Lørdag 8. desember 2018
PIONERSKOLE: Rektor Bjørn Bolstad ved Ringstabekk skole i Bærum har arbeidet med dybdelæring i mange år. – Det handler om at elevene skal huske, forstå og kunne bruke kunnskapen i nye sammenhenger, sier han.
En internasjonal teoritrend har nådd norske klasserom. «Dybdelæring» skal gjøre elevene klare for framtida:
Pedagoger på dypt vann
KLASSENS DUKS: Elevene ved Ringstabekk skole i Bærum har jobbet tverrfaglig i flere år. Nå vil norske myndigheter at andre norske skoler skal gjøre mer som bæringene.
Gudmund Hernes
Øystein Gilje
TVERRFAGLIG: Lærer Trygve Dyrstad er opptatt av at elevene skal se de ulike fagene i sammenheng med hverandre. Her er han i samtale med eleven Alma Graver Kolseth.
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?

UTDANNING

Diskusjonen går ivrig rundt bordet mellom elevene i 8. klasse ved Ringstabekk skole i Bærum. Akkurat nå arbeider de med et tema som varmer hjertet til Klassekampens utsendte: revolusjoner. Nå drøfter elevene bruken av giljotinen under den franske revolusjonen 1789.

– Vi skal holde et foredrag om dette på engelsk, men vi trekker også inn andre fag, som KRLE og samfunnsfag, sier eleven Joanna Husby.

Lærer Trygve Dyrstad bivåner det hele fra sidelinja. Han forteller at de arbeider mye tverrfaglig ved Ringstabekk skole.

– Tanken er at elevene skal lære å se de ulike fagene i sammenheng, sier han.

Nettopp tverrfaglighet skal være et viktig element i «dybdelæringen», som for lengst er blitt et honnørord i norske lærerværelser og klasse­rom.

Da vi spør elevene hva slags forhold de har til begrepet, møter vi bare tomme blikk. Ingen sier noe.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye lære­planene i alle skolefag.

• Et viktig premiss for fagfornyelsen er å legge til rette for mer «dybdelæring». Derfor har man også valgt å kutte ned på stoffmengden sammenliknet med de tidligere læreplanene.

• Dybdelæring er også et sentralt begrep i Ludvigsen-utvalgets rapporter, som danner kunnskapsgrunnlaget for fagfornyelsen.

• Slik defineres begrepet av Ludvigsen-utvalget: «Dybdelæring handler om at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder.»

Ulne definisjoner

Den norske skolen ligger nå i støpeskjeen på ny. Under benevnelsen «Fagfornyelsen» har myndighetene satt i gang et storstilt oppussingsprosjekt av skolefagene. Læreplanene slankes for å legge til rette for, ja, nettopp – dybdelæring.

Men hva betyr det egentlig at elevene skal drive med dybde­læring?

I 2014 og 2015 kom det to omfattende utredninger fra et offentlig utvalg ledet av pedagogikkprofessor Sten Ludvigsen. Her finner vi ideene som ligger til grunn for den pågående fagfornyelsen. Når vi ser nærmere på disse dokumentene, er det lett å forstå spørsmålstegnene i ansiktene på elevene ved Ringstabekk skole.

Den mest konkrete definisjonen i Ludvigsen-utvalgets utredning lyder som følger:

«Dybdelæring handler om at elevene gradvis utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere helhetlig og varig forståelse».

Ifølge Ludvigsen-utvalget står dette i «kontrast til overflatelæring», hvor det terpes på faktakunnskaper uten at eleven setter det i en sammenheng.

Revolusjonære undertoner

Det er ikke bare i Norge at det nå snakkes mye om dybdelæring, også i internasjonal pedagogikk er det blitt et hett tema.

– Jeg tror skolene våre er nødt til å forandre seg i takt med det øvrige samfunnet. Det er håpløst å ha en skole som er tilpasset gamle industrisamfunnet i den digitale tidsalder, sier Frantz T. Gregersen i stiftelsen Imtec, som blant annet holder foredrag for norske skoleledere om dybdelæring.

Gregersen har nylig oversatt boka «Dybdelæring» av den kanadiske skoleforskeren Michael Fullan til norsk. Ifølge denne kanadieren er det mye som står på spill.

– Michael Fullan hevder at dersom vi ikke lykkes med å skape dybdelæring, vil skolene, slik vi kjenner dem i dag, opphøre å eksistere, sier Gregersen.

Gregersen forteller videre at flere internasjonale forskere støtter denne diagnosen.

– Store deler av verdens skoler og skolekulturer har mye til felles. Det medfører at de også deler mange problemer som må møtes i takt med at samfunnene og verden endres i stadig raskere, sier Gregersen og viser til miljøproblemer, befolkningsvekst og digitalisering.

– Dette må møtes av en tidsriktig skole. Problemet er at undervisningen mange steder er preget av stofftrengsel, utenatlæring og utilfredsstillende læringsprosesser. Dette krever nye grep når det gjelder læringssyn og pedagogisk praksis, sier han.

