Klassekampen.no
Mandag 3. desember 2018
Jerusalem som kognitiv modell
EN BY Å TENKE MED: Det himmelske Jerusalem som er beskrevet i Johannes’ åpenbaring, i et manuskript fra 1047. BILDE: BIBLIOTECA NACIONAL MADRID
Geometriske konvensjoner kunne være redskap for kreativ tenkning.

Middelalder

Retorikken benytter seg av loci communes, «commonplaces», som er allment tilgjengelige argumenter eller motiver. Det kanskje mest brukte og mest komplekse locus communis i den monastiske retorikken er et fysisk sted, nemlig byen Jerusalem. Byen der israelittene bygde tempel til sin Gud og gudemennesket Jesus døde og angivelig overvant døden tre dager senere, ble i den kristne middelalderkulturen oppfattet som «verdens navle» og det mest prominente sted for guddommelig åpenbaring. Derfor hadde Jerusalem symbolsk mening på flere nivåer.

Byen som tankemodell

Byen var et bilde på kirken, på den enkelte sjel og på det fredfylte fellesskapet med Gud som de kristne håpet på i det hinsidige og som var målet for menneskehetens vandring på jorden. Alle betydningene var til stede samtidig og med like stor gyldighet.

Dermed egnet Jerusalem seg spesielt godt til det kreative tankearbeidet som klosterkulturen la til rette for: byen ble en tankemodell som kombinerte fortid, nåtid og fremtid, tid og evighet, det partikulære og det universelle, det menneskelige og det guddommelige i en eneste retorisk figur – og på ett eneste sted.

I middelalderens manuskripter var Jerusalem ofte avbildet, både i sin jordiske og himmelske form. Disse bildene anskueliggjorde byens komplekse meningsinnhold ved hjelp av bestemte geometriske konvensjoner, og kunne fungere som redskap for kreativ tenkning.

Åpen forelesning

Dette er temaet for forelesningen «Geometry of Creativity: Jerusalem as a Visionary Tool», som den amerikanske middelalderforskeren Mary Carruthers holder i Oslo i morgen. Carruthers, som er professor i middelalderlitteratur ved University of New York og fellow ved University of Oxford, har siden 1990-tallet stått bak flere banebrytende bøker som har åpnet opp et helt nytt forskningsfelt mellom historisk retorikk og kognitiv teori.

Når studiet av retorikk og retoriske mønstre de siste tiårene er blitt et stadig mer ekspansivt forskningsfelt i de humanistiske fagene, skyldes dette ikke minst nettopp Carruthers’ undersøkelser. Mer enn noen andre har hun oppdaget hvilken avgjørende rolle retorikken spiller i middelalderens tenkning om tenkning.

For lesere av Kringla heimsins er det derfor en stor begivenhet at Mary Carruthers gir en åpen gjesteforelesning i Oslo. Besøket er en del av en internasjonal konferanse om Jerusalems betydning for skandinavisk kultur, arrangert av forskningsprosjektet Tracing the Jerusalem Code ved MF Vitenskapelig høyskole.

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 11.07