Torsdag 13. desember 2018
• Macron må bryte EUs budsjettregler • Tyskere vil at Frankrike straffes
Gir Italia drahjelp
PÅ GATA: Protestbevegelsen De gule vestene har presset fram innrømmelser fra president Emmanuel Macron. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.

EU

Den franske presienten Emmanuel Macrons økonomiske løfter til eget folk kan være for små til å stagge nye protester i Frankrike.

Men de er for store til å ikke bryte EUs budsjettregler, og nå tvinger de fram både tyske krav om EU-straff av Frankrike og nye anklager om forskjellsbehandling i unionen. Dessuten øker Macrons økonomiske løfter styrken til Italias høyreregjering i deres budsjettstrid med EU.

Fakta

Budsjettstrid i EU:

• EUs regelverk legger strenge begrensninger på medlemslandene offentlige utgifter.

• EU truer nå med å bøtelegge Italia dersom italienske myndigheter ikke følger unionens budsjettkrav.

• Før å stagge protester i Frankrike må president Emmanuel Macron bruke penger. Han kommer dermed til å bryte EU-regelen om at budsjettunderskuddet ikke kan overstige 3 prosent.

Bryter EUs budsjettregler

Etter fire uker med protester fra «de gule vestene» i Frankrike ble Macron mandag presset til å love en månedlig minstelønnsøking på 100 euro.

Løftene vil koste i underkant av 100 milliarder euro i året. Dermed vil Frankrikes budsjettunderskudd stige mot 3,5 prosent av landets. Det er godt over EUs budsjettregel på 3 prosent.

Samtidig truer EU med å bøtelegge den EU-kritiske høyreregjeringen i Italia – med Lega-leder Matteo Salvini i spissen – hvis ikke det gjeldsbelastede landet forplikter seg til et budsjettunderskudd på under 2 prosent.

Både Tyskland, Frankrike og andre EU-land har sluppet unna med å bryte EUs budsjettregler. For to år siden begrunnet EU-president Jean Claude Juncker franske regelbrudd med at «Frankrike er Frankrike».

De fleste analytikere tror det samme skjer nå. I EUs stormakt Tyskland roper mange nå på straff av Macron.

Clemens Fuest, leder for det tyske økonomiske forskningsinstituttet IFO, sier til Klassekampen at Frankrike må møte samme straffeprosedyre fra EU-kommisjonen som Italia.

– Ellers mister reglene siste rest av sin kredibilitet, og Italia kan med rette si at de behandles urettferdig, sier han.

På lederplass i den konservative avisa Die Welt slaktes Macron for «å ikke være en partner for euroen eller Europa», men en «risikofaktor».

Både Fuest og den italienske EU-analytikeren Thomas Fazi mener Salvini er i en «vinn-vinn-situasjon».

Enten sørger Macrons pengebruk for at EU gir etter i budsjettkonflikten med Italia, og da kan Matteo Salvini erklære «seier». Om ikke, kan Salvini peke på urettferdig forskjellsbehandling fra Brussel.

– Salvini kan da trappe opp sin anti-europeiske retorikk i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, sier Fazi.

Tidligere finansminister i Hellas, økonomen Yanis Varoufakis, kaller Macrons plan «Salvinis drøm som går i oppfyllelse».

Slakter EU-regler

Situasjonen svekker samtidig håp om Emmanuel Macron som den store EU-reformatoren.

«Macron skulle fronte pro-europeiske krefter, men tvinges nå til å selv utfordre EUs regler», sier den italienske professoren Giovanni Orsina til Bloomberg.

På Europas venstreside er mange glade for at EUs budsjettregler presses. Fazi mener reglene ikke er forenelige med nasjonale politikeres forsøk på å møte folks sosiale og økonomiske behov.

– Reglene ble laget for å sørge for kutt i offentlige utgifter og leder til en uunngåelig forvitring av offentlig velferd og sosiale tiltak, sier han.

Den franske professoren Dominique Meda er del av et nytt europeisk venstreopprop. I forrige uke sa hun til Klassekampen at Frankrike må «frigjøre» seg fra treprosentregelen i EU for å kunne gjøre nødvendige investeringer og få til et grønt skifte.

Splittet fransk folk

Macron håper hans løfter klarer å stagge en ny runde med protester. Mens enkelte demonstranter har tatt til orde for å trappe ned protestene, sier andre de vil fortsette.

Meningsmålinger viser at franskmennene er delt omtrent på midten om protestene bør fortsette eller ikke.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 17. juni 2019
ANSPENT: USA vil skape «internasjonal konsensus» etter tankskip-­angrepet utenfor Iran og støttes av Storbritannias regjering. Jeremy Corbyn stemples som «patetisk og antiamerikansk» for å advare mot krigshissing.
Fredag 14. juni 2019
TETT NETT: Faren til den fengslede svenske dataaktivisten Ola Bini mener USA og Ecuador konstruerer et fiktivt samarbeid mellom sønnen og Julian Assange.
Torsdag 13. juni 2019
UAVKLART: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren er gjenopptatt. –Uakseptabelt etter massakren, sier sudansk aktivist til Klassekampen.
Onsdag 12. juni 2019
BOMBE: Venstrepolitiker Lula da Silva lå an til å vinne presidentvalget i Brasil, men endte i fengsel – mens høyre­radikale Jair Bolsonaro vant. Nå avsløres det at etterforskningen som felte Lula, var politisert.
Tirsdag 11. juni 2019
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.
Lørdag 8. juni 2019
VOLD: Etiopias statsminister Abiy Ahmed kom i går til Sudan. Sudankjenner sier utfordringen er at begge sider i konflikten er splittet.
Fredag 7. juni 2019
OPPGJØR: De mindre partiene samler seg om mange av kravene til Mette Frederiksen. Men økonomisk politikk splitter den rødgrønne blokka.
Torsdag 6. juni 2019
MONOPOLKAMP: USAs kongress vil etterforske Facebook, Amazon, Apple og Google. – Riktig, viktig og på tide, sier NHH-professor Tor W. Andreassen.
Onsdag 5. juni 2019
VIKTIGST: For første gang har klimakrisa vært velgernes viktigste sak i Danmark. Klimaet kan være med på å avgjøre valget i dag, sier professor.
Tirsdag 4. juni 2019
STRIDSTEMA: Socialdemokratiet leder soleklart på målingene. Her er uenighetene partileder Mette Frederiksen må løse før hun kan bli Danmarks nye statsminister.