Tirsdag 11. desember 2018
MINDRE SKYLD, MER TID: Rita Småvik, rådgiver ved et ressurssenter for selvmordsforebygging i Trondheim, frykter at en oppmykning av Vær varsom-plakaten kan føre til flere reportasjer der det utpekes syndebukker.
Ressurssenter for forebygging av selvmord tror en oppmykning av Vær varsom-plakaten kan få uheldige konsekvenser:
Vil unngå å fordele skyld
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.

MEDIER

Helt siden pressen fikk sin første Vær varsom-plakat i 1936, har journalister vært oppfordret til stor varsomhet i omtalen av mennesker som avslutter eget liv.

Det er flere årsaker til dette, blant annet smittefare og hensyn til personvern, men også at selvmord tidligere har vært tabubelagt og at omtale har vært ansett som belastende for de etterlatte.

Men varsomheten kan komme i konflikt med medienes ansvar for å se kritisk på selvmord som samfunnsproblem, og forrige uke tok både Norsk Redaktørforening og flere redaktører til orde for en oppmykning av Vær varsom-plakaten.

Det er Rita Småvik skeptisk til. Hun er psykiatrisk sykepleier og rådgiver ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Trondheim.

– Jeg tror man skal være veldig forsiktig med det, fordi omtalen av selvmord i mediene er presset ganske langt allerede, sier Småvik.

– Hva legger du i det?

– Det skrives allerede mye om selvmord, og jeg tenker at noen av reportasjene har et litt for ensidig fokus på skyld.

Fakta

Selvmordsparagrafen:

• Paragraf 4.9 i Vær varsom-plakaten ble sist revidert i 2006. Den anbefaler pressen å være varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk, og unngå omtale som beskriver metode eller som «ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov».

• Norsk Redaktørforening tar nå til orde for å endre ordlyden.

• I fredagens avis fortalte nyhetsredaktør Karianne Solbrække at TV 2 har endret interninstruksen for omtale av selvmord.

– Tragedier selger

Småvik gir dermed støtte til lege Elisabeth Swensen, som i Klassekampen nylig kritiserte NRK-reportasjen «Selvmord på lukket avdeling» for å være fiksert på lovbrudd og skyld.

– Psykisk helsevern blir stående ansvarlig for disse hendelsene, mens vi er opptatt av at vi må tenke bredere og se dette i et folkehelseperspektiv. Alle har levd et liv før de havner i psykiatrien, og hadde vi hatt et større fokus på folkehelse, kunne vi ha forebygget mye, sier Småvik.

Forebygging av selvmord er svært utfordrende. Årlig tar rundt 500 mennesker livet sitt i Norge, et tall som har vært relativt stabilt de siste tjue årene. Risikovurderingene som foretas i spesialisthelsetjenestene, er ifølge Småvik utilstrekkelige.

– Det er helt umulig å forutsi hvem som begår selvmord. Derfor trenger vi et helsevesen som ikke bare foretar risikovurderinger for å holde ryggen sin fri, men som har tid til å gå inn i pasientens livsverden.

– Hva kan bli konsekvensene av at man fokuserer på skyld?

– Det kan fort føre til at man får enda strengere retningslinjer, og at man strammer grepet ytterligere, sier Småvik, som mener at det å gi ansatte i helsevesenet tid til å pleie relasjoner er det viktigste verktøyet i forebygging av selvmord.

– Men er det ikke viktig at mediene retter et kritisk søkelys mot alle offentlige institusjoner?

– Jo, men man må diskutere hvordan man gjør det. Det er den tragiske historien med en skyldig, for eksempel psykisk helsevern, som selger aviser, men dette er et overordnet samfunnsproblem som vi må ta tak i på flere nivå.

Kan skape frykt

Småvik får støtte av Terese Grøm, fungerende generalsekretær i Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (Leve).

– Hvis vi fokuserer på sterkt på innføring av stadig nye instrumentelle tiltak og byråkrati, kan det føre til at man i helse­vesenet blir livredd for å gjøre feil, sier Grøm.

– Vi bør heller snakke mer om å øke bevilgninger og øremerke midler til å skape tillitsfulle mellom­menneskelige relasjoner.

Hun tror også at det kan være tøft for både etterlatte og ansatte i helsevesenet dersom det samlet sett blir mye journalistikk som retter pekefingeren mot feil og avvik.

