Torsdag 13. desember 2018
• Macron må bryte EUs budsjettregler • Tyskere vil at Frankrike straffes
Gir Italia drahjelp
PÅ GATA: Protestbevegelsen De gule vestene har presset fram innrømmelser fra president Emmanuel Macron. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.

EU

Den franske presienten Emmanuel Macrons økonomiske løfter til eget folk kan være for små til å stagge nye protester i Frankrike.

Men de er for store til å ikke bryte EUs budsjettregler, og nå tvinger de fram både tyske krav om EU-straff av Frankrike og nye anklager om forskjellsbehandling i unionen. Dessuten øker Macrons økonomiske løfter styrken til Italias høyreregjering i deres budsjettstrid med EU.

Fakta

Budsjettstrid i EU:

• EUs regelverk legger strenge begrensninger på medlemslandene offentlige utgifter.

• EU truer nå med å bøtelegge Italia dersom italienske myndigheter ikke følger unionens budsjettkrav.

• Før å stagge protester i Frankrike må president Emmanuel Macron bruke penger. Han kommer dermed til å bryte EU-regelen om at budsjettunderskuddet ikke kan overstige 3 prosent.

Bryter EUs budsjettregler

Etter fire uker med protester fra «de gule vestene» i Frankrike ble Macron mandag presset til å love en månedlig minstelønnsøking på 100 euro.

Løftene vil koste i underkant av 100 milliarder euro i året. Dermed vil Frankrikes budsjettunderskudd stige mot 3,5 prosent av landets. Det er godt over EUs budsjettregel på 3 prosent.

Samtidig truer EU med å bøtelegge den EU-kritiske høyreregjeringen i Italia – med Lega-leder Matteo Salvini i spissen – hvis ikke det gjeldsbelastede landet forplikter seg til et budsjettunderskudd på under 2 prosent.

Både Tyskland, Frankrike og andre EU-land har sluppet unna med å bryte EUs budsjettregler. For to år siden begrunnet EU-president Jean Claude Juncker franske regelbrudd med at «Frankrike er Frankrike».

De fleste analytikere tror det samme skjer nå. I EUs stormakt Tyskland roper mange nå på straff av Macron.

Clemens Fuest, leder for det tyske økonomiske forskningsinstituttet IFO, sier til Klassekampen at Frankrike må møte samme straffeprosedyre fra EU-kommisjonen som Italia.

– Ellers mister reglene siste rest av sin kredibilitet, og Italia kan med rette si at de behandles urettferdig, sier han.

På lederplass i den konservative avisa Die Welt slaktes Macron for «å ikke være en partner for euroen eller Europa», men en «risikofaktor».

Både Fuest og den italienske EU-analytikeren Thomas Fazi mener Salvini er i en «vinn-vinn-situasjon».

Enten sørger Macrons pengebruk for at EU gir etter i budsjettkonflikten med Italia, og da kan Matteo Salvini erklære «seier». Om ikke, kan Salvini peke på urettferdig forskjellsbehandling fra Brussel.

– Salvini kan da trappe opp sin anti-europeiske retorikk i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, sier Fazi.

Tidligere finansminister i Hellas, økonomen Yanis Varoufakis, kaller Macrons plan «Salvinis drøm som går i oppfyllelse».

Slakter EU-regler

Situasjonen svekker samtidig håp om Emmanuel Macron som den store EU-reformatoren.

«Macron skulle fronte pro-europeiske krefter, men tvinges nå til å selv utfordre EUs regler», sier den italienske professoren Giovanni Orsina til Bloomberg.

På Europas venstreside er mange glade for at EUs budsjettregler presses. Fazi mener reglene ikke er forenelige med nasjonale politikeres forsøk på å møte folks sosiale og økonomiske behov.

– Reglene ble laget for å sørge for kutt i offentlige utgifter og leder til en uunngåelig forvitring av offentlig velferd og sosiale tiltak, sier han.

Den franske professoren Dominique Meda er del av et nytt europeisk venstreopprop. I forrige uke sa hun til Klassekampen at Frankrike må «frigjøre» seg fra treprosentregelen i EU for å kunne gjøre nødvendige investeringer og få til et grønt skifte.

Splittet fransk folk

Macron håper hans løfter klarer å stagge en ny runde med protester. Mens enkelte demonstranter har tatt til orde for å trappe ned protestene, sier andre de vil fortsette.

Meningsmålinger viser at franskmennene er delt omtrent på midten om protestene bør fortsette eller ikke.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.
Mandag 11. mars 2019
SJOKK: Rekordlange og landsomfattende strømbrudd øker presset på Nicolás Maduro og gjør livet vanskeligere for kriserammede Venezuelas befolkning.
Lørdag 9. mars 2019
VARIGE MÉN: Politiet har skutt 13.095 gummikuler mot De gule vestene siden opprøret startet i Frankrike i fjor. Franck Didron (20) er en av dem som har måtte bøte med et øye.
Fredag 8. mars 2019
ØST MOT VEST: USA advarer EU-stormakten Italia mot å knytte seg til Kinas globale infrastrukturplan.