Tirsdag 4. desember 2018
RETT I HJERTET: På lørdag utviklet «de gule vestenes» protest seg til en urban geriljakrig midt i hjertet av Frankrike, på Champs-Élysées i Paris. Mens «proffe» opprørere kastet brustein og brant biler, dekket mer forsiktige demonstranter seg til med skjerf og svømmebriller mot politiets tåregass og vannkanoner.
Med gule refleksvester krever Frankrikes pensjonister, arbeidsløse og lavtlønnede å bli sett:
LES MISÉRABLES
KNAPT: Melissa mistet nylig jobben på Renault Trucks og protesterer mot dårlige levevilkår for arbeidsløse i Frankrike. – Etter skatt sitter jeg med 35 euro dagen, sier 24-åringen, som er en av de mange kvinnelige aktivistene i den gule opprørsbevegelsen.
MØTER STØTTE: I Colombelles utenfor Caen i Normandie, tuter privatbilister og trailersjåfører entusiastisk i det de kjører forbi. I de fleste frontrutene skinner en gul refleksvest på dashbordet.
... OG MOTSTAND: Ikke alle er like begeistret for at «de gule vestene» sperrer rundkjøringer og viktige transportårer. Sinnet kokte over for denne trailersjåføren da han ble stoppet.
FORBEREDT: Mens «proffe» opprørere kastet brustein og brant biler, dekket mer forsiktige demonstranter seg til med skjerf og svømmebriller mot politiets tåregass og vannkanoner.
UKLART: Franske og utenlandske medier forsøker fremdeles å kartlegge hvem opprørerne er. Selv kaller mange av dem seg for "småfolket" og "Frankrike nedenfra".
VOLDSOMT: Mens "de gule vestene" preges av det høye antallet kvinner, var det ifølge politiet "stort sett menn mellom 30 og 40 år" som ble arrestert under opptøyene i Paris. Her har en gjeng plyndret en sykkelbutikk og satt fyr på to biler.
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?

Frankrike

Folket sulter

Gi dem brød

Enkle, svarte blokkbokstaver er skriblet ned med sprittusj på et stykke kartong. Det er stille før stormen i Paris, men snart høres trommeslag. Taktfaste dunk ljomer langs Avenue de Wagram, en av de 12 brusteinsgatene som ender i Frankrikes største rundkjøring, den storslåtte Triumfbuen på toppen av paradegata Champs-Élysées.

Tonnevis med regnvåt julepynt glitrer over bulevardene denne lørdagsmorgenen. Men butikkene er stengte og gatene tomme for juleshoppere. Istedenfor siver store strømmer sammen i de brede avenyene. Hvithårede pensjonister ikledd sixpence og blankpussede sko side om side med svartkledd ungdom utstyrt med beskyttelsesbriller og munnbind. De har to ting til felles: en gul refleksvest og et brennende raseri.

Fakta

«De gule vestene»:

• Flere hundre tusen franskmenn har de siste ukene protestert mot regjeringa til Emmanuel Macron, ikledd gule refleksvester.

• Det startet som et opprør mot regjeringens varslede avgiftsøkning på diesel, bensin, gass og fyringsolje.

• Aksjonistene har flere steder i landet sperret bomstasjoner, rundkjøringer og viktige innfartsårer for å ramme fransk økonomi og sende myndighetene et tydelig signal.

• Aksjonistene har flere krav: reduserte avgifter, øke pensjonene, heve minstelønna og geninnføre formuesskatten som Macron har fjernet.

• På lørdag demonstrerte de gule vestene for tredje helg på rad i Paris. Gater, biler og kunstmonumenter ble vandalisert og satt i brann.

Krever Macrons avgang

«De gule vestene» startet som et opprør mot avgiftsøkning på diesel, bensin, gass og fyringsolje som den franske regjeringa vil innføre fra januar. Når literprisen på diesel samtidig har økt med 23 prosent de siste tolv månedene, fikk folk nok.

Raskt vokste protestene til et generelt opprør mot dårlige levekår, lav kjøpekraft og sosial urettferdighet. Raseriet har smeltet sammen i et krav som er forholdsvis uvanlig, selv i det yppig streikende og demonstrerende Frankrike: de gule vestene krever presidentens avgang.

Lørdag 17. november protesterte hundretusenvis av «de gule vestene» på Champs-Élyssés og i veikryss, på bruer og ved bomstasjoner over hele landet. Siden den gang har det vært protester hver dag, landet over. De gule vestene har snudd Emmanuel Macrons Frankrike på hodet.

