Lørdag 8. desember 2018
I SØKELYSET: Francois Ruffin har gått tydelig inn med støtte til De gule vestene. Den siste uka har han gått i bresjen for at Macron skal gjeninnføre formueskatten. De mobiliserte venstresida på République-plassen før forrige runde med protester. Men også høyresida har koblet seg på opprøret.
• Macron frykter vold og hærverk i Paris for fjerde helg på rad • Venstresida mobiliserer
Kappes om å eie opprøret
BRENNBART: Forrige lørdag brant 55 biler i Paris. Nå frykter regjeringa til Emmanuel Macron en reprise.
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.

Frankrike

– Her i Paris er vi tett på makta! Hver eneste dag, til forskjell fra dem som bor i distriktene, kan dere stille dere foran Palace de l’Élysée eller Hôtel Matignon (presidentpalasset og statsministerboligen, journ.anm.), roper François Ruffin inn i en mikrofon på République-plassen i Paris.

Politikeren, som sitter i parlamentet for Jean-Luc Mélenchons parti La France Insoumise (LFI), «Frankrikes Ukuelige», er et stjerneskudd på venstresida. For to år siden tok journalisten initiativ til Nuit Debout, bevegelsen som protesterte mot arbeidslivs­reformene til daværende president François Hollande.

Fakta

De gule vestene:

• Flere hundre tusen franskmenn ikledd gule refleksvester har i fire uker protestert mot Emmanuel Macrons regjering.

• Det startet som et opprør mot varslede avgiftsøkninger på diesel, bensin, gass og fyringsolje. Aksjonistene krevde etter hvert også reduserte avgifter, økte pensjoner og minstelønn og gjeninnføring av formues­skatten.

• Venstrebevegelsen La France Insoumise har støttet De gule vestene. På siste menings­måling er LFI-leder Jean-Luc Mélenchon Frankrikes mest populære partileder og øker med åtte prosentpoeng (29 prosent), mens Macrons popularitet synker kraftig.

Gul vind i seilene

I dag er Emmanuel Macron president og Ruffin heltids­politiker. Nok en gang prøver Ruffin å «samle venstresidas kamper» og mobilisere mot myndighetene – men denne gangen kaster han seg med i en bevegelse han ikke har startet selv: De gule vestene.

I fire uker har hundretusenvis av refleksvester rystet Frankrike. Det som startet som en protest mot avgifts­økningen på drivstoff, vokste raskt til et massivt opprør mot Macron og for folk som ikke får endene til å møtes. Det opprøret vil LFI utnytte.

– De krever en mer rettferdig skattepolitikk. Og de krever en større grad av respekt og verdighet, sier Alexis Corbière til Klassekampen på République-plassen i Paris, før protestene forrige helg.

Corbière er Mélenchons høyre hånd og talsmann for partiet. I likhet med partifelle Ruffin, er han på plass for å mobilisere Nuit Debout-gjengen. Til en forandring kommer opprøret denne gangen fra distriktene, ikke hovedstaden, og politikerne spør hvordan «også vi, middelklassen i Paris, kan kaste oss på».

Politisk dragkamp

Suppeskåler deles ut, «til den prisen man velger selv», og aktivister på rekke og rad får mikrofonen. Mens Corbière snakker, høres en av talerne i bakgrunnen:

– Vi må unngå at bevegelsen overlates til høyreekstreme krefter!

De drøyt 500 oppmøtte applauderer og plystrer. For den politiske dragkampen om De gule vestene har vært en hard nøtt for politikerne generelt, og venstresida spesielt.

For det første fordi De gule vestene selv insisterer på at bevegelsen er apolitisk. De roper «Macron må gå!», men ikke nødvendigvis «Mélenhon for president».

To ytterkanter

For det andre fordi rasistiske grupperinger også kobler seg på bevegelsen: Libération og Europe 1 identifiserte flere høyreekstreme profiler fra blant annet Géneration Identitaire og l’Action Francaise i Paris’ «gatekrig» forrige lørdag.

