) sier at de sto bak angrepet i Kabul lørdag. Afghanistankomiteen ser terroren som et forsøk på å svekke fredsforhandlingene.
Lørdag 17. august 2019
TRØBBEL: Varslene om en ny global økonomisk nedgangstid vokser i styrke. Hvem kan sko seg på en ny krise?
Fredag 16. august 2019
STOR DRØM: Økonomer i Matteo Salvinis fremadstormende Lega-parti vil føre Italia ut av euroen.
Torsdag 15. august 2019
SVARER: Kilder i Forsvaret mener Russland tidligere har svart på amerikanske øvelser i nord, men finner ingen enkel forklaring på den russiske militærøvelsen som pågår nå.
Onsdag 14. august 2019
PERVERST: Mindreårige jenter og maktmenn på privatjeten «The Lolita Express». Historien om Jeffrey Epstein er historien om de rike og mektiges grenseløse verden.
Tirsdag 13. august 2019
MISOGYNI: Kvinnehat er en sentral ingrediens i høyreekstremisters aktivitet både på nett og i det virkelige liv, bekrefter eksperter.
Mandag 12. august 2019
HAT: Høyreekstreme terrorangrep sprer seg, støttet av en hatsk internettkultur. Ekstremismeforskere tror sensur kan dempe trenden, i alle fall på kort sikt.
Lørdag 10. august 2019
MOTSTAND: Fleire tusen demonstrantar er arresterte før det kommande lokalvalet i Moskva. Det er varsla nye demonstrasjonar i dag.
Fredag 9. august 2019
FRAMTID: Dersom ikke ulikhetene og konfliktnivået i verden går ned, vil klimaendringene bli mye verre å leve med. Det melder FNs klimapanel i sin siste rapport.