Tirsdag 11. desember 2018
KLIMATRØBBEL: Dragkampene mellom stormaktene Kina og USA og mellom oljenasjonene og resten av verdens land henger som mørke skyer over klimaforhandlingene i Katowice i Polen. I helga motsatte USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait seg å ønske funnene i rapporten fra FNS klimapanel velkommen. FOTO: CZAREK SOKOLOWSKI, AP/NTB SCANPIX
Fire store oljenasjoner nekter å anerkjenne FNs klimapanels forskning:
Mørke skyer over Polen
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.

klima

Klimatoppmøtet i Polen har så langt vært preget av omkamper fra Paris, og ett kraftig tilbakeslag. USA, Russland, Saudi-Arabia og Kuwait har gått sammen om å svekke betydningen av rapporten fra FNs klimapanel, som ble offentliggjort i høst. Den slår fast hvor avgjørende viktig det er at temperaturstigningen begrenses til 1,5 grader.

De små, utsatte øystatene fikk bred støtte for sitt forslag om å ønske rapporten offisielt «velkommen» i forhandlingsteksten.

Men de møtte tung motbør fra USA og de tre andre olje- og gasstunge landene, som bare vil at klimatoppmøtet skal «notere seg» rapporten.

Fakta

Klimatoppmøtet:

• FN-klimakonferansen COP24 avholdes i perioden 2. til 14. desember i Katowice i Polen.

• Det er den 24. i rekken av konferansen som har sitt utspring i FNs klimakonvensjon som ble vedtatt i Rio i 1992.

• Formålet er å begrense utslippene av farlige klimagasser som fører til global oppvarming.

• På toppmøtet i Paris i 2015 ble partene enige om at de seinest i 2018 skal lage en plan for hvordan temperaturstigningen skal begrenses til maksimalt to grader over 1990-­nivået.

Klimapanelet slår tilbake

I forskjellen mellom «notere» og «ønske velkommen» ligger det mye politikk. Særlig USA og Saudi-Arabia er blitt møtt med sinte reaksjoner fra diplomater, forskere og aktivister.

Jonathan Lynn, kommunikasjonssjef i FNs klimapanel, sier til Klassekampen at det er opp til partene å avgjøre hvordan de forholder seg til rapporten, ettersom de er en vitenskapelig, ikke politisk størrelse.

– Jeg kan minne om at det var landene selv som bestilte 1,5-gradersrapporten under COP21 i 2015 (i forbindelse med Parisavtalen, journ.anm.). FNs klimapanel takket ja, og ledere og forfattere har overholdt en utfordrende tidsfrist for å levere. Landene deltok i forberedelsene til rapporten. Siden er den godkjent og akseptert i henhold til klimapanelets regler og prosedyrer, skriver Lynn i en e-post.

Mye diskusjon

Innholdet i 1,5-gradersrapporten vakte oppsikt fordi den var dramatisk: Verdens land må kutte utslippene av klimagasser med 45 prosent innen 2030 for å unngå katastrofale endringer i klimaet, og med dagens utslippsnivå er vi på full fart mot tre–fire graders oppvarming, som vil gjøre mange områder ulevelige.

– Rapporten har blitt diskutert ved flere anledninger på COP24 og andre steder, skriver Lynn.

Han opplyser om at offisielle kommentarer til klimarapporten fra USA, Egypt og Saudi-Arabia skal publiseres i løpet av noen uker, samtidig med en oppsummering av klimatoppmøtet.

– Skammelig

Da det var klart at klimarapporten fortsatt bare skulle bli «notert», truet øystatene, med Maldivene i spissen, med veto. Dermed har klimatoppmøtet ennå ikke funnet en måte å omtale den siste FN-rapporten på.

«Her er vi samlet på COP24, i et forsøk på å redde verden, og så kan ikke landene bli enige om de ønsker 1,5-gradersrapporten velkommen eller noterer seg den. En rapport de selv ba om, hvor mange forskere har gjort en stor innsats. Skammelig», tvitret Richard Klein, en ledende internasjonal klimaforsker og bidragsyter til flere av FNs klimarapporter.

Etter det Klassekampen forstår, er det nå frykt for at krangelen om FNs klimarapport skal slå over i forhandlingene og gjøre det vanskeligere å komme til enighet.

