Lørdag 15. desember 2018
HYGGELIG: På Grønland Basar i Oslo sentrum møter Klassekampen reiseleder Thor Sæther, som skal kjøpe julekort. At det også er mulig å kjøpe bøker på nett, har han knapt tenkt over, sier han. – Det er så koselig å gå i bokhandelen og titte på bøker, bla i dem og bli inspirert. Det er mye morsommere enn å gå inn på en nettside, sier han.
Nesten ni av ti prosent av de skjønnlitterære bøkene som ble solgt i fjor, ble kjøpt i en fysisk bokhandel.
Lojale mot bokhandelen
Mens netthandel på bøker har tatt av i Sverige, foretrekker nordmenn fremdeles å handle bøker over disk.

bøker

– Vi hadde nok trodd at netthandelen på bok skulle utvikle seg raskere enn den har gjort. For fem-seks år siden så vi for oss at det ville ha skjedd mer med nordmenns handlemønster, sier Lars-Ove Hammer på telefon fra Volda.

Han er daglig leder i Haugenbok.no, den tidligere familiebokhandelen på Sunnmøre som ble en av de aller første i Norden til å ta i bruk internett som salgskanal i 1997.

I dag driver Haugen utelukkende som nettbokhandel, og forlagshuset Vigmostad & Bjørke har overtatt eierskapet.

I disse dagene er det hektisk aktivitet i nettbokhandelen. Blant bøkene som sendes ut er åpenbart mange av dem tenkt som gaver, forteller Hammer.

Men mens Lars Mytting, Maja Lunde og resten av julas innbundne bestselgere forlater lagerbygningen i Volda i høyt tempo i postsendinger til hele landet, så velger de fleste av oss likevel å oppsøke en fysisk bokhandel når vi kjøper bøker.

Det framkommer tydelig i Kulturrådets rapport «Kunst i tall», utarbeidet av Rambøll, som nylig ble lagt fram.

Fakta

Bokbransjen og Amazon:

• I vår kom nyheten om at Amazon forberedte en offensiv mot det nordiske markedet. Lanseringen skulle skje i Stockholm i tide til Black Friday.

• Torsdag skrev Klassekampen at en nordisk lansering likevel ikke står for døra. I stedet åpnet Amazon et nytt datasenter i Sverige denne uka.

• Amazon er i dag verdens største butikk og selger en halv milliard ulike varer.

Foretrekker papir

Totalt handles 58 prosent av bøkene fra fysiske utsalgssteder. Men inkludert i dette tallet er lydbøker, ebøker og andre digitale bokprodukter som de siste årene har skutt kraftig fart gjennom tjenester som Storytel og Fabel.

Bryter man tallene ned i ulike bokgrupper, blir det klart at nordmenn i all hovedsak fremdeles foretrekker å handle fysiske bøker over disk.

88 prosent av skjønnlitteraturen vi kjøpte i innbunden form i fjor ble kjøpt over disk i en fysisk bokhandel.

75 prosent av sakprosaen i bokform ble kjøpt i fysisk bokhandel.

Hele 95 prosent av billigbøkene nordmenn kjøpte, ble handlet i fysisk bokhandel.

• Når det gjelder skolebøker, er det derimot nett som gjelder. Bare 15 prosent av skolebøkene ble kjøpt i fysisk bokhandel, resten ble handlet inn på nett.

Fastprisen spiller inn

Helt siden Amazon-sjef Jeff Bezos gjorde sitt første, nordiske framstøt i 1999, har bokbransjen ventet på den amerikanske giganten Amazons inntog i Skandinavia. Denne høsten har ryktene nok en gang svirret om at en svensk lansering er på vei. Men som Klassekampen skrev torsdag, er planene igjen trolig lagt på is.

I Bokhandlerforeningen er de forberedt på at de vil kunne møte større konkurranse fra nett i nær framtid, sier administrerende direktør Trine Stensen.

– Men det at den fysiske bokhandelen står så sterkt, tror jeg handler om at folk har et sterkt forhold til bokhandelen sin. Rundt om i landet er bokhandlerne noe mer enn bare et sted som selger bøker – de er også små kulturhus, der det arrangeres forfatterbesøk og bokbad, sier Stensen.

