Klassekampen.no
Onsdag 5. desember 2018
Er det vi som former institusjonene eller institusjonene som former oss?
Vi er alle vanedyr
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Hvordan kan institusjonell økonomisk teori hjelpe oss å bedre forstå oss selv, markeder og produksjonsprosesser?

Institusjonell teori var særlig populært i USA tidlig på 1900-tallet, blant annet på grunn av bøkene til norsk-amerikaneren Thorstein Veblen. Institusjoner er her definert som ulike systemer av sosiale regler. Slike regler kan være lover, tradisjoner og etablerte atferdsnormer. Penger er en institusjon, fordi vi er enige om hvilket sett med regler som gir pengene verdi. Organisasjoner som banker, bedrifter og universiteter er også organisert som et sett med regler, og er dermed institusjoner.

Institusjonell økonomi studerer økonomien ved å analysere de institusjonene som former marked, produksjon og fordeling. Veblen brøt med det abstrakte modellrammeverket som kjennetegner «mainstream» økonomisk teori, og gikk isteden i gang med å studere utviklingen av den virkelige økonomien og institusjonene som definerer den.

Et sentralt tema for institusjonell økonomi er hvordan individet lar seg forme av kultur og institusjoner. De klassiske institusjonelle økonomene var kritiske til hvordan menneskelig atferd ble presentert innenfor «mainstream» teori. I pensum lærer studentene fortsatt å anta at mennesker er rasjonelle individer som maksimerer egen nytte. Individets smak og preferanser blir tatt som noe gitt og uforanderlig, noe blant annet Veblen opponerte mot.

Institusjonelle økonomer vektlegger heller hvordan våre individuelle ønsker og behov blir påvirket av normer, kultur og ikke minst reklame. Thorstein Veblen var opptatt av at vi er vanedyr. Dette betyr ikke at vi alltid repeterer tidligere atferd, men at vi har en tendens til å falle tilbake til vaner under gitte omstendigheter. Institusjoner former vanene våre. Mennesker tilpasser valgene sine til eksisterende normer og regler, og slik blir enkelte vaner forsterket. I markedet kjøper vi de samme merkene og produktene som vi er vant til å kjøpe, eller som foreldrene våre kjøpte.

Dette perspektivet er viktig i vår analyse av miljøkrisa. Representerer det stadig økende forbruket menneskelige behov og individuelle preferanser, eller er forbruksveksten et resultat av institusjonell påvirkning og reklame? Hvilket sett med normer og vaner har satt seg hos befolkningen, og kan de endres? Mens nyklassisk teori lager modeller ut fra antakelser om våre individuelle preferanser, kan institusjonell teori hjelpe oss å studere evolusjonen av kultur og normer som gjør at vi velger et visst forbruksnivå.

Det er mulig å analysere de fleste valg som at de på en eller annen måte er et uttrykk for individuell nyttemaksimering. Men det er ikke sikkert dette gir oss den beste forståelsen av menneskelig atferd. Ofte kan noe så enkelt som at vi følger tommelfingerregler være mer nyttig, som at folk kjøper den nest-billigste vinen på restaurant.

Dette er ikke et forsøk på å overse individets makt eller handlingsrom. Institusjonelle økonomer fremhevet hvordan det nettopp er mennesker som former institusjonene, på samme måte som institusjonene former oss. Slik anerkjennes menneskers kreativitet og evne til å påvirke omstendighetene sine. Mens nyklassisk teori antar at mennesker og bedrifter tilpasser seg gitte omstendigheter, kan vi bruke institusjonell økonomi til å forstå hvordan mennesker kan endre spillereglene. Istedenfor å se etter økonomiske lover, ser man på hvordan økonomien kan formes.

Institusjonelle økonomer studerer også bedrifter for å lære hvordan produksjonsprosessen faktisk foregår. De forkaster den forenklede, matematiske produksjonsfunksjonen som er gjennomgående i nyklassisk teori. De forkaster selvsagt ikke bruk av matematikk i seg selv, men ifølge Geoffrey M. Hodgson var det den typen abstrakt matematikk som de nyklassiske økonomene tok i bruk, som etter hvert førte til at den mer virkelighetsnære tilnærmingen til institusjonell økonomi ble presset ut av kjernen i faget.

Institusjonell økonomi kan også være et godt utgangspunkt for å analysere utviklingen i dagens økonomifag. Er det objektive kriterier og rasjonelle valg som former dagens pensum, eller nedarvede institusjoner og normer? Økonomer er også vanedyr.

eaboye@gmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedhaug, Ebba Boye og Marie Sneve Martinussen skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 10.40