Klassekampen.no
Mandag 10. desember 2018
Den falmete norske helteglorien

Andre verdenskrig

Hva skal vi mene om den norske krigsinnsatsen?

«Helteglorien har falmet», skriver Bjørn Godøy i sin interessante artikkel om andre verdenskrig 4. desember. Han nevner Marte Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten» som et eksempel på ny kunnskap som bidrar til dette.

Men det undrer meg at Godøy ikke trekker inn to andre forhold som er svært viktig for å forstå hvor «falmet» helteglorien er:

Det ene er mangelen på sabotasjehandlinger under motstandskampen. Det andre er kampen mot NKP og NKPs aksjonslinje. I denne kampen spiller Arbeiderpartiet en lite heltemodig rolle.

Norsk industri og norske råvarer var av største betydning for den tyske krigføringen. Dette går klart fram av et brev fra Berlin til minister Brauer, sendt to dager før okkupasjonen. Her har Tyskland felles interesser med norsk storkapital som legger all sin innflytelse inn på å overtale Hjemmefronten og den illegale LO – bevegelsen (Faglig Utvalg) om å avstå fra sabotasjehandlinger.

Denne mangelen på sabotasje mot gruver og fabrikker av største betydning for fienden var så påfallende at forfatteren Helge Krog høsten 1944 skrev boka «Sjette kolonne», et sterkt angrep på Hjemmefrontens «ro og orden»-linje. Terje Valen skriver også om dette i boken: De tjente på krigen.

Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 forsto endelig NKP at det var riktig å slåss mot tyskerne med alle midler.

NKPs agitasjon for aksjonslinja ble et problem både for Hjemmefronten, Arbeiderpartiet og LO. Kommunister ble utelukket fra Hjemmefronten og Faglig Utvalg og det ble dannet en» felles front mot kommunistenes linje med sabotasjeaksjoner her og nå» (LOs historie bind 2). Men kommunistenes modige og viktige aksjoner fikk støtte langt utenfor partiets rekker.

I tillegg økte støtten til NKP som en følge av Den Røde Armes veldige krigsinnsats. Aldri har NKP vært så populære som under krigen. Etter krigen ble det bygd opp partilag over hele landet. NKP var i 1945 landets nest største parti. I kommunevalget høsten 1945 fikk de over 30 prosent av stemmene i mange industristeder.

Oppslutningen om NKP lovet godt for kampen for en norsk sosialisme, men sosialismen ble ikke satt på dagsorden i 1945. I stedet startet en antikommunistisk kampanje, med DNA i spissen, som hadde som mål å knekke NKP. Kampanjen mot NKP etter krigen er en skamplett på norsk arbeiderbevegelses historie.

lysestoe@online.no