Det er mulig jeg er treig, men det var først med den franske aksjonen mot økte drivstoffavgifter, de såkalte gule vestene, at jeg virkelig begynte å reflektere over hvorfor nettopp bensinpriser i mange år har vært en så drivende sak for Fremskrittspartiet. Få andre steder enn ved bensinpumpen blir man minnet så konkret på at penger betyr makt og frihet. Om man har råd til å tanke for to hundre eller for seks hundre kroner avgjør hvor langt man kan komme seg. Og jo høyere literpris, jo kortere avstand. Å gjøre slike utregninger er ikke en akademisk øvelse – under aksjonene fra de gule vestene har man kunnet lese flere reportasjer om vanlige franske arbeidsfolk som kan fylle for tjuefem eller tretti euro i uka. For dem betyr en ti prosents økning i drivstoffprisen forskjellen på å kunne besøke slektninger en søndagsettermiddag eller å måtte bli hjemme.