Lørdag 15. desember 2018
VANSKELEG: Fagforbundets leiar Mette Nord synst det er vanskeleg å løfta fram EØS-avtalens betydning for markedsadgang, næringsliv og arbeidsplasser når det stadig kjem negative saker knytt til EØS-avtalen.
Fagforbundets Mette Nord skuldar regjeringa og NHO for å setta EØS-avtalen på spel:
Gir ikkje EØS-garantiar
ÅTVARAR: Mette Nord seier ho ikkje veit kor LO landar i EØS-spørsmålet i 2021, og vil sjølv ikkje garantera for avtalen.

EØS

– Det er regjeringa og NHOs politikk som er årsaka til bekymringa som slår inn i LOs tillitsmannsapparat, seier Mette Nord, leiar for LO-giganten Fagforbundet.

Ho har sagt lite om EØS-debatten som har gått i LO i haust, men tok i ein tale til Fagforbundets landsstyre torsdag eit kraftig oppgjer med regjeringa og arbeidsgivarorganisasjonane.

Ho peikte særleg på næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), NHO og Virke.

«Isaksen og Høyre skyver EØS foran seg i sin privatiseringsiver», sa ho. «Når vil regjeringen slutte å skylde på EØS når de privatiserer og ta ansvar selv?»

Til Klassekampen seier Nord at ho forstår uroa i LOs tillitsmannsapparat.

– Eg forstår at motstanden mot avtalen veks, seier ho.

Fakta

EØS-debatt i LO:

• Fellesforbundets største avdeling snudde frå ja til nei til EØS-avtalen i haust. Det kan vippa Fellesforbundet over blant nei-forbunda neste haust.

• LO-leiar Hans Christian Gabrielsen har skulda NHO og regjeringa for å bidra til at EØS-motstanden i LO veks. Det same gjer Mette Nord i dag.

Kan ikkje garantera

– Viss Fellesforbundet skifter side neste haust, frå ja til nei, kan du då garantera at Fagforbundet blir EØS-avtalens sterke beskyttar i LO?

– Eg kan ikkje garantera noko, men eg må åtvara både regjering, storting og NHO om at no er nok nok. Dei må visa at dei bryr seg om den norske modellen. Dei set EØS-avtalen i spel. Det er deira ansvar.

– Kan LO komma til å snu i 2021?

– Det avheng av korleis ein no bruker eller misbruker EØS-avtalen. Det er regjeringa, Stortinget og arbeidsgivarane som ikkje respekterer avtalar og dommar avsett i Høgsterett. Den motstanden som me no ser, den får næring, seier Nord.

Fryktar ny trend

EØS-avtalen har blitt brukt særleg mot arbeidstakarar i privat sektor. Fagforbundet fryktar NHO og arbeidsgivarane i større grad skal bruka EØS-avtalen mot arbeidstakarane i offentleg sektor. Nord peikar på Hjelmengutvalets forslag for å styrka konkurransen mellom offentlege og private aktørar som konkurrerer i same marknad. Bakgrunnen for at regjeringa sette ned Hjelmengutvalet var ei sak frå Esa, EØS-avtalens overvakingsorgan. «Bak står NHO og heier og krysser fingrene for et større marked og flere konkurranseutsatte offentlige tjenester. Nok en gang har vi et eksempel på at NHO utfordrer oppslutninga om EØS-avtalen i fagbevegelsen. Denne gongen dreier det seg dessuten om offentlig velferd», sa Nord til landsstyret.

Eit anna døme er ei forskriftsendring regjeringa ønsker for å reservera offentlege kontraktar om helse- og sosialtenester til ideelle aktørar. Og her gir Nord regjeringa skryt, men åtvarar NHO:

– Her viser regjeringa at det er handlingsrom. Eg håpar dei gjennomfører det og ikkje lyttar til NHOs høyringsuttale, som brukar EØS-avtalen for å forsøka å få dei til å ikkje gjennomføra dette.

– Dei må vera litt kloke

Det var eit vedtak i den største avdelinga i Fellesforbundet sette fyr på EØS-debatten i LO i haust. Tillitsvalde som lenge har stått fram som dei fremste forsvararane av EØS-avtalen, gjekk frå ja til nei. Dropen som fekk begeret til å renna over, var eit vedtak i Den statlege tariffnemnda om allmenngjering av betaling for reise, kost og losji, der det blei gjort unntak for betaling til og frå heimland. Dette er eit betent spørsmål som har vore heilt til Høgsterett, der Fellesforbundet vann. Dermed tok NHO saka til overvakingsorganet Esa som meinte at norsk praksis var ulovleg. Dette er blant sakene som Nord meiner gir EØS-motstanden næring.

– Det ligg ei moglegheit for å gå til Esa også når ein er ueinig i ein Høgsteretts-dom. Har ikkje NHO rett til å bruka denne moglegheita?

– Det er ei moglegheit, men ikkje plikt. Dei må vera litt kloke. Ved å køyra den strategien, tar dei risikoen på å setta heile EØS-avtalen i spel, seier Nord.

– Bør det overraska at høgresida vil driva høgrepolitikk?

– Nei. Men dei brukar EØS-avtalen som vikarierande motiv. Dei misbruker avtalen som skal gi Norge tilgang til Europa.

annekarih@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje.
Torsdag 21. mars 2019
UTRO: Senterpartiet er rødgrønne nasjonalt, men hopper gjerne i høyet med høyresida lokalt. Nå vil Fagforbundet ha slutt på lokale flørter med de blå.
Onsdag 20. mars 2019
OPPVASK: Mattilsynets ledelse har satt en veterinær og en regiondirektør på plass etter beskyldninger om rolleblanding fra oppdretternes forening Sjømat Norge.
Tirsdag 19. mars 2019
SKATT: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å se på skattesystemet for å motvirke økt ulikhet. Hun sier fordelingseffekten av grønne skatter er «pervers».
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Fredag 15. mars 2019
POLITISK: PR-byråene Geelmuyden Kiese, Kruse Larsen, Rud Pedersen og First House har lokalpolitikere fra Høyre, Ap, KrF og Venstre i staben.
Torsdag 14. mars 2019
SKEPTISK: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener PR-bransjen bidrar til å skape en «profesjonalisert ­meningsindustri».
Onsdag 13. mars 2019
SLUTT PÅ NSB: Norsk lokomotiv­manns­forbund sier NSB i praksis har blitt et ­bemanningsselskap. De forstår at ­Norges Statsbaner er et misvisende navn på et ­selskap som verken skal eie skinner eller tog.
Tirsdag 12. mars 2019
OPPGJER: Lønnsoppgjeret er i gang. Dette forventar kokken, helsefag­arbeidaren, ingeniøren, læraren, reinhaldaren, barnevernspedagogen og industrimekanikaren.