Nordmenn er langt mer lojale mot den fysiske bokhandelen enn svenskene. I det svenske markedet har store nettbokhandlere som Adlibris og Bokus fått kraftig grep om markedet, og der handles halvparten av alle bøker som selges på nett. Størst er Adlibris, som solgte bøker for 1,8 milliarder svenske kroner i 2017.

Forskjellen mellom nordmennene og svenskene har åpenbart med litteraturpolitikk å gjøre, påpeker Stensen. Den norske fastprisen sikrer for eksempel at nye bøker ikke kan selges billigere på nett.

– Det var da Sverige droppet fastprisen på 1970-tallet, at bokhandlerdøden begynte. I Sverige er det også én dominerende aktør på nett. Jeg tror derfor de litteraturpolitiske virkemidlene er det viktigste for å sikre god konkurranse mellom flere aktører, sier Stensen.

– Når tror du Amazon dukker opp i det norske bokmarkedet?

– Ja, den som visste det. Det er helt umulig å svare på.

Venter på Amazon

Da Amazon begynte å vokse seg store på slutten av 1990-tallet, var bokbransjeveteranen Ivar Tronsmo overbevist om at store endringer sto for døra.

Selv sto han bak oppstarten av nettbokhandelen mao.no, som Bokklubbene investerte tungt i 2001. Målet var å bygge opp en tung nok nasjonal aktør som var rigget til å møte konkurranse fra Amazon.

I dag mener Tronsmo å se hvorfor det gikk dårlig.

– På kapitalistskolen jeg gikk på i Sveits lærte vi at man ikke kan starte e-handel i en allerede etablert bedrift. Det tenker jeg de hadde rett i. Det var ikke lett å drive mao.no med de eierne vi hadde. De ville jo ikke at jeg skulle konkurrere med bokklubbene, heller ikke på pris. Når du må ta samme pris i nettbutikken som de tar på Karl Johan, er det vanskelig, sier Tronsmo.

17 år etter er fremdeles det norske bokmarkedet i stor grad orientert rundt fysiske utsalg.

– Egentlig er jeg litt imponert over det norske bokmarkedet som har greid å holde på papiret så lenge. Men det kan ikke vare til evig tid, sier Tronsmo.

– Hvordan vil en eventuell norsk etablering av Amazon påvirke bokmarkedet, tenker du?

– Jeg vil tro at bøker egentlig ikke vil være det avgjørende for dem om de etablerer seg i Skandinavia. Men når de først starter, tar de helt sikkert med seg bøkene. Da vil de ganske sikkert overta tjue prosent av hele markedet i ett eneste jafs.

astridm@klassekampen.no

Mandag 24. juni 2019
Norsk Presseforbund frykter at dokumentarserier som «Helene sjekker inn» blir tilnærmet umulig å lage dersom Helsedepartementets forslag til ny veileder for filming på sykehus blir vedtatt.
Lørdag 22. juni 2019
Det er ikke Nasjonalmuseets oppgave å bygge opp en privat kunstsamling, sier Aros-direktør Erling Høyersten. Han kaller avtalen med Fredriksen-søstrene «betenkelig».
Fredag 21. juni 2019
Mens nyhetsreportere var opptatt av selve hendelses­forløpet, ga kulturjournalistikken et mer fortolkende og nyansert perspektiv på Paris-terroren i 2015, viser svensk rapport.
Torsdag 20. juni 2019
NFFO-leder Arne Vestbø mener det er greit at forfattere forhandler fram høyere royalty på egne vegne. – Selvskudd fra foreningen, hevder sakprosaforfatter.
Onsdag 19. juni 2019
Unni Lindell fikk romanroyalty da hun ga ut sak­prosabok hos Aschehoug. Forlaget avviser at forfatteren har fått en spesialavtale.
Tirsdag 18. juni 2019
Resett har fått kritikk fra Høyre-topper for å slippe til hatefulle ytringer. Men ifølge en ny undersøkelse har velgerne på høyresida stor tillit til det islam­kritiske nettstedet.
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.