Torsdag 6. desember 2018
SORT NYTT: En indisk kull­arbeider i delstaten Jharkhand. Indisk kullkraft vokser kraftig, og er en stor del av veksten i globale CO2-utslipp. FOTO: SANJIB DUTTA, AFP/NTB SCANPIX
• Verdens CO2-utslipp øker kraftig i 2018 • Utslippene øker mest i Kina og India
Klima 2018: Svarte tall
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.

KULL

Verdens samlede CO2-utslipp fra fossile brennstoffer har økt kraftig i 2018.

Organisasjonen Global Carbon Project (GCP) la i går fram nye tall for de samlede CO2-utslippene i verden i år. Og tallenes tale er tydelig: Verdensøkonomien er på vei i feil retning.

CO2-utslippene økte med 2,7 prosent i løpet av året, anslår GCP.

Nyheten om den dramatiske veksten i utslipp kommer samme uke som klimaforhandlingene i Polen startet. Der er medlemslandene i FN samlet til det som tegner til å bli svært vanskelige dragkamper.

Fakta

Verdens klima­regnskap 2018:

• Organisasjonen Global Carbon Project (GCP) la i går fram nye prognoser for verdens klimagassutslipp i 2018.

• Regnskapet viser svarte tall. De globale CO2-utslippene fra fossile brennstoffer økte kraftig i 2018. Veksten var på hele 2,7 prosent, med en feilmargin på ett prosentpoeng.

• Veksten er langt høyere enn i 2017. Den kraftige økningen skyldes først og fremst mer kullkraft i Kina og India.

• EU kuttet sine utslipp, men mindre enn i tidligere år. I USA gikk CO2-utslippene opp, etter flere år med reduksjoner.

Kullkraft i Kina og India

Veksten i CO2-utklipp er spesielt stor i Kina og India. Kinesiske utslipp øker med 4,7 prosent i år, mens Indias vokser med hele 6,7 prosent.

Kina og India står nå til sammen for en tredel av verdens samlede CO2-utslipp, men krever unntak fra de internasjonale klimaavtalene. Landene argumenterer med at de er utviklingsland, og bør får unntak for regelverket som skal gjelde industrialiserte land.

Norge er blant landene som protesterer på dette kravet.

Den viktigste årsaken til utslippsveksten i India og Kina er kull. Global Carbon Project skriver i en pressemelding at hovedårsaken til den kraftige veksten i klimagassutslipp er kullkraft i disse to landene. I både Kina og Inda kommer en stor andel av elektrisiteten fra kull, og produksjonen vokser.

På tross av at begge landene satser på fornybare energikilder, planlegger de samtidig utbygging av stadig flere kullkraftverk.

Bruken av kull i elektrisitetsproduksjonen har falt de siste fem årene, men vokste igjen i år. Dersom veksten fortsetter, er kullkraften snart tilbake igjen til toppnivået i 2013.

Det er svært dårlig nytt for klimapolitikken. Kull er den suverent mest forurensende av alle de fossile brennstoffene.

Vekst også i USA

Utviklingen er aller verst i Asia, men årets CO2-regnskap går i svart også for den vestlige delen av verden.

Etter mange år med kutt vokser utslippene i USA med 2,5 prosent. Amerikanske utslipp vokser på grunn av mer olje og gass.

Samtidig har utslippene i EU gått ned, men bare med 0,7 prosent. Reduksjonen er mindre enn i tidligere år.

Årsaken er at europeerne bruker mer fossile drivstoffer til transport, en økning som nesten nuller ut klimapolitikken på andre felter, skriver GCP.

Vokser fra klimamålene

Tallene fra Global Carbon Project er prognoser og kommer med store feilmarginer. Det er likevel klart at de samlede CO2-utslippene i verden har vokst raskere i år enn i fjor, da verdens samlede CO2-utslipp økte med 1,6 prosent.

Tallene for 2018 ligger også langt over den gjennomsnittlige veksten de siste ti årene.

Målet om å begrense global oppvarming som følge av klimagass­utslipp er derfor enda lenger unna nå enn det var i fjor.

Håp i fornybar energi

I pressemeldingen fra Global Carbon Project skriver organisasjonen at veksten i globale utslipp setter Parisavtalen i fare, men at det fremdeles er mulig å nå målet om bare 1,5 grader global oppvarming.

Håpet ligger i fornybare energikilder. På tross av at fornybar energi foreløpig står for en liten del av verdens energiproduksjon, vokser fornybar energi eksponentielt.

Veksten i fornybare energikilder som sol og vind viser at det er mulig å nå målet om store reduksjoner i klima­gassutslipp innen 2030, skriver GCP. Hvis trenden fortsetter, vil halvparten av all elektrisitet i verden komme fra fornybare energikilder i 2030, men det krever langt større investeringer enn det som skjer i dag.

Global Carbon Project skriver også at organisasjonen forventer en lavere vekst i utslipp de neste årene, og at årets tall er et unntak fra trenden.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.