Michael Fullan selv går heller ikke av veien for å bruke kraftfull retorikk med revolusjonære undertoner.

«De gjennombruddene vi dokumenterer, skaper oppmerksomhet og engasjerer elever, familier og lærere i det som kan kalles en menings­søkende, sosial bevegelse. Den har potensial og kraft i seg til å omkalfatre dagens skolesystemer», heter det i boka «Dybdelæring».

– Noe til powerpointen

Her hjemme har finnes det også personer som har bred erfaring, om ikke med omkalfatring, så i hvert fall med å reformere skolen. Som utdanningsminister på 1990-tallet sto sosiologen og arbeiderpartimannen Gudmund Hernes blant annet bak innføringen av Reform 97, som gjorde den norske grunnskolen tiårig.

Men Hernes er ikke spesielt imponert over den nye dybdelæringstrenden.

– Samfunnsforskere generelt og pedagoger spesielt liker å låne ord som kan forveksles med nye tanker. Så har de rappet ordet «dybdelæring» for å gi seg selv noe til powerpointen, og for få politikere til å tro at de har noe helt nytt å fare med. Det er selvsagt tøv, sier Hernes.

Ifølge ham er ikke dybdelæring et nytt fenomen i norsk skole. Han viser til læreplanen som kom i 1993, hvor det står:

«Læring skjer ved at det nye forstås ut fra det kjente – de begreper en har, avgjør hva en kan gripe og fatte. Kunnskaper, ferdigheter og holdninger utvikles i et samspill mellom gamle forestillinger og nye inntrykk.»

– Men for å foregi at dette er nytt, lager man en stråmann som kalles «overflatelæring» – en karikatur der isolerte fakta pugges, for eksempel byer i Belgia, og ikke koples til en større sammenheng.

Problemet er bare at slik har det aldri vært i norsk skole, mener Hernes.

– Jeg begynte på skolen for 70 år siden, og selvsagt visste lærerne også da hvordan de kunne få ulike biter til å falle på plass både tematisk og i et geografisk og historisk mønster.

Dybdelæringsindustri?

Øystein Gilje er faglig leder for en enhet ved Universitetet i Oslo som driver med forsk­ning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (Fiks). Nå kurser han norske skoleledere og lærere i dybdelæring.

– Når vi snakker om dybdelæring, handler det om arbeidsprosesser hos eleven for å jobbe med fag eller på tvers av fag. Og det er slik vi bruker det forbindelse med den pågående fagfornyelsen, sier Gilje, som også distanserer seg fra perspektivet til den kanadiske skoleforskeren Michael Fullan.

– Fullan og hans kolleger opererer med et dybdelæringsbegrep uten læringsteoretisk forankring, og de forsøker å gjøre «deep learning» til et varemerke.

For Gilje er det viktig at det utvikles en felles forståelse for dybdelæring i arbeidet med læreplanfornyelsen. Og han liker dårlig at mange aktører nå kommer på banen med forskjellige definisjoner av samme begrep.

– Jeg er bekymret for at det nå skal bli total forvirring i skolene, sier han.

– Hvorfor er dette begrepet så sentralt?

– Fordi vi har forskning som viser at elevene blir mer interessert i faget gjennom dybdelæring, og at de dermed lærer bedre. Skal vi skape denne interessen, er vi nødt til å slanke læreplanene. Det sentrale for elevene vil være at de griper kjernen i de ulike fagene.

Klassekampen har de siste ukene skrevet om de nye lære­planutkastene som har vakt reaksjoner. Blant annet fordi sentrale historiske begivenheter som andre verdenskrig og holocaust ikke er spesifisert i planene.

Øystein Gilje påpeker at den forståelsen av læreplanene som ligger til grunn for de nye skissene, ble innført med Kunnskapsløftet i 2006.

– Den reformen førte til at vi fikk en læreplan som ble kompetansestyrt i stedet for å være dannelsesorientert. I kompetansestyrte læreplaner er man ikke så opptatt av å konkretisere det faglige innholdet, men overlater dette til læreren, sier Gilje, som ikke helt ser poenget med at vi nå skal ta en ny diskusjon om noe man gikk bort fra i 2006.

– Løst og historieløst

At det ikke skulle være noe poeng å diskutere de nye læreplanskissene, betegner Gudmund Hernes som «vrøvl».

– I et demokratisk fellesskap er all politikk læring og omkamp. Hvis framtidas lære­planer ble bestemt for all ettertid i 2006, hvorfor ikke i 1996? Eller 1906? Politikk, også utdanningspolitikk, er å endre på det vi har fått overlevert. Selv Grunnloven er endret, sier Hernes.

– Burde ikke disse innvendingene blitt framsatt tidligere?

– Det var faktisk kritikk av læreplanene i 2006. Problemet var at innvendingene ikke ble tatt hensyn til.

