Fredag 30. november 2018
STØTTER KRITIKERNE: Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, har forståelse for kritikken som reises mot de nye læreplanene. – Holocaust og andre verdenskrig er så sentrale historiske hendelser at de må være uomgjengelige i historiefaget, mener han. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Lærerne trenger beskjed fra samfunnet om hva som skal prioriteres i skolen, sier Utdanningsforbundet:
Ber om tydelig læreplan
Anders Granås Kjøstvedt
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.

historie på skraphaugen

– Jeg tror det er vanskelig for et samfunn å akseptere at et av de største sivilisasjonssammenbruddene i historien ikke skal adresseres i skolen, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

Denne uka har Klassekampen skrevet flere saker om skissene til de nye læreplanene i grunnskolen, som nå er klare. I læreplanen for samfunnsfag er verken holocaust eller andre verdenskrig nevnt. Det har blant annet fått flere norske politikere til å reagere.

Steffen Handal er leder for en fagorganisasjon med nesten 200.000 norske lærere og pedagoger. Han mener det er helt på sin plass å påtale at andre verdenskrig og holocaust ikke er nevnt i de nye læreplanene.

– Dette handler om så sentrale historiske hendelser at de vil være uomgjengelige i historiefaget også etter fagfornyelsen, sier han.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye læreplanene i alle skolefag.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i læreplanene.

• Tidligere denne uka har Klassekampen skrevet om læreplanen for samfunnsfag, hvor verken holocaust eller andre verdenskrig er nevnt.

– Samfunnet må prioritere

«Fagfornyelsen» er navnet på oppussingsprosjektet av skolefagene som regjeringen har igangsatt. Og som et ledd i dette skal de gamle læreplanene trimmes ned, og mye undervisningsstoff skal skjæres bort. Tanken er at elevene skal få tid til å fordype seg mer i enkelte emner.

Steffen Handal advarer mot at læreplanene nå blir så redusert at det blir vanskelig for lærene å finne støtte i dem.

– Det er ikke sikkert alle fag kan behandles helt likt. For eksempel er historie et fag hvor stofftilfanget øker hele tida, og da kan det bli vanskelig å kutte ned på innholdet. Jeg har også snakket med mange historielærere som understreker hvor viktig det er å ivareta det kronologiske perspektivet i faget.

Slike faglige særegenheter, som at historiske hendelser bygger på hverandre, er det viktig at læreplanforfatterne er svært bevisste på, mener Handal.

– Det har jeg også tillit til at de er, sier han.

– Det står ingenting om andre verdenskrig og holocaust i dagens læreplaner heller. Hvorfor er det så viktig å få inn disse emnene nå?

– De som nå utarbeider de nye læreplanene, skal selvsagt utvikle kompetansemål som hjelper lærerne å skape god undervisning. Men de skal også ta hensyn til hva samfunnet mener det er viktig at skolen underviser i.

– Må vi ikke kunne stole på at norske lærere har kompetanse nok til selv å vite at de må undervise i stoffet?

– Jo, samtidig tror jeg ikke vi skal kimse av det behovet lærene har for at samfunnet sier noe om hva som skal prioriteres i skolen, sier Handal.

– Denne diskusjonen viser hvor viktig det er å involvere både samfunnet og lærerprofesjonen i utviklingen av nye læreplaner.

Frykter store sprik

Anders Granås Kjøstvedt er førsteamanuensis ved Oslomet, hvor han utdanner samfunnsfaglærere til den norske grunnskolen. Han mener læreplanskissene som nå foreligger, er for vage og innholdsløse.

– Det er viktig å konkretisere hva slags faginnhold læreplanen skal bestå av. Dette handler om at lærene må ha tydelige retningslinjer for hva elevene skal lære, hvis ikke er det en fare for at undervisningen blir tilfeldig, sier Kjøstvedt.

Kjøstvedt tviler ikke på at norske lærere kan ta kompetente valg ut fra mer generelle læreplaner, men mener likevel at retningen må pekes ut fra sentralt hold.

– Det er nemlig ikke slik at alle norske lærere vil foreta de samme valgene. Innenfor historiefaget kan det for eksempel være nyttig at læreplanen peker ut sentrale tema og tidsepoker. Hvis ikke risikerer vi store variasjoner i undervisningen fra skole til skole.

– Bør temaer som holocaust og andre verdenskrig spesifiseres i læreplanen?

– Ja, selv om det heller ikke er konkretisert i dagens læreplan, hadde jeg gjerne sett at holocaust ble gjort eksplisitt i de nye planene. De fleste europeiske land har temaet inne på sine læreplaner, sier Kjøstvedt, som selv har forsket på nazismen og Nazi-Tyskland.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.