Mandag 10. desember 2018
UGREIT: – Spørsmålet jeg stiller meg er hvordan jeg selv ville reagert dersom en konservativ teatergruppe hadde brukt min privatadresse som rekvisitt i en politisk forestilling, sier forfatter og politiker Eivind Trædal. FOTO: MORTEN RØYR
Bør kunstneriske virkemidler vurderes likt med politisk aktivisme? Antirasister ser ulikt på «Ways of Seeing».
Grensen går ved døra
Rune Berglund Steen
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.

Teater

Teaterstykket «Ways of Seeing» har fått kraftig kritikk for å ha snikfilmet privatboligen til justisminister Tor Mikkel Wara og benyttet opptakene under forestillingen.

Natt til torsdag ble justisministern bolig i Oslo tagget ned av ukjente gjerningspersoner. Selv om politiet er tidlig i sin etterforskning, er det mange som spør seg om vandalismen er inspirert av teaterstykkets budskap om å ansvarliggjøre de som står bak innstramming av asylpolitikken og økt overvåking av innvandrere.

Også i det antirasistiske miljøet på venstresida går diskusjonen høyt om det er akseptabelt å blande inn politikeres privatliv, og om kunstnere kan gå lenger i sine valg av virkemidler enn politiske aktivister. I Klassekampen lørdag tok stykkets dramaturg, Kai Johnsen, virkemidlene i forsvar som både legitime og kunstnerisk vellykkede.

«En sentral problemstilling i forestillingen er at fullmaktene for overvåking stadig utvides. Da er det også et poeng å utsette disse menneskene som ønsker en utvidelse for ‘overvåking’ – vel å merke overvåking i gåse­øyne», sa Johnsen.

Miljøpartiet De Grønne-politiker Eivind Trædal er ikke enig.

Som ektefellen til Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra MDG har han selv opplevd hvordan det føles å bli oppsøkt på hjemmebane. Sist gang var det motstandere av Oslos nye bompengering som stilte seg opp på gata utenfor leiligheten deres for å protestere. Andre ganger har politiske motstandere kommet på døra, eller de har spredd parets adresse til meningsfeller.

Fakta

«Ways of Seeing»:

• Forestilling på Black Box teater i Oslo, med premiere 21. november og som ble spilt for foreløpig siste gang 30. november.

• Teaterstykket kretser rundt gråsonene mellom hva som er rett og galt, hva som er legitimt og illegitimt.

• Blant temaene som trekkes opp er revolusjonene i Rojava og Algerie, framveksten av ytre høyre i Europa, rasisme og kolonialisme.

– Uansett kontekst, om det foregår i en kunstnerisk sammenheng eller i en politisk debatt, så mener jeg man bør unngå å trekke inn folks privatliv. Som regel ligger det en implisitt trussel i dette, at man vet hvor du bor. I andre tilfeller kan det virke direkte truende, sier Trædal.

Oppgjør med hatet

Eivind Trædal har nylig gitt ut en debattbok om nettopp hvordan venstresida best kan bekjempe rasisme, fremmedfrykt og islamofobi fra ytre høyre.

«Vi må ta et oppgjør med hatet dere står for», er tittelen på boka, som tar til orde for at venstresida må slå hardere tilbake mot konspirasjonsteorier og islamofob retorikk. Blant annet navngir han flere såkalte «nettroll» med ekstreme meninger om innvandrere og asylpolitikk.

Men én ting er å navngi dem som står fram i offentligheten, noe annet er å blande inn folks privatliv, mener han.

– Jeg skal ikke gjøre meg til overdommer over kunsten, men når man trekker inn folks hjem, enten det skjer på den ene eller den andre måten, så får jeg problemer. Spørsmålet jeg stiller meg, er hvordan jeg selv ville reagert dersom en konservativ teatergruppe hadde brukt min privatadresse som rekvisitt i en politisk forestilling.

– Jeg synes ikke det er greit, og det er et prinsipielt standpunkt, sier Trædal.

– Framstilt som hyklere

I fjor vakte det oppsikt da den islamkritiske tenketanken Human Rights Service publiserte bilder av hus hvor det bodde muslimer. Publikum ble også oppfordret til å sende inn bilder av muslimer, for å dokumentere det HRS omtaler som «den kulturelle revolusjonen i Norge».

Før helga var taggingen av justisminister Tor Mikkel Waras bolig toppsak på nettsida til Human Rights Service. I en kommentar på nettsida ser daglig leder Rita Karlsen angrepet mot justisministeren som et uttrykk for at «hatet som spres i samfunnet, kan være godt forankret på venstresiden». Hun stiller også spørsmål ved om gjerningspersonene har blitt «trigget» av teaterforestillingen, «en forestilling hvor det bærende elementet nettopp er en rekke menneskers hjem – som de har filmet i skjul og viser boligene på storskjerm – mens de spyr ut konspirasjonsteorier på løpende bånd».