– C’est la guerre!

«Det er krig!», roper en av demonstrantene, før svartkledd opprørspoliti fyrer av en salve tåregassgranater mot mengden. Et grått beist av et kjøretøy skrur på vannkanonen på taket og bokstavelig talt spyler opprørerne vekk.

De runder hjørnene og beiner inn sidegatene, hoster og skyller den sviende tåregassen ut av øynene. Et par menn med proffe gassmasker samarbeider for å velte et veiskilt og jekke løs fortauspåler. Lyden av metall som treffer stein skjærer gjennom drønnene fra politiets lydgranater. Brustein og biter av asfalt hakkes løs og blir til hauger med ammunisjon i en gatekrig Frankrike ikke har sett på flere tiår.

I løpet av få timer skal området rundt Triumfbuen og store deler av Paris’ sentrumskjerne forvandles til det politiet har omtalt som «en urban geriljasone»: 249 gjenstander og bygninger ble satt fyr på og 55 biler brant opp. På få timer ble 133 mennesker skadd. Av de titusenvis av demonstrantene i Paris sentrum, ble 412, et ifølge fransk påtalemyndighet «antall vi ikke ar sett på flere tiår», arrestert av politiet. 378 personer ble satt i varetekt, hvorav «de fleste er menn mellom 30 og 40 år».

Oversett og overkjørt

– Jeg tror dette er en revolusjon. Det kjennes som en revolusjon.

For trettende dag på rad står 67-åringen Nadine med gul vest langs en av veiårene fra Paris og inn til Caen, i den lille kommunen Colombelles i Normandie. I denne lille rundkjøringen, betydelig mindre enn den rundt Triumfbuen og nyaktig 228 kilometer lenger vest, har hun stått, i sol og regn, sammen med venninna Lucette (64).

De protesterer mot politikken til Macron. Den er urettferdig og rammer de som allerede har minst, mener Nadine.

– Miljøavgiften på drivstoff var bare dråpen som fikk begeret til å renne over, sier den pensjonerte bakeren.

Raseriet stikker mye dypere. Mens Macron snakker om at alle må bidra i klimakampen for å unngå undergangen, eller verdens ende (la fin du monde) – handler det om la fin du mois, månedens ende, for «småfolket i Frankrike», forklarer Nadine.

– For mange kommer «enden på måneden» allerede den 15. eller 10. Da er kjøleskapet tomt. Folk har ikke råd til ordentlig mat, bare billige greier. Pasta, sukker, kaffe.

Nadine varmer hendene på glørne fra bålet. Når man ikke får endene til å møtes, kommer klimakampen i andre rekke, mener hun.

– Macron prøver å sette oss opp mot «økologene». Men vi er ikke imot klimaet. Vi mener bare at kostnadene for det grønne skiftet må fordeles rettferdig.

Etter at Nadine og mannen pensjonerte seg fra baker­livet, lever de på til sammen 1171 euro i månedlig pensjon.

– Det er ikke mye igjen etter at regningene for strøm, gass og sykeforsikring er betalt. Og dieselen, da. Men mange har mindre enn oss, sier hun.

Ruralt raseri

«Tut, tuuuuuuuut!»

En lastebil tuter entusiastisk i det den endelig slipper forbi veisperringen til de gule vestene i Colmbelles. Trailersjåfør Joseph (64) ruller dermed framover i køen.

– Jeg støtter dem, sier han ut gjennom bilruta.

Over hele landet har demonstrantene blokkert sentrale innfartsårer og veikryss – i håp om at det å skape forsinkelser som rammer den franske økonomien, vil gjøre at myndighetene tar dem på alvor. Noen sjåfører viser finger, én fyr hopper ut og gyver løs på en mann i gul vest. Men stort sett er det tuting, vinking og hurrarop å få.

– Folket er på vår side, sier Lucette fornøyd i det hun får ti euro stukket til seg av en dame som hopper ut av bilen hun har parkert i veikanten.

Ifølge meningsmålingen støtter mellom sju og åtte av ti franskmenn de gule vestene.

– De kommer med croissanter, suppe, kaffe, paller til å legge på bålet. Solidariteten er enorm, sier Lucette, før hun vender seg til Joseph.

