Fredag 7. desember 2018
ENDRER PRAKSIS: – Pårørende melder tilbake at når vi ikke omtaler selvmord, kan vi ofte gjøre vondt verre, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2. FOTO: MARIT HOMMEDAL, NTB SCANPIX
Norske redaktører støtter ny diskusjon om omtale av selvmord i Vær varsom-plakaten:
Vil bryte medietabu
Undersak

Fellelser i PFU for selvmords­omtale de siste tre årene

Bodø Nu («brudd på god presseskikk»)

I mars i år ble Bodø Nu felt for en tekstreklame om en kvinne som ved hjelp av Bodø Industri kom tilbake til arbeidslivet etter at eks-samboeren tok livet sitt. Artikkelen beskrev både hvordan mannen hadde avsluttet livet og hvor hans sønn hadde tatt sitt liv noen år tidligere. Flere detaljer som kom fram i artikkelen, var ukjente for nærmeste familie. Artikkelen ble slettet noen timer etter publisering, og Bodø Nu erkjente at den aldri burde vært publisert.

Telemarksavisa («brudd på god presseskikk»)

I 2015 ble Telemarksavisa felt for en kommentar om selvmord signert avisas ansvarlige redaktør. Her omtalte redaktøren et selvmord som hadde funnet sted kun dager tidligere, der avdøde ikke ennå var bisatt. Avdødes kone, som sto for klagen, mente redaktøren foretok en moralsk vurdering av hennes manns valg og reagerte videre på at de pårørende ikke var varslet på forhånd. Telemarksavisa avviste klagen og motsatte seg at pårørende skal kunne «diktere og regissere omtalen av fenomenet».

NRK («har opptrådt kritikkverdig»)

I 2015 konkluderte PFU med at NRK hadde opptrådt kritikkverdig da de i dokumentaren «Den siste reisen» fulgte en alvorlig syk kvinne til en klinikk i Sveits der hun avsluttet livet. PFU konkluderte med at dokumentaren gikk inn i samfunnsdebatten om aktiv dødshjelp og derfor var av allmenn interesse, men ga de tre klagerne medhold i at programmet burde vært mer balansert og hatt en mer kritisk tilnærming. Klagerne fikk også støtte på at NRK burde opplyst om hvor man kan henvende seg for å få hjelp, for å hindre at flere velger å ta sitt eget liv.

TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.

MEDIER

Søndag 25. november sendte TV?2 siste episode av programmet «Vårt lille land» med tittelen «Sønnen på brua». I programmet forteller en mor hvordan det var da sønnen tok sitt eget liv for tre år siden. Episoden viser også brua sønnen hoppet fra.

Etter programmet tok TV?2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække initiativ til en intern diskusjon om hvordan selvmord omtales.

Det førte til at intern­instruksen i tv-kanalen ble endret.

– Tidligere har vi ikke hatt et like bevisst forhold til ordbruken, sier Solbrække.

– I de tilfellene vi har omtalt selvmord fordi vi mener det oppfyller allmenne informasjonsbehov, har vi tidligere brukt begreper som «personlig tragedie» og «det skal ikke ha skjedd noe kriminelt». Vi har besluttet at vi slutter å bruke eufemismer, men skriver «selvmord» eller «tok sitt eget liv».

Fakta

Selvmordsparagrafen:

• Medienes omtale av selvmord er regulert av paragraf 4.9 i Vær varsom-plakaten.

• Redaktørforeningen ønsker en oppmyking av paragrafen.

• Grafikken viser hvor mange PFU-klager de siste fem årene som har handlet om paragraf 4.9, og hvor mange av disse klagene som har ført til fellelse (at mediet ifølge PFU enten har «brutt god presseskikk» eller «opptrådt kritikkverdig»).

– Kan gjøre vondt verre

Samtalen internt i tv-kanalen var direkte inspirert av «Vårt lille land»-episoden.

– Moren forteller at tabuet rundt å si at sønnen tok sitt eget liv er så sterkt at det hadde vært enklere for henne å si at sønnen døde i en ulykke.

Solbrække mener at dette tabuets plass i samfunnet også bør føre til refleksjon i mediene.

– Min konklusjon er at vi i mediene har medvirket til å skape dette tabuet. Pårørende melder tilbake at når vi ikke omtaler selvmord eller underkommuniserer det, kan vi ofte gjøre vondt verre.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Det handler om at Vær varsom-plakaten har vært tydelig på dette punktet, og at det for oss redaktører har handlet om fag. Vi er ikke eks­perter på psykologi og vet ikke hva som er best for syke og pårørende. Derfor er det viktig å inkludere alle parter i denne debatten.

I 2015 ble Ove Mellingen, redaktør i Telemarksavisa, felt i PFU etter å ha publisert en kommentarartikkel om selvmord. Her argumenterte redaktøren for at selvmordshandlingen er en vond handling mot de pårørende: «Det er ikke sant at man gjør noe bra for sine nærmeste ved å tre ut av et vanskelig liv selvvalgt. Man gjør de tunge børene enda tyngre for folk som bryr seg om en.»

– Det må være lov å si, sier Mellingen.

Han mener dommen viser at vi ikke har den nødvendige åpenheten som trengs for å diskutere selvmord som samfunnsproblem.

– Dommen i PFU viser at man snarere vil begrense en fri meningsbrytning om dette temaet, sier han.

I en kommentar til dommen uttalte Mellingen i 2015 at pårørende ikke må kunne «diktere og regissere omtalen av fenomenet». Han forsvarer denne uttalelsen.

– Det må være rom for ulike tilnærminger til dette temaet. Det finnes grunner til å være forsiktig, man skal ikke «oute» noen som ikke ønsker det. Men dersom pårørende har vært åpen om dødsårsak, mener jeg vi er nødt til å skrive om dette samfunnsproblemet.

Også nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken VG ønsker en diskusjon om justering av Vær varsom-plakaten velkommen. Hun mener formuleringene bør bli mer konkrete.

– Vi ser at endringene i forrige runde ikke var nok. Det er fremdeles en berøringsangst i redaksjonene, og det er krevende å vite hvor man skal legge seg, sier hun.

– Jeg tror vi har vært litt for opptatt av hva man ikke kan skrive, og ikke sett på hva man faktisk kan skrive.

Håndlykken mener de tradisjonelle mediene må lære av den holdningsendringen som har funnet sted i resten av samfunnet.

– Både komiker Else Kåss Furuseths prosjekt og mer åpenhet i sosiale medier viser at tida er moden for mer tydelighet også fra de tradisjonelle mediene. Vi ser at det er mulig å sette ord på det som tidligere har vært innhyllet i tåke.

– Umulig ikke å vise brua

Vær varsom-plakaten er tydelig på at mediene skal «unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».

I «Vårt lille land» valgte TV?2 likevel å vise fram brua som den unge mannen hoppet fra. Karianne Solbrække mener det var nødvendig.

– Det var nesten helt umulig for oss ikke å vise brua. Moren var veldig opptatt av å snakke om dette. Men det er klart: Noen ganger skal vi være forsiktige med å dra fram metodikk som er spesielt kreativ. Vi vil ikke sette ideer i hodet på folk.

kultur@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.