Klassekampen.no
Mandag 10. desember 2018
FIKK SPARKEN: Runar Kjørsvik mistet jobben sin i Norske Shell etter å ha varslet om farlige arbeidsforhold. En såkalt faktaundersøkelse konkluderte med at ledelsen ikke hadde gjort noe galt. FOTO: PRIVAT
Faktaundersøkelser brer om seg i arbeidslivet. De kan gjennomføres av alle som har kjøpt et diplom.
Hvordan bli kvitt en varsler?

Kronikk

NRK har fortalt historien om Runar Kjørsvik, som mistet jobben sin for tre år siden (nrk.no 1. desember). Han ble utsatt for en ny og farlig trend i norsk arbeidsliv. Kjørsvik var hovedverneombud i Norske Shell ved Nyhamna. Han trodde ikke sine egne øyne da han leste rapporten om konflikten på arbeidsplassen. Kjørsvik ble nok et offer for faktaundersøkelse.

En faktaundersøkelse er et hjemmesnekret opplegg fra noen konsulenter. Metoden er ikke vitenskapelig forankret. Den undervises verken på universiteter eller høyskoler. Faktaundersøkelser brukes i praksis til å ramme varslere, tillitsvalgte og andre som ledelsen vil bli kvitt.

En faktaundersøkelse i Politiets utlendingsenhet førte til at hovedtillitsvalgt som varsler ble sykmeldt og gikk av med tidlig pensjon. En faktaundersøkelse i Brønnøysundregistrene førte til at tillitsvalgte ble beskyldt for å varsle uansvarlig. En faktaundersøkelse i Grimstad kommune skulle legitimere oppsigelse av en økonomisjef som var varsler. En faktaundersøkelse i Arendal trafikkstasjon forsøkte å renvaske ledelsen. En faktaundersøkelse i Sykehusbygg frikjente toppsjefen for trakassering av en medarbeider.

Kanskje kan man hevde at det er positivt at det er etablert et alternativ til granskinger. Mens granskinger er forsøkt monopolisert av advokater, er faktaundersøkelser forsøkt monopolisert av psykologer. Ingen av dem har noen formell utdanning i rekonstruksjon av hendelser og hendelsesforløp. Den eneste utdanningen som for tiden finnes her i landet er utdanning i etterforsking ved Politihøgskolen.

Fakta er et populært ord for tiden. Men fakta må forstås i en kontekst (sammenheng) ved hjelp av interpretasjon (tolkning) og refleksjon (ettertanke) for å bli til kunnskap. Ellers vil konklusjoner bære preg av synsing.

Arbeidsmiljøspesialistene er et konsulentfirma i Bergen som selger faktaundersøkelser. Firmaet har fire ansatte: tre psykologer og en jurist. Dersom du deltar på et kurs de holder, kan de gi deg et diplom slik at du kan kalle deg sertifisert faktaundersøker. De to konsulentene i Tinia som gjennomførte faktaundersøkelser i Grimstad kommune, hadde kjøpt diplomer fra i Arbeidsmiljøspesialistene.

Sertifisering skal innebære en bekreftelse på en kompetanse etter ekstern opplæring, vurdering og evaluering. Fortrinnsvis er det en myndighet eller en organisasjon som utsteder et sertifikat etter en prøve. Men konsulentene fra Arbeidsmiljøspesialistene gjør det enklere for deg. Ifølge deres salgspresentasjon kan man etter sertifisering som faktaundersøker få «diplom med kompetansebeskrivelse». Det kan minne om diplomet jeg fikk i Donald Duck-rennet i sin tid.

Når en sertifisert faktaundersøker (med diplom) kan utløse oppsigelse av en økonomisjef som var varsler, er rettssikkerheten ikke bare truet, men helt fraværende.

Egentlig er faktaundersøkelser rettet mot oppklaring av arbeidskonflikter, mens granskinger er rettet mot oppklaring av misligheter og ulykker. Men metodene brukes om hverandre. Jeg har til nå fått tak i 82 rapporter fra slike undersøkelser, den ene verre enn den andre. Det trekkes konklusjoner på sviktende grunnlag. Rapportene er ofte springende, uleselige og uforståelige for folk flest, og kan fritt misbrukes av de som har bestilt og betalt for dem. Misbruket blir ikke slått ned på av Arbeidstilsynet.

I en demokratisk rettsstat skiller vi mellom undersøkelse, påstand, motstand og avgjørelse. Ved mistanke om kriminalitet skiller vi dermed mellom etterforsking, tiltale, forsvar og dom. Mens politiet etterforsker, tar påtalemyndigheten ut tiltale, advokater forsvarer tiltalte, mens retten dømmer. Slik er det ikke ved faktaundersøkelser og granskinger i praksis.

Forfatterne av mange av de rapportene jeg er i besittelse av, inntar like godt tre av fire roller: De undersøker, de påstår og de dømmer. Forsvar bryr de seg ikke om. De åpner kanskje opp en liten luke for såkalt kontradiksjon (imøtegåelse), men den er så liten at den uthengte verken skjønner sammenhengen eller får tid til å respondere.

Hva er løsningen? Først må faktaundersøkere avskiltes, Arbeidsmiljøspesialistene avvikles og Advokatforeningens retningslinjer kastes i søppelkassen.

Dernest må det utvikles et fag basert på granskingsvitenskap som tar opp i seg perspektiver fra psykologi, sosiologi, kriminologi, avhør/intervju, juss, revisjon, økonomi, ledelse og organisasjon. I andre land foreleses «investigation» som et vanlig universitetsfag uavhengig av politiet.

Studentene skal settes i stand til å rekonstruere en hendelse og et hendelsesforløp: Hva skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem gjorde hva? Når skjedde det? Hvorfor skjedde det?

Metoder for informasjonsinnsamling for å belyse og besvare disse spørsmålene vil stå sentralt. Dokumentasjon av funn og systematisering av bevis blir viktig.

Ved endt universitetsutdanning er det en eksamen. Man kan deretter bli sertifisert, autorisert og dermed godkjent av en offentlig myndighet eller en interesseorganisasjon, der man er forpliktet til å ta etterutdanning med jevne mellomrom.

Enn så lenge bør personer som blir utsatt for faktaunderøkelse eller gransking passe seg. De bør søke advokatbistand, og de bør kreve at arbeidsgiver skal betale. De bør kreve å få innsyn i hele rapportutkast, og at deres skriftlige motforestillinger tas med i sin helhet i den endelige rapporten.

Dersom en varsler er blitt gjenstand for faktaundersøkelse og opplever gjengjeldelse, bør politiet på eget initiativ etterforske lederen som er hovedansvarlig for gjengjeldelsen. Strafferammen er ett års fengsel, men så langt foreligger ingen dom her i landet.

petter.gottschalk@bi.no