Statssekretæren for innenriksministeren har bekreftet at mellom 200 og 300 høyre­ekstremister dominerte konfrontasjonene mot politiet i begynnelsen av protesten, mens den anarkistiske venstresida med Black Bloc i spissen, «deltok på kvelden».

Flere medier og politikere har også gjort et stort nummer ut av at LFIs partileder Mélenchon er i selskap med høyrepopulist Marine Le Pen, da begge partilederne har vist sympati med De gule vestene.

– Det hadde ikke trengt å være noen demonstranter i gatene om presidenten bare hadde villet snakke med franskmennene, tvitret le Pen i forkant av dagens protester.

Macrons parti, La République En Marche (LREM), har gått knallhardt ut mot LFI.

– Du ser ut til å ha en glad mine i kveld. Men hvordan kan du glede deg over en slik situasjon, tordnet LREMs nyvalgte partileder Stanislas Guerini mot Alexis Corbière i tv-kanalen BMFTV onsdag.

Macrons gavepakke

Til tross for kritikken ser det likevel ut til at det så langt er LFI som har lyktes best i å få debatten sentrert rundt sine kampsaker. Partileder Mélenchon er landets mest populære partileder på Kantars siste måling (se faktaboks), og journalistene stimler rundt stjerneskuddet Ruffin.

Slik er det også på République-plassen.

– Det som utspiller seg nå, er ikke bare en protest mot drivstoffavgiftene, det er slutten på Macron. Dette er vår mulighet til å si stopp til nyliberalismen, sier Ruffin til pressekorpset og løfter fram den saken som LFI har fått mest oppmerksomhet med:

Kravet om å gjeninnføre formuesskatten. Den var det første Macron fjernet da han kom til makta, sier 32-åringen Adrien, som står igjen etter at Ruffin har hastet av gårde.

– Å fjerne formuesskatten var en gavepakke til de rikeste og privilegerte, sier Adrien, som også var aktiv i Nuit Debout-bevegelse to år tilbake.

– Med Nuit Debout klarte vi ikke å koble oss på distriktene. Men nå ser det mer lovende ut, sier Adrien fornøyd og rykker fram i suppekøen.

Ofret klima på de rikes alter

Enn så lenge kan 32-åringen smile, skal vi tro populismeforskeren Chantal Mouffe. I et intervju i Libération denne uka, fastslår den kjente filosofen at De gule vestene er en populistisk bevegelse.

På spørsmål om den er høyre- eller venstrepopulistisk, svarer hun at hun «våger å tro» den hører hjemme på venstresida.

Dominique Méda, også filosof, sier til Klassekampen at hun ikke er like sikker på at dette er populisme. Men hun er sterkt kritisk til Macron, og hadde nylig et innlegg på trykk i samme avis, med tittelen «Raseriet hos De gule vestene er resultatet av tjue år med nyliberal politikk».

Méda er særlig opprørt over at Macron har avfeid venstresidas krav om å gjeninnføre formuesskatten, mens han har firet på klimaambisjonene og avlyst av drivstoffavgiftene.

– De begår en alvorlig feil. De gir avkall på en avgift som skulle hjelpe klimaet, men nekter å gjeninnføre en skatt for de rikeste, som kunne bidra til det grønne skiftet. Det er nødt til å være rettferdig. De som har minst, bør ikke bære kostnaden, sier Méda.

Fjerningen av formuesskatten og innføringen av flat skatt på kapitalinntekt gjør at de aller rikeste sparer fem milliarder euro i året, påpeker filosofen.

– Det er i denne urettferdige konteksten at drivstoffavgiftene skulle økes. Folk ser at myndighetene gir fem milliarder euro i årlig skattelette til de rikeste, mens de fattige ikke engang kan bruke bilen uten å beskattes enda mer, sier Méda, som mener De gule vestene er et opprør for dem som ser at Macron-regjeringa gjør forskjell på folk.

– Folk er ikke dumme. De har sett at ikke alle er i samme båt.

yngvildt@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.