Fredag 14. desember 2018
IKKE SJØDYKTIG: Da statsminister Erna Solberg besøkte «Hestmanden» i 2015, omtalte hun skipet som «et verdig minnesmerke over krigsseilerne». Nå kan regjeringen sørge for at skipet blir ufrivillig landfast. FOTO: PETTER EMIL WIKØREN, 8VG/NTB SCANPIX
Staten har brukt 160 millioner kroner på «Hestmanden» som nasjonalt minnesmerke for krigsseilerne:
Setter krigsseilere på land
Undersak

Jon Michelets datter er skuffet

Jon Michelets datter Tania Michelet ber Stortinget om å komme «Hestmanden» til unnsetning.

Med sin seksbinds romanserie om krigsseilerne bidro forfatter og tidligere Klassekampen-redaktør Jon Michelet til økt forståelse for krigsseilernes personlige oppofrelser og betydning for å få slutt på andre verdenskrig. Helt til det siste, før han døde i april i år, var Michelet opptatt av at minnestedene etter krigsseilerne måtte tas vare på, forteller hans datter, forfatteren Tania Michelet.

– Det var viktig for ham at «Hestmanden» ble bevart og satt i stand som et minnesmerke og museum som kunne seile langs kysten og formidle krigsseilernes historie. Langt viktigere enn et fysisk monument eller en bauta, sier Michelet.

I 2015 var Jon Michelet om bord på «Hestmanden» for å lansere den fjerde boka i «Sjøens helt»-serien, «Blodige strender». Helt fram til han døde i april i år, sørget han for å gi døtrene sine detaljerte instruksjoner om hva som gjensto av arbeid på de ulike minnesmerkene over krigsseilerne.

– Jeg har hatt en rar følelse av at han drillet disse tingene inn i oss fordi han ville at vi skulle følge opp arbeidet hans med disse minnesmerkene, sier Tania Michelet.

Hun har nå engasjert seg for å få Stortinget til å bevilge nok penger til «Hestmanden». I et brev til kulturpolitikerne på Stortinget ber hun om økte midler. Av svarene hun har fått, er det lite tegn til at politikerne vil snu.

– Det virker på meg som det er få av stortingspolitikerne som har særlig innsikt i museets betydning, sier Michelet.

John Olsen
Frida Blomgren
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.

MUSEUM

Blant sjømenn fikk «Hestmanden» tilnavnet «det heldige skipet», som det eneste av 1100 norske handelsskip som deltok i to verdenskriger og kom uskadd fra det.

Men nå ser det ut til at hellet har tatt slutt. Vest-Agder-museet i Kristiansand, som har ansvaret for driften av «Hestmanden», har ikke fått innvilget sin søknad om 4,7 millioner krone i økt driftsstøtte fra Kulturdepartementet.

Dermed vil skipet bli liggende til kai neste år, bekrefter museumsdirektør John Olsen.

– Her har staten bevilget nærmere 160 millioner kroner for å få skipet til å seile for egen maskin og besøke steder langs hele kysten med utstillinger om norsk skipsfart og krigsseilerne. Og så mangler det knappe 4,7 millioner kroner for å få det til, sier Olsen.

Utstillingene om bord er kommet på plass, og den gamle dampskipskjelen er gjort i stand. Men fortsatt mangler det penger til lovpålagte skipssertifikater og til drift.

– Slike sertifikater er kostbare, og uten disse midlene fra Kulturdepartementet kan vi verken seile eller drive med nødvendig vedlikehold, sier Olsen.

Fakta

D/S «Hestmanden»:

• Dampdrevet lasteskip, bygget ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbygger i Bergen i 1911.

• Gikk i kystgodsruten, før den blant annet ble satt inn i kullfarten mellom Norge og Storbritannia under første verdenskrig.

• Ved starten av andre verdenskrig ble skipet rekvirert av den norske marine og satt inn i britisk kystfart fra 1941.

• Ble forsøkt bombet av et tysk fly utenfor Swansea i 1941, men unnslapp på mirakuløst vis.

• Tidenes største fartøyvernprosjekt, med 160 millioner kroner i bevilgninger fra det offentlige.

Erna var på besøk

Heller ikke i fjor fikk museet innvilget sin søknad om 8,7 millioner kroner totalt til drift av «Hestmanden». Kultur­departementet gikk med på halvparten, fire millioner kroner. Årets avslag ligger fast, svarer statssekretær Frida Blomgren (V).

– Det er en hard kamp om kulturkronene i budsjettet for neste år, sier Blomgren.

– Vest-Agder museum fikk 4 millioner kroner i økning på årets budsjett for å kunne prioritere vedlikehold og drift til «Hestmanden». Målet må være at skipet skal fungere som omreisende museum, og jeg er sikker på at museet kommer tilbake til dette i sin budsjettsøknad for 2020.

Også statsminister Erna Solberg har engasjert seg for at «Hestmanden» skal bli et fullt ut sjødyktig museum. Under kommunevalgkampen i 2015 valgte Solberg å legge fram regjeringens sysselsettingspakke for Sørlandet om bord på «Hestmanden». 15 millioner kroner ble øremerket restaureringen.

«Som selvgående skip vil Hestmanden bli et verdig minnesmerke over krigsseilerne», sa statsministeren ifølge Bladet Vesterålen.

– En gammel dame

Uten tilstrekkelig med driftsmidler til å betale for lønnsutgifter og løpende vedlikehold, vil skipet bli liggende landfast ved Bredalsholmen i Kristiansand, fortviler Harald Fauskanger Andersen.

Han er styreleder i stiftelsen som eier skipet «Hestmanden».

Fauskangers far var en av de 30.000 sjømennene som tjenestegjorde for Nortraships handelsflåte under andre verdenskrig. Rundt 3000 omkom.

– I år tok vi oss råd til noen tokt langs kysten. Seinest i november var skipet i Larvik under 100-årsmarkeringen av første verdenskrigs slutt. Men «Hestmanden» er en gammel dame som må passes på hele tida for ikke å forfalle, og til neste år må teak-dekkene og annet vedlikeholdsarbeid prioriteres, sier Fauskanger.

– Når staten har investert så mye penger for å få et seilende skip, blir det like dumt som å kjøpe en Mercedes og deretter si at man ikke har råd til dekkene.

I 2020 er det meningen at «Hestmanden» skal bidra til 75-årsjubileet for frigjøringen ved å seile fra Oslo til Kirkenes og besøke havner opp langs hele kysten.

Av gjen­levende krigsseilere er det svært få igjen, men skole­ungdom og krigsseilernes etterkommere har stort utbytte av et besøk på museet, mener museumsdirektør ­Olsen.

– Det er mange pårørende som sier at de har fått en helt ny innsikt og forståelse av de påkjenningene krigsseilerne ble utsatt for etter et besøk på «Hestmanden». Museet bidrar til økt respekt for innsatsen til krigsseilerne og betydningen de hadde for utfallet av krigen.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.