En ting er trailersjåføren og den pensjonerte vaskedama enige om: de gule vestene er et folkelig opprør forankret på bygda og i småbyene. Det er her tettheten av diselbiler er klart størst, og det er her folk er avhengige av bil for å komme til jobb. I Colombelles er det langt til nærmeste metro.

– Det du ser her, det er det ekte Frankrike. Paris er ikke Frankrike. Det er der de rike bor, sier Joseph og får støtte.

– Den politiske klassen i Paris behandler oss som dumme analfabeter, sier Lucette og okker seg over Macrons energipolitiske framlegging, der han for en uke siden henvendte seg til opprørerne på det hun kaller «overdrevet pedagogisk vis».

Presidenten framla blant annet et plan om et «nasjonal konsultasjon» hvor frustrerte franskmenn selv skal få foreslå løsninger. Men det overbeviser ikke Lucette.

– En sulten baby kan ikke vente tre måneder. Pensjonister kan ikke bare spise middag annenhver dag i ukene som kommer, sier hun.

Fra Facebook til bygda

Flere medier har forsøkt, franske så vel som utenlandske, å beskrive hvem de gule vestene egentlig er. Men svaret gir seg ikke selv. Bevegelsen rommer både minstepensjonister på bygda og arbeidsløs ungdom i storbyene, fredelige demonstranter og «proffe» bilbrennere.

Fra politisk hold har både ytre øyres Marine Le Pen og ytre venstres Jean-Luc Mélenchon, i tillegg til høyrepartiet Les Républicains, vist sin sympati. Men bevegelsen eies ikke av politikerne eller fagbevegelsen.

De gule vestene er et lederløst opprør, og forsøket på å utnevne talspersoner har blitt møtt med motstand. Det er én figur som virker samlende og organiserende, og den heter Facebook. På hundrevis av små og store Facebook-sider, hemmelige grupper og arrangement, kommuniserer de gule vestene med hver andre nasjonalt og på nabolagsnivå.

I tillegg utmerker bevegelsen seg på ett punkt: det høye antallet kvinner. Mange har aldri deltatt i en politisk protest før, men har for første gang tatt til gatene fordi de kjenner på kroppen at husholdningsbudsjettet ikke går i hop.

– Vil forbli fredelige

I neste rundkjøring i Colombelles, ved brua som går over Orne, elva som munner ut i den engelske kanal, møter Klassekampen en av dem

Hver dag kjører Sabrine (30) 70 kilometer til og fra jobb. Som utdannet sykepleier med sjukehusjobb har hun mer enn de fleste, sier hun. Men månedslønnen på 1500 euro, like under 15.000 norske kroner, strekker ikke til når husleia spiser opp en tredjedel. Klær og mat til en niåring og en treåring koster også penger, i tillegg til bensin.

– Forrige uke måtte jeg si til barna at vi fra nå av bare kan gjøre én hyggelig ting, kino eller lunsj på bistroen, i måneden. Mer er det ikke råd til. Det var hardt å se dem i øynene da jeg sa det.

– I dag handler livet om å overleve. Men vi vil leve. Vi krever ikke mer, sier Sabrine.

Sjukepleieren står sammen med ukjente og kjente fjes rundt et glovarmt bål. De gule vestene slår av en prat med trailersjåførene som må stoppe og vente, en gjeng har slått seg ned i en sirkel med klappstoler og gamle bilseter. Et steinkast unna ligger Renault Trucks, eks-arbeidsplassen til 24 år gamle Melissa.

– Jeg jobbet på samlebåndet, men plutselig var det ikke jobb til meg lenger. Nå er jeg arbeidsløs og har 35 euro dagen, sier hun og serverer kaffe til dem rundt bålet.

En hund snuser rundt, to stykker deler en røyk, noen rører i grytene som putrer på glørne. I fredelige Colombelles er det fredag ettermiddag, og gatekrigen i Paris har fremdeles ikke funnet sted. Men blant rundkjørings-okkupantene i Normandie mumles det om «et nytt mai ‘68» og på Facebook koker det. i kommentarfeltene. Ryktene går om at «det kan komme til å smelle» i hovedstaden neste dag.

– Vi har virkelig lyst til å forbli fredelige, sier Sabrine og legger trykk på «virkelig».

– Problemet er at vi har en president som bare ler av oss. Han tar oss ikke seriøst.

Melissa heiser på skuldrene og peker på én av plakatene:

Fredelige i dag,

men kanskje ikke for alltid

En tåregasset familie

– Aaaaaaaaahhhhh.