Hernes er heller ikke spesielt begeistret for bruken av ordet «kompetanse», som nå florerer i de nye læreplanene.

– Det finnes ingen kompetanse uten kunnskap, enten den sitter i hodet eller beina. Kunnskap er alltid kunnskap om noe. Derfor er det ikke like­gyldig hva man lærer noe om. Og skal man fungere i et demokratisk samfunn, må store deler av denne kunnskapen være felles.

Tidligere var det detaljerte lister med faglig innhold elevene skulle gjennom i læreplanene. Nå er dette blitt erstattet med mer generelle kompetansemål.

Hernes mener kompetansemålene i den nye læreplanskissen er så vage og innholdsløse at man like gjerne kan kutte dem ut.

– Det er et typisk seminar- og direktoratsprodukt. Både løst og historieløst på én gang. Med så vage mål kan ingen vite hva de skal velge eller holdes til ansvar for valgene de tar på våre vegne. Et historiefag uten årstall, begivenheter, skillelinjer, hovedkrefter? I Frankrike har man ingen problemer med å nevne at man skal vite noe om revolusjoner. Og i Tyskland har man ikke problemer med å nevne første og andre verdenskrig i læreplanene.

En læreplan er ikke noe som skal være en godt bevart hemmelighet i Utdanningsdirektoratet, mener Hernes.

– Foreldre, og alle andre borgere i et demokratisk land, har krav på å vite hva ungene – den kommende slekt – skal lære, slik at de kan ta del i den store diskusjonen om innholdet. Forslagene til læreplaner nå er derfor en stor tilsløring, ofte i dårlig prosa.

Lokale variasjoner

Bjørn Bolstad er rektor ved Ringstabekk skole. Han har fulgt debatten om de nye læreplanene med stor interesse. Han mener de nye læreplanskissene gir et godt utgangspunkt for undervisningen ved hans skole.

– Jeg tror ikke at en mer innholdsstyrt læreplan vil gi mer faglig innhold i undervisningen. Det kan gi mer strømlinjeformet undervisning i hele landet, men samtidig blir det vanskeligere med lokale variasjoner, sier Bolstad.

Han er opprinnelig norsklærer og trekker fram et litterær eksempel for å illustrere sitt poeng.

– For elever i Stavanger kan det være viktig å lese en forfatter som Alexander Kielland, men for elever i Gausdal er det kanskje mer relevant å lese Bjørnstjerne Bjørnson.

– Er det ikke en fare for at sentrale historiske hendelser faller ut av undervisningen om de ikke spesifiseres i læreplanen?

– Spørsmålet er ikke hva som faller ut, men hva vi har kapasitet til å ta inn. Det at det er angitt et bestemt stoffområde i en læreplan, sikrer ikke at det blir undervist i det. Det viktige er at vi har faglig kvalifiserte lærere som forstår hvilke deler av det historiske stoffet man ikke kommer utenom.

Bolstad gleder seg over fagfornyelsen som nå pågår, og på Ringstabekk skole har de arbeidet med dybdelæring i mange år, forteller rektoren.

– For oss handler dybdelæringen om at elevene skal huske, forstå og kunne bruke kunnskapen i nye sammenhenger. Derfor samarbeider elevene mye tverrfaglig med ulike temaer.

Bolstad tar med Klassekampen inn til ei elevgruppe med tiendeklassinger. De arbeider med bærekraft og har «Heal the World» som tema. Her leser de en roman om miljøproblemer og diskuterer både litterære grep og samfunnsutfordringer samtidig.

Trener på metodikk

– For oss er det viktig at ikke elevene bare skal kunne det faglige innholdet, de skal også kunne mye metodikk. De skal kunne knytte sammen ulike kilder, vurdere egne synspunkter opp mot medelever. Vi må ikke bare servere elevene faglig innhold, vi skal også trene dem opp i lære og reflektere over hvordan man tilegner seg kunnskaper.

– Er ikke det en komplisert operasjon?

– Jo, men det er fullt mulig. Det er det som skjer når barn lurer på hvorfor løvet faller av trærne om høsten og deretter lærer om fotosyntesen.

Før vi forlater Ringstabekk skole, oppsøker vi lærer Trygve Dyrstad igjen. Nå underviser han på musikkrommet.

– Jeg har inntrykk av at alle diskuterer dybdelæring fram og tilbake for tida. Og mange virker usikre på hva de egentlig diskuterer. For meg framstår det bare som folk beskriver god læring når de snakker om dybdelæring. Jeg mener god læring er å se de ulike fagene i sammenheng med hverandre, og det er det vi streber etter på denne skolen, sier Dyrstad.

dageivindl@klassekampen.no

Tirsdag 15. oktober 2019
Cappelen Damm Agency selger flere rettigheter enn konkurrentene, men går likevel med tap. Ingvild Haugland håper en bestselger skal redde økonomien.
Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.