Trædal understreker at han ikke har sett «Ways of Seeing», og at han heller ikke har grunnlag for å si om de som sto bak angrepet mot justisminister Waras privatbolig, har latt seg inspirere av stykket. Men han mener antirasister bør vokte seg vel fra å bruke samme metoder som de tidligere har kritisert aktivister på høyresida for å bruke.

– Når noen på venstresida benytter samme virkemiddel i den gode saks tjeneste, eller påberoper seg kunstnerisk frihet, er det lett å bli framstilt som hyklere. Det bidrar bare til å gi gyldige argumenter til ytre høyre, sier han.

Får fram avstanden

Daglig leder i Antirasistisk Senter, Rune Berglund Steen, fikk heller ikke med seg «Ways of Seeing», og kan ikke bedømme hvordan bildene av privatboligene har inngått i den kunstneriske helheten.

Men han er krystallklar på at den type virkemidler aldri bør tas i bruk i antirasistisk arbeid.

– At antirasister ikke bør gjøre dette, er noe annet enn å bedømme om det kan være et legitimt virkemiddel i en kunstnerisk kontekst, sier han.

I Black Box teaters egen omtale av stykket står det blant annet at dramatikerne har «kartlagt nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn. Hvem er de og hva oppnår de med det? Og hva er sammenhengen mellom dette miljøet og et stadig høyere rop om mer overvåking?».

Rune Berglund Steen mener det er viktig å få fram at det er stor avstand mellom makthaverne som utformer og styrer asylpolitikken, og de som kjenner den på kroppen, som flyktninger og asylsøkere. I så måte har «Ways of Seeing» en prisverdig funksjon, mener Steen.

– De som strammer inn på asylpolitikken, har ingen nærhet til de som rammes, og dermed heller ingen reell kjennskap til livssituasjonen deres. At de lever og bor i noen av verdens tryggeste områder, samtidig som de slår hardt ned på mennesker som er på flukt, er viktig å få fram. Men det må gjøres uten at det tråkker over grenser for privatlivets fred, sier Steen.

– Bør teateret bli stilt til ansvar for å tråkke over denne grensen?

– På meg virker det ikke som om de har gjort det. Uansett er det problematisk å klandre et teater for utøvelse av kunstnerisk frihet. Indirekte ville det medført en form for kriminalisering av bruk av ytringsfriheten.

Stykkets regissør, Pia Maria Roll, har foreløpig ikke ønsket å svare på kritikken.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 14.26
Mandag 17. juni 2019
Den tyske journalisten Kai Strittmatter er sjokkert over debatten rundt «Ways of Seeing». – Eit lærestykke om trugsmål mot demokratiet, meiner han.
Lørdag 15. juni 2019
For å ta makt fra modernistene vil Odd Nerdrum dele opp kunsthistorie-faget i to strengt atskilte retninger: en kantiansk og en aristotelisk retning. Men først åpner han utstilling i Vesterålen.
Fredag 14. juni 2019
Eidsvoll Ullensaker Blad vurderer å komme ut færre dager i uka for å overleve Amedias varslede prishopp på distribusjon av avisa. Amedia svarer med å øke prisen ytterligere.
Torsdag 13. juni 2019
Den amerikanske avisa The New York Times vil ikke lenger trykke politiske karikaturtegninger. – En forferdelig situasjon, sier VG-tegner Roar Hagen.
Onsdag 12. juni 2019
Arbeidet med en etisk sjekkliste for sakprosa starter denne uka. – Hensynet til privat­livets fred er et naturlig tema, sier utvalgsmedlem Jon Gangdal.
Tirsdag 11. juni 2019
Da Greta Thunberg ble internasjonalt kjent som klima­aktivist, endte hun plutselig opp som medforfatter av moras bok.
Lørdag 8. juni 2019
Kritiker Jon Rognlien ønsker en rettslig prøving av «To søstre» vel­kommen. Det vil kunne avklare viktige spørsmål rundt sakprosa og etikk, mener han.
Fredag 7. juni 2019
Adel Khan Farooq forsvarer bruken av privat materiale i Åsne Seierstads «To søstre». – Man må operere i gråsoner for å fortelle en slik historie, sier han.
Torsdag 6. juni 2019
De to norsk-somaliske søstrene som nå er funnet i live i Syria, kan ha grunn til å vurdere søksmål mot forfatter Åsne Seierstad, mener advokater.
Onsdag 5. juni 2019
Sakprosaforfattere kan få så lite som 5 prosent i royalty for pocketutgaven. – Krev minst 10 prosent, råder Arne Vestbø i fagbokforfatternes forening.