Klassekampen.no
Mandag 10. desember 2018
Gufs fra fortida

Kommentar

Gjensyn med oppvekstens filmfavoritter er blitt en fellesaktivitet hjemme hos oss. Riktignok er det spennende å se om 70- og 80-tallets fortellerteknikk har tålt tidens tann eller om handlingen er passende for våre to sønner (12 og 13). Overraskende mange av filmene står seg godt, andre ikke. Her en kveld var «Sixteen Candles» (1984) på programmet, med Molly Ringwald i rollen som forhåpningsfull 16-årsjubilant i den første av John Hughes’ definerende oppvekstfilmer.

Det ble en nedslående filmstund. Først og fremst på grunn av skoleguttas skjødesløse holdning til berusede jenter ute av stand til å motsette seg seksuelle tilnærmelser. Trist nok tyder mye på at dette også strakte seg utover fiksjonen. Date rapes og sovevoldtekter virker å ha vært en mørk realitet ved amerikanske studiesteder på 80-tallet, noe høstens oppstyr rundt høyesterettsdommer Kavanaugh indikerte.

Grunnen til å komme drassende med dette nå, er den pågående boikotten av julestandarden «Baby It’s Cold Outside». Det var i 1944 at Frank Loesser skrev call and response-duetten der en dame er i ferd med å gå hjem fra en trivelig date med en fyr hun liker, mens han gjerne vil fortsette moroa. Mannens argument for å få henne til å bli er kulda, og denne årstidshenvisningen har gjort sangen til fast tilbehør i den amerikanske julefeiringen. En status som akkurat nå er oppe til debatt. Etter at radiostasjonen Cleveland Star 102 besluttet å fjerne låten fra spillelistene på grunn av tekstens manipulative protagonist, har flere slengt seg på. Og kanskje har de et poeng? So really I’d better scurry (beautiful please don’t hurry) / But maybe just a half a drink more (put some records on while I pour) / The neighbors might think (baby, it’s bad out there) / Say what’s in this drink? (no cabs to be had out there).

Det kan virke som mannen får henne til å bytte plate, for at han skal fylle opp glassene i fred, hvorpå hun spør hva det er han egentlig har gitt henne. I 2018 klarer vi oss godt uten sanger der noen prøver å dope ned daten sin, gjør vi ikke? Spesielt i «this post-#MeToo era», som Cleveland-DJ-en sier.

Men det går også an å mene at denne tolkningen er en smule overspent. En annen rimelig lesning er at kvinnen gjerne vil bli litt lenger, men er redd for moralpolitiet: There’s bound to be talk tomorrow. Uansett kan vi gjerne tåle diskusjoner om fortidas låter og holdninger. Opplevelsen med «Sixteen Candles» gjorde, for eksempel, at vi tok en ekstra prat med barna om hva som er greit og ikke greit.

Da er det verre å tenke på alle sangene man har sunget i den tro at de er romantiske, men som rent faktisk handler om noe ganske annet. Jeg var nok ikke den eneste som sommeren 1983 lot The Police tonesette mine følelser om ikke-gjengjeldt kjærlighet, helt til jeg for få år siden skjønte at fortelleren i «Every Breath You Take» er en ekkel type som mener at kvinnen han stalker må ta seg sammen og innse at hun tilhører ham. Høsten 1996 var Babybirds «You’re Gorgeous» for mange den ultimate hyllesten av den man har kjær. Sangen handler om en fotograf som lokker unge kvinner til å kle av seg foran kamera.

olavo@klassekampen.no