Lørdag 1. desember 2018
FEMINIST: Li Tingting, en av fem feminister som planla en kampanje på kvinnedagen i 2015 mot seksuell trakassering på offentlige transportmidler, slapp ut etter en måned i fengsel etter internasjonalt press. Her på et bilde fra 2014, der hun holder opp en plakat med krav om flere toaletter for kvinner. FOTO: LU JUN, AFP/NTB scanpix
• Kinesiske feminister vinner seiere i tøff kamp • 70 prosent sier de har blitt trakassert
Bryter ned høye murer
MANNSTUNGT: Kinas Kommunistpartis politbyrås stående komité, Kinas høyeste organ, har aldri hatt et kvinnelig medlem. Fra venstre: Zhang Gaoli, Liu Yunshan, Zhang Dejiang, Xi Jinping, Li Keqiang, Yu Zhengsheng og Wang Qishan i2012. FOTO: MARK RALSTON, AFP/NTB scanpix
I BEVEGELSE: Også i Kina har kvinner latt seg inspirere av metoo. Stadig flere bryter stillheten, i kamp mot sensur og mannsdominans.

KINA

«Kvinnene bærer halve himmelen», sa Mao Zedong. Slagordet ble brukt av Kinas kommunistiske parti (KKP) til å fronte en politikk for frigjøring av kinesiske kvinner, blant annet fra tradisjoner som barneekteskap, tvangsekteskap og skjønnhetsidealer som krevde snørte føtter.

Kinesiske kvinner har gått en lang marsj siden 1949 og fått mange formelle rettigheter. Men mannsdominansen er fortsatt tung i Midtens rike.

Fakta

Kinas kvinner:

• Av Kinas befolkning på 1,4 milliarder er det nesten 34 millioner flere menn enn kvinner. Kvinneunderskuddet har sammenheng med Kinas ettbarnspolitikk (1979–2005).

• I Kommunistpartiets øverste organ, Politbyråets stående komité, har ennå ingen kvinne fått plass blant de sju medlemmene. To av Politbyråets 25 medlemmer er kvinner, og 33 av de 376 medlemmene i Sentralkomiteen er kvinner.

• De siste årene har flere alternative feministiske stemmer vokst fram i landet.

34 millioner flere menn

– Det er en klar kjønnsubalanse i det kinesiske samfunnet, med mange flere menn enn kvinner som følge av ettbarnspolitikken, sier Elisabeth Bjørnstøl, hovedansvarlig for Likhet og ikke-diskriminering ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (SMR).

Ettbarnspolitikken (1979–2005) kombinert med folks ønske om en sønn, med derav følgende aborter på jentefostre, har ført til at Kina har nesten 34 millioner flere menn enn kvinner. Bjørnstøl peker på spriket mellom den offisielle politikken for kvinners rettigheter og «nedarvet mannsdominans i kulturen».

Undersøkelser viser at 30 prosent av kvinnene har opplevd vold i ekteskapet. 70 prosent av både studenter og fabrikkarbeidere har opplevd seksuell trakassering. I Kinas høyeste organ, Politbyråets stående komité, har ennå ingen kvinne fått plass.

Likevel, halvparten av kinesiske kvinner over 25 år har høyere utdanning, flere kvinner enn menn studerer, og nesten 70 prosent av kvinnene er i jobb.

Og det vokser fram en ny feministisk aktivisme.

– Definitivt noe på gang

«Når det gjelder kampen for kvinners rettigheter i Kina, er det definitivt noe på gang nå som er annerledes enn tidligere», skriver Elisabeth Lund Engebretsen, førsteamanuensis ved Nettverk for kjønnsforskning, Universitetet i Stavanger, i en e-post til Klassekampen.

Engebretsen peker først på framveksten av alternative feministiske stemmer, som skiller seg fra den statlige, kommunistparti-tilknyttete All China Women’s Federation.

«For det andre ser vi nå en ny generasjon av unge, mest kvinner, som engasjerer seg i en kritisk feministisk politikk. Den retter seg mot sosiale konvensjoner og – kanskje mer indirekte – mot en statlig politikk som framelsker et nykonservativt kvinneideal: hjemmeværende, mor, feminin og medgjørlig.»

Engebretsen understreker at dette er unge mennesker med liten tålmodighet med maktapparatet.

«De har ikke selv opplevd partistatens brutale politiske styre, som studentopprøret og den påfølgende massakren i 1989, og kjenner lite til denne historien og realiteten», skriver hun.

Det tredje elementet i denne nye aktivismen er sosiale medier.

«Internett-basert aktivisme er svært sentralt i den kinesiske rettighetskampen når fysiske møter og etablering av en varig bevegelse blir så godt som umulig. Samtidig er det statlige sensurapparatet veldig effektivt. Resultatet blir en evig katt-og-mus-prosess, som aktivistene vinner i korte øyeblikk, ved at nyheter kommer ut og sirkuleres, og skjermdumper blir tatt før de slettes av sensurmyndighetene.»

#Metoo i Kina

Før den internasjonale kvinnedagen i 2015 ble fem feminister arrestert da de planla en kampanje mot seksuell trakassering på offentlige transportmidler. I kjølvannet av metoo-bevegelsens framvekst globalt tok også kinesiske feminister opp stafettpinnen.

– Jeg føler at metoo ble dysset mer ned i fjor i Kina. I år er det mer debatt. Dette skrives og snakkes om også i kinesiske medier, sier Bjørnstøl.

Trass i neddyssing har metoo-aktivistene i Kina satt søkelys på et tabubelagt område og oppnådd resultater. Flere titalls menn som har blitt beskyldt for trakassering, har måttet gå fra jobbene sine, både akademikere, journalister, sportsledere, en tv-vert og en buddhistmunk.

– Flere universiteter diskuterer regler mot seksuell trakassering. Byen Hangzhou, i Zhejiang-provinsen, har innført regler som gjelder alle skoler i bydelen Xihu, sier Bjørnstøl.

Hun forteller at seksuell trakassering har vært forbudt i Kina siden kvinneloven fra 2005, og at det nå snakkes om å lage et lovverk mot slik trakassering på arbeidsplasser.

Bjørnstøl ser klar framgang i holdninger mot vold mot kvinner, selv om det går sakte.

– SMR har hatt et samarbeidsprosjekt, Kinaprogrammet, i 20 år. I ti år har vi jobbet med kinesiske partnere mot vold i nære relasjoner. I 2016 kom det en lov mot slik vold.

SMR har lenge kjørt kurs om juss og menneskerettigheter, og mellom 70 og 100 kinesiske universiteter underviser nå i menneskerettsjuss.

Frykter tilbakeslag

Trass i nye feministiske vinder i Kina er Elisabeth Lund Engebretsen bekymret. Hun mener at «det vinduet av muligheter og framgang som vi så tidlig på 2000-tallet» ble lukket da Xi Jinping ble KKPs generalsekretær i 2012.

«Jeg tror dessverre at vi nå ser et solid og varig tilbakeslag for kvinner og minoriteters rettigheter og likeverd i det kinesiske samfunnet. Xi Jinpings regime lukker effektivt alle muligheter for reelt mangfold og meningsfrihet i samfunnet, for å konsolidere absolutt makt øverst i partiapparatet. Vi må se flere ting i sammenheng her – uighurene i Xinjiang, Tibet, undertrykkelsen av LHBT-befolkningen, og den nykonservative anti-feministiske statspolitikken», poengterer forskeren.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?