Fredag 30. november 2018
FØLGER MED: Bærekraftsanalytiker i Nordea Thina Saltvedt spår at EUs klimastrategi vil påvirke norsk offshoreindustri og arbeidsplasser i olje- og gassektoren. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
EU-kommisjonens langtidsstrategi for klimakutt legger opp til kraftig reduksjon i naturgass:
Norge går mot gassmell
Undersak

FN-sjef ber om endring

FNs generalsekretær António Guterres etterlyste i går ambisjoner og kompromissvilje hos verdens ledere i møte med klimaendringene.

– Vi går mot en katastrofal og uviss verden på grunn av klimaforstyrrelser, sa Guterres på en pressekonferanse i FNs hovedkvarter i New York.

Utspillet kom dagen før G20-klubbens toppmøte i Argentinas hovedstad Buenos Aires, og få dager før FNs klimatoppmøte COP24 starter søndag i byen Katowice sør i Polen.

Guterres minte om at målet i Katowice er å oppfylle Paris-avtalen. Han oppfordret derfor lederne til å ikke være «veldig sta» i forhandlingene, slik at det er mulig å oppnå «noe alle kan akseptere» og for at klimatoppmøtet skal bli en suksess.

Klima er også på dagsordenen på G20-toppmøtet i Buenos Aires, der ledere som representerer 85 prosent av verdensøkonomien samles i dag og i morgen. FN-sjefen sendte i går en beskjed også til de som mener at klimatiltak må gå utover økonomien.

– Noen kan hevde at man ikke man bekjempe klimaendringer og ha en god økonomi. Jeg er sterkt uenig. Faktisk så er det motsatte tilfelle, sa Guterres.

STRUPES: Norsk gasseksport går vanskelige tider i møte. – Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier Thina Saltvedt i Nordea.

KLIMA

Forbruket av olje og gass i EU skal reduseres kraftig. Det er målsettingen i EU-kommisjonens nye klimaplan.

Planen, som ble lagt fram onsdag, inneholder dårlig nytt for norsk gasseksport. Fra 2030 skal gassforbruket i unionen reduseres kraftig.

Mer enn halvparten av norsk gasseksport går til EU-land. Da er ikke Storbritannia regnet med.

Ifølge tall fra Olje- og energidepartementet sto eksport av naturgass for 208 milliarder norske kroner i 2017. Det er en femdel av all norsk eksport i fjor – en betydelig andel av Norges eksportinntekter.

Dersom EU-kommisjonens langtidsstrategi slår til, vil den med andre ord ramme norsk eksport.

Fakta

EUs forslag til egne klimamål:

• EU-kommisjonen går inn for å skjerpe unionens mål om kutt i utslippene av klimagasser innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990, fra 40 til 45 prosent.

• I sitt forslag til langtidsstrategi anbefaler kommisjonen også at EU går inn for klimanøytralitet innen 2050. Klimanøytralitet vil si at alle gjenværende utslipp av klimagasser nulles ut.

• EUs mål er i dag at utslippene skal kuttes med minst 80 prosent innen 2050.Kilde: NTB

Skarp reduksjon

EU-kommisjonen har lagd en rekke scenarioer som viser ulike måter å oppnå kraftige klimakutt innen 2050, altså om litt over 30 år.

Alle scenarioene legger opp til en skarp reduksjon av oljeforbruket i EU allerede i 2030, om 12 år. I 2050 er olje brukt som drivstoff nesten fullstendig borte fra alle scenarioene.

Det har lenge vært kjent at oljemarkedene i Europa vil bli trangere på lang sikt. Håpet for norsk fossilindustri har derfor vært eksport av gass. Som Klassekampen har skrevet i flere artikler den siste tida, har Norge lobbet for naturgass i EU. Argumentene har vært at naturgass er en viktig bru fra kullkraft til et bærekraftig samfunn.

Lobbyvirksomheten har likevel møtt på vanskeligheter. I EU-kommisjonens scenarioer skal naturgass stå for 20 prosent av EUs energikonsum i 2030. Det er omtrent som i dag.

Etter 2030 skal naturgassens andel av energiforbruket reduseres «skarpt», heter det i analysen som følger med kommisjonens langtidsstrategi.

I 2050 skal naturgass stå for mellom 9 og 3 prosent av energiforbruket, avhengig av scenario.

Spår tøff konkurranse

Tidligere oljeanalytiker, nå bærekraftsanalytiker i Nordea Thina Saltvedt sier EUs nye klimastrategi er en betydelig utfordring for norsk fossilindustri.

– Det blir tøff konkurranse for den som skal produsere EUs siste gass, sier hun.

Saltvedt peker på at Russland ligger an til å øke gasseksporten til Tyskland, med den nye rørledningen Nord Stream 2. I tillegg har USA satset på gasseksport de siste årene.

Dermed blir konkurransen større, samtidig som markedet om ti år blir trangere.

– Vi er veldig bundet til Europa, for vi eksporterer gass gjennom rørledninger, der nesten all gassen går. Risikoen nå er at vi satser på prosjekter som ikke gir lønnsomhet. Vi er veldig avhengige av at Europa fortsetter å etterspørre vår gass, sier hun.

Saltvedt tror utviklingen i EU vil påvirke utviklingen av nye norske offshore-prosjekter, og spesielt arbeidsplassene knyttet til olje- og gassindustrien.

Tror på gass etter 2030

Det tar lang tid fra nye utbygginger settes i gang, til de står i full produksjon.

– Det er denne oppstartsfasen som står for flest nye arbeidsplasser, sier hun.

Hildegunn T. Blindheim, direktør for Klima og miljø i Norsk olje og gass, mener EU-kommisjonens nye strategi ikke er dramatiske nyheter for norsk olje- og gassindustri.

– Gassen skal ha en rolle i mange år framover. På lengre sikt er det likevel ikke tvil om at utslippene fra bruken av olje og gass må reduseres betydelig, sier hun.

Hun mener likevel at gasseksporten har en framtid, også etter 2030.

– Naturgass kan balansere fornybar energi. Scenarioene i den nye langtidsplanen fra EU er heller ikke veldig forskjellige fra tidligere. Forskjellen er at de er strammere.

Blindheim åpner likevel for at EU-strategien innebærer utfordringer for gasseksporten. Det gjelder spesielt reduksjonen av CO2-utslipp, både i produksjonen i Norge og i forbrenningen hos den som kjøper gassen.

– Det er en økt ambisjon for klimapolitikken. Det setter press på alle næringer som gir utslipp, som olje og gass, sier hun.

Norsk olje og gass mener likevel at petroleumsindustrien har løsninger på problemet, som å lage hydrogen fra naturgass og CO2-fangst og lagring.

– EU vil ha en behov for mye energi som ikke kan dekkes av elektrisitet fra fornybar energi. Man trenger lavkarbonløsninger for gassbruk. Og det jobber selskapene våre med, sier hun.

Blindheim viser blant annet til Equinors prosjekt for å bruke hydrogen laget fra naturgass i gasskraftverk i Nederland, der CO2-innholdet blir lagret, og bruk av hydrogen i husholdningssektoren i Storbritannia, H21, som ble lansert i forrige uke.

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.