– Risikoen er at man insinuerer at det alltid ved et selvmord er noen som har begått en feil, enten det er i helsevesenet eller i nær familie. Slik er det jo ikke. Selvmordsforebygging er mer komplisert enn som så, påpeker Grøm, som understreker at hun opplever norske journalister som varsomme og respektfulle i omtale av selvmord.

Råder etterlatte til å vente

De siste årene har flere norske medier publisert saker tar for seg det offentliges manglende oppfølging av selvmordsnære personer. Ofte brukes pårørendes personlige historier til å belyse et strukturelt problem. Det er ikke uproblematisk, mener Rita Småvik.

– Mange etterlatte er preget av både skyld og skam. For noen blir det da viktig å eksternalisere skylden for å slippe å sitte igjen med den alene, sier rådgiveren.

Hun mener mediene må gjøre svært grundige vurderinger, også i de tilfellene der de etterlatte er klare på at de vil fortelle sin historie.

– Man skal være veldig på plass i seg selv for å fortelle en slik historie. Det kan være en stor belastning dersom man i ettertid føler at man har blamert seg eller kjenner seg misforstått, sier Småvik.

Terese Grøm i Leve forteller at de i utgangspunktet er positive til at etterlatte forteller sine historier til mediene. Hun tror de etterlattes åpenhet har vært avgjørende for at selvmord ikke er så tabubelagt som det en gang var.

– Hadde vi ikke hatt alle de personlige historiene, ville vi ikke fått så mye kunnskap om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det har ført til at vi ikke lenger betrakter selvmord som en privat tragedie, men et samfunnsproblem, sier hun.

Men Grøm understreker at det er en utfordring å skille hensiktsmessig åpenhet fra den som kan få negative konsekvenser for de berørte. Leve råder normalt sine medlemmer til å vente med å snakke med mediene til de har fått bearbeidet sine følelser.

– Derfor tenker jeg det er viktig å ha en tydelig Vær varsom-plakat som kan forebygge at etterlatte går tidligere ut i mediene enn de vil være komfortabel med i det lange løp, sier hun.

Åpner for diskusjon

Selv om Leve er tydelige på at Vær varsom-plakaten må gi klare føringer for hvordan selvmord skal omtales, er Grøm åpen for å diskutere innholdet.

– Det er et godt tidspunkt for å diskutere plakaten, fordi det blir skrevet og formidlet mer om selvmord i flere kanaler nå. Det er viktig at selvmord belyses som samfunnsproblem, sier hun.

sarah@klassekampen.no

Mandag 18. mars 2019
• Det er under seks måneder igjen til høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Nettstedet Poll of polls har gjennomført en beregning basert på målinger som omfatter 45 kommuner. Her antydes det at det blir kamp på kniven mellom Ap og Høyre...
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Mandag 18. mars 2019
ULIKT HØYRE: Heidi Nordby Lunde refser eget parti i ulikhets­debatten og mener Høyre må ta et oppgjør om skatte­dogmer.
Mandag 18. mars 2019
To bøker. To teorier. En av dem skal være politiets hovedspor for øyeblikket. Skal det bli «true crime»-sjangeren som oppklarer mordet på Olof Palme?
Lørdag 16. mars 2019
Med «Ways of seeing» ville regissør Pia Maria Roll vise hvordan propaganda og overvåking blir aktivt brukt i maktutøvelsen. Nå mener hun at etterspillet viser at tesen deres stemmer.
Lørdag 16. mars 2019
• I går våknet vi opp til nyheten om at muslimer samlet til fredagsbønn i New Zealand hadde blitt angrepet av en høyreekstrem skytter. Da Klassekampen gikk i trykken i går var 49 mennesker bekreftet døde, mens over 20 er alvorlig skadd eller...
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Lørdag 16. mars 2019
OFFER: – Hun er ikke hardhudet. Det har vært veldig tøft for henne, sier fylkesleder i Oslo Frp Tone Ims Larssen. Hun ser fortsatt på Waras samboer som offer.
Lørdag 16. mars 2019
Anerkjennelse: Dette er nødvendig lesning for alle som ønsker at likestilling, seksuell frigjøring og arbeiderkamp skal gå hånd i hånd.
Fredag 15. mars 2019
• Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no inngikk i oktober 2018 et sam­arbeid med Facebook som gir dem mulighet til å flagge falske nyheter på det sosiale mediet. Den konservative nettavisa Minerva skriver onsdag at over hundre nettadresser og bilder har...