Klassekampen.no
Tirsdag 4. desember 2018
Politisk tvekamp er mer fruktbart enn å dyrke fiendebilder.
Demokratisk kollaps?
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Når politiske tenkere betrakter demokratiets status i vår tid, er det ofte med dystre undertoner om snarlig undergang. For fjorten år siden kunne bekymringer om demokratiets fremtid ennå fremstå som ren teori – som da Maktutredningen i 2004 konkluderte med at «folkestyret forvitrer». Det er et nytt alvor rundt slike observasjoner nå, med mørkere assosiasjoner og mer frykt, der mellomkrigstiden opptrer som hyppig referanse.

For noen uker siden hadde Tankesmien Agenda invitert den tysk-polske statsviteren Yascha Mounk for å foredra om situasjonen. Han mener at demokratisk kollaps er fullt mulig. De danske forskerne Svend-Erik Skaaning og Jørgen Møller er mer optimistiske – og vektlegger at de demokratiene som gikk under på veien mot andre verdenskrig var unge og skjøre. De gamle overlevde, og det vil også våre demokratier gjøre, fordi de nå har satt så dype røtter. Dette skriver de om i pamfletten «Demokrati i en krisetid», utgitt på dansk Gyldendal.

Den politiske teoretikeren Chantal Mouffe befinner seg et sted i midten: Det ser mørkt ut for demokratiene, mener hun, men om vi gjenfinner den politiske måten å håndtere uenighet på, kan de fortsatt reddes. Mouffe mener det er de liberale demokratienes manglende vilje til å akseptere konflikter som skaper problemer for demokratiets videre eksistens. Hun er opptatt av å erkjenne at konflikter finnes, og må løses, ikke ignoreres. Politikken må anerkjennes som et sted for maktkamp med tapere og vinnere. Konflikter må ikke pakkes inn i tilslørende ideer om at et samfunn til enhver tid kan komme til enighet gjennom samtale eller dialog.

Mouffe skiller mellom to former for kamp – den ene kampen gir rom for uenighet, men likevel fredelig sameksistens. Den andre skaper uforsonlige fiendebilder. Hun snakker om agon – tvekamp – versus antagonisme, fiendskap.

Som så mange andre teoretikere har også Mouffe hentet begrepene fra det greske politiske livet i antikken. Her ble den politiske agon, konkurranse, dyrket som en måte å gjøre politisk overtalelse til et spørsmål om seier eller tap – i sakens anledning. Antagonisme, derimot, er et begrep hentet fra den greske tragedien, der individet enten vinner eller går til grunne, i sin helhet. Slike maktkamper skaper grunnleggende rifter i samfunnet.

Denne typen rifter ligger også til grunn for bekymringen knyttet til vår tids demokrati – gjennom populismens dyrking av fiendebilder der det skapes et inntrykk av at ikke alle egentlig hører til det politiske fellesskapet lenger. Det skapes et fiendtlig «oss» og «dem» innad i det politiske fellesskapet.

Dette er gjenkjennelig i en offentlighet der deltakerne ofte er mer opptatt av hvem som snakker enn hva som blir sagt. Er det en fiende eller er det en venn?

I så tilfelle stemmer Mouffes teori om at konfliktene lever i beste velgående i de liberale demokratiene – og da i sin mest opprivende form, som antagonismer. Hva skal til for å nærme seg de mange konflikter som må finnes i et mangfoldig samfunn på en mer integrerende måte – som agon, tvekamp?

Kanskje så vi et eksempel på dette da lederen for Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, bestemte seg for å tre ut av sin lederposisjon i partiet og gjøre den til gjenstand for en kamp om politisk veivalg, eller en tydeliggjøring av det politiske veivalget.

På hvilken måte var dette et agon? Ved at kampen ble så direkte sammenfiltret med en politisk beslutning og et politisk veivalg – ikke bare om posisjon.

Mye av den politiske debatten i dag er løsrevet fra politiske beslutninger – debatten dreier seg ofte om posisjonering, kategorisering og mistenkeliggjøring av politiske motstandere. Det er en dramaturgi som lett kan fremme antagonisme fremfor agonisme.

De danske forskerne tror at demokratiet vil overleve av seg selv, fordi det nå har slått så dype røtter, Yascha Mounk er mer pessimistisk – demokratiet overlever ikke uten en bevisst innsats for å styrke det.

Chantal Mouffe oppfordrer til nærmere undersøkelser av måten konflikter håndteres på, og å finne veien ut av det som truer med å gjøre konflikter – en nødvendig bestanddel av det politiske – så undergravende for demokratiet.

monaringvej@gmail.com

Ottar Brox, Arne Johan Vetlesen, Bente Aasjord, Ola Innset og Mona Ringvej skriver i Klassekampen tirsdager.

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 10.44