Veto mot ulike regler

Konflikten mellom de to stormaktene USA og Kina henger som en mørk sky over klimaforhandlingene.

Under toppmøtet skal verdens land bli enige om detaljene i den internasjonale klimaavtalen som ble framforhandlet i Paris i 2015. Det som da bare var det et overordnet mål, skal nå få kjøtt på beinet.

Kina har, med støtte fra India, krevd to ulike regelsett, et for utviklede land og et for utviklingsland, der utviklingsland skal slippe å rapportere om utslipp og utslippskutt etter det samme regelverket.

Vestlige land kan ikke leve med dette kravet. Klassekampen erfarer at også Norge vil legge ned veto mot en slik avtale.

Fra norsk side er forståelsen at Kina og India vil gi seg til slutt, men at disse to landene kan komme til å holde på kravet ganske lenge for å sikre seg gjennomslag i andre deler av forhandlingene.

Det kan blant annet være at utviklingslandene får så stor fleksibilitet at regelverket i realiteten blir todelt. Det vil i så fall bety et tilbakeslag for den internasjonale klimapolitikken, slik norske myndigheter ser det.

USA har ligget lavt

For amerikanerne er det aller viktigste å sørge for at kineserne ikke slipper billigere unna enn USA. Samtidig forsøker Kina å få unntak fra reglene som skal gjelde alle verdens land.

Med unntak av krangelen om klimaforskningen, har ikke USA spilt en destruktiv rolle i forhandlingene. Trass i president Donald Trumps høylytte protester mot klimaavtalen, og hans gjentatte fornektelser av at klimaendringene er menneskeskapt, har den amerikanske delegasjonen i Polen holdt lav profil.

USA har stort sett bare krevd at Kina ikke må få noen unntak.

– Ekspertene som USA sender til klimakonferansene, befinner seg på et mer tradisjonelt og teknisk nivå. De har erfaring med forhandlinger og forsøker så godt de kan å være konstruktive, sa John Podesta, tidligere stabssjef i Det hvite hus og valgkampsjef for Hillary Clinton, til Klassekampen tidligere denne måneden.

Vil unngå ros

Samtidig vil den amerikanske delegasjonen gjøre sitt for å unngå å få offentlig ros og skryt for progressiv politikk. Det vil nemlig skape sinne i den politiske ledelsen i Washington.

Trump har besluttet å trekke USA ut av Parisavtalen ved første mulige anledning, som er 2020. Likevel er det usikkerhet om hva amerikanerne vil gjøre i den politiske delen av toppmøtet. Det gjelder spesielt diskusjonene om utslippskutt. Selv om utslippene av klimagasser i seg selv ikke er en del av selve forhandlingene, foregår det diskusjoner om økte kutt i utslippene. Disse samtalene begynner i dag. Det er ikke klart hva USAs representanter vil melde i diskusjonen.

magnusl@klassekampen.no

emmat@klassekampen.no

Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Mandag 20. mai 2019
• På lørdag hadde Italias visestatsminister Matteo Salvini for andre gang samlet høyreradikale partier i Europa i Milano før Europavalget neste helg. Det som skulle bli en styrkemarkering regnet i stedet bort. Italienske og internasjonale...
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Mandag 20. mai 2019
FRIHET: Ytrings­friheten er truet av både Facebook og hatprat, og Torbjørn Røe Isaksen vil ettergå hvordan de store private selskapene styrer offentligheten.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Lørdag 18. mai 2019
OMKAMP: Etter at regjeringens spare­plan har gått i vasken, tror Liv Signe Navarsete (Sp) på omkamp om Andøya.
Lørdag 18. mai 2019
• 8. mai, på selveste frigjøringsdagen, delte regjeringen ut medaljer til 16 norske soldater «for å anerkjenne veteranenes innsats». Seks dager seinere, i revidert nasjonalbudsjett, ble det verken delt ut medaljer eller anerkjennelse. I...
Lørdag 18. mai 2019
Surrealisme: Sunniva Lye ­Axelsens roman om hjelpepleieren Ingrid snur mangt fornøyelig på hodet, ikke minst nordmenns ­reiselyst.
Torsdag 16. mai 2019
PRISSJOKK: Frank Bakke-Jensen (H) åpner for at andre kan måtte ta regningen for ekstra kostnader. – Kan bety å sende regningen til velferden, pensjonister og fattige, sier SV.