Tårene renner fra fire rødsprengte øyne i Paris. Ekteparet Dupont, begge to i 60-åra, blunker ut tåregassen og tar en slurk vann.

– Det er mye mer tåregass nå enn forrige lørdag, sier fru Dupont, som i likhet med mannen ønsker å holde fornavnet hemmelig.

Ekteparet bor i l’Oise nord for Paris, men er på plass på Champs-Élyssess for tredje lørdag på rad. De sier de har «regnet på det». Skatte- og avgiftsøkninger vil koste dem 400 euro årlig, per person.

– Nesten 1000 euro i året. Det er mye, sier herr Dupont.

Begge to presiserer at de «først og fremst er her i solidaritet» med de gule vestene.

– De ønsker bare et anstendig liv, det er ikke mye de ber om. 1300 euro i SMIC, sier herr Dupont og hoster.

I dag ligger «le SMIC», minstelønna, på 1154 euro netto. Kravet fra de gule vestene er at netto minstelønn skal heves fra i overkant av 11.000 kroner til nærmere 13.000.

En ny bølge med tåregass får familien Dupont til å flytte på seg. Bak ekteparet lunter sønnen, ikledd en gul vest der presidenten får passet påskrevet: Beskjeden «Macron, stikk!» og to refleksstriper forsvinner inn i tåregass og røyk.

Under brusteinen: raseriet

Flere av plakatene på Champs-Élysées spiller på minner fra sekstiåtteropprøret, som det velkjente ordtaket «under brusteinen ligger stranda». «Dette er mai ‘68 på ny» står det på ett av skiltene. Er det det president Macron nå står overfor?

Han fikk i alle fall gjennomgå for å ha befunnet seg på G20-møtet i Argentina mens Triumfbuen ble nedtagget, og brennende biler dyttet oppå hjelpeløse politistyrker.

– Husk på at også general Charles de Gaulle var bortreist på statsbesøk i Romania i mai 1968, sa venstrepolitiker Jean-Luc Mélenchon på tv-kanalen BFMTV søndag formiddag. Bilder av en alvorstynget president som møtte politi og brannvesen ved Triumfbuen, rullet i bak­grunnen.

I timene som fulgte har krisemøte på krisemøte funnet sted. Mandag kalte statsminister Édouard Philippe samtlige partiledere til samtaler. I tillegg har han lovet å møte noen av de gule vestene ansikt til ansikt.

Men Om det vil løse noen ting, er uvisst. Frankrikes gule opprør er, inntil videre, fortsatt et lederløst fenomen, med stor støtte i folket. Ifølge en meningsmåling utført av Harris støtter 72 prosent de gule vestene, like mange som sa de støttet dem i forkant av den første demonstrasjonen i Paris. Samtidig tar 85 prosent avstand fra de voldelige handlingene sist helg. Nærmere 90 prosent av alle franskmenn mener måten regjeringen har talket opprøret på «ikke duger». Da Klassekampen gikk i trykken, var mobiliseringen for nye demonstrasjoner på lørdag, i gang på Facebook: 112.000 personer har allerede svart at de skal eller er interessert i å delta i «Fjerde akt: Alle sammen til Bastillen!».

yngvildt@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Fredag 14. desember 2018
LOV: Nav-kontorene mener innføringen av lovpålagt aktivitetsplikt hjelper ungdommen, men andelen unge på sosialhjelp er like høy som før loven kom.
Fredag 14. desember 2018
• Onsdag stemte folkevalgte i den svenske Riksdagen gjennom et nytt budsjettet for 2019. Med knapt flertall var det budsjettet fra de borgerlige partiene Moderaterna og Kristdemokraterna som vant, mot forslaget fra dagens rødgrønne...
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Torsdag 13. desember 2018
• I Oslo Høyres alternative budsjett for hovedstaden foreslår partiet å spare inn 48 millioner på renovasjon allerede fra 2019, skriver Dagsavisen. Det viser at Høyre besitter frekkhetens nådegave. Det var deres byråd som i sin tid ga...
Torsdag 13. desember 2018
NYTT: I 2017 døde flere rusbrukere av heroin-medisinen metadon, enn heroin, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet.
Onsdag 12. desember 2018
VOLDTEKT: Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich mener minstestraffen for voldtekt er for høy. Han vil løfte diskusjonen inn i regjeringsforhandlingene med KrF, Frp og Venstre.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.