Fredag 30. november 2018
STØTTER KRITIKERNE: Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, har forståelse for kritikken som reises mot de nye læreplanene. – Holocaust og andre verdenskrig er så sentrale historiske hendelser at de må være uomgjengelige i historiefaget, mener han. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Lærerne trenger beskjed fra samfunnet om hva som skal prioriteres i skolen, sier Utdanningsforbundet:
Ber om tydelig læreplan
Anders Granås Kjøstvedt
Utdanningsforbundets leder Steffen Handal frykter at læreplanene vil bli så vage at lærerne ikke lenger kan finne støtte i dem.

historie på skraphaugen

– Jeg tror det er vanskelig for et samfunn å akseptere at et av de største sivilisasjonssammenbruddene i historien ikke skal adresseres i skolen, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

Denne uka har Klassekampen skrevet flere saker om skissene til de nye læreplanene i grunnskolen, som nå er klare. I læreplanen for samfunnsfag er verken holocaust eller andre verdenskrig nevnt. Det har blant annet fått flere norske politikere til å reagere.

Steffen Handal er leder for en fagorganisasjon med nesten 200.000 norske lærere og pedagoger. Han mener det er helt på sin plass å påtale at andre verdenskrig og holocaust ikke er nevnt i de nye læreplanene.

– Dette handler om så sentrale historiske hendelser at de vil være uomgjengelige i historiefaget også etter fagfornyelsen, sier han.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye læreplanene i alle skolefag.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i læreplanene.

• Tidligere denne uka har Klassekampen skrevet om læreplanen for samfunnsfag, hvor verken holocaust eller andre verdenskrig er nevnt.

– Samfunnet må prioritere

«Fagfornyelsen» er navnet på oppussingsprosjektet av skolefagene som regjeringen har igangsatt. Og som et ledd i dette skal de gamle læreplanene trimmes ned, og mye undervisningsstoff skal skjæres bort. Tanken er at elevene skal få tid til å fordype seg mer i enkelte emner.

Steffen Handal advarer mot at læreplanene nå blir så redusert at det blir vanskelig for lærene å finne støtte i dem.

– Det er ikke sikkert alle fag kan behandles helt likt. For eksempel er historie et fag hvor stofftilfanget øker hele tida, og da kan det bli vanskelig å kutte ned på innholdet. Jeg har også snakket med mange historielærere som understreker hvor viktig det er å ivareta det kronologiske perspektivet i faget.

Slike faglige særegenheter, som at historiske hendelser bygger på hverandre, er det viktig at læreplanforfatterne er svært bevisste på, mener Handal.

– Det har jeg også tillit til at de er, sier han.

– Det står ingenting om andre verdenskrig og holocaust i dagens læreplaner heller. Hvorfor er det så viktig å få inn disse emnene nå?

– De som nå utarbeider de nye læreplanene, skal selvsagt utvikle kompetansemål som hjelper lærerne å skape god undervisning. Men de skal også ta hensyn til hva samfunnet mener det er viktig at skolen underviser i.

– Må vi ikke kunne stole på at norske lærere har kompetanse nok til selv å vite at de må undervise i stoffet?

– Jo, samtidig tror jeg ikke vi skal kimse av det behovet lærene har for at samfunnet sier noe om hva som skal prioriteres i skolen, sier Handal.

– Denne diskusjonen viser hvor viktig det er å involvere både samfunnet og lærerprofesjonen i utviklingen av nye læreplaner.

Frykter store sprik

Anders Granås Kjøstvedt er førsteamanuensis ved Oslomet, hvor han utdanner samfunnsfaglærere til den norske grunnskolen. Han mener læreplanskissene som nå foreligger, er for vage og innholdsløse.

– Det er viktig å konkretisere hva slags faginnhold læreplanen skal bestå av. Dette handler om at lærene må ha tydelige retningslinjer for hva elevene skal lære, hvis ikke er det en fare for at undervisningen blir tilfeldig, sier Kjøstvedt.

Kjøstvedt tviler ikke på at norske lærere kan ta kompetente valg ut fra mer generelle læreplaner, men mener likevel at retningen må pekes ut fra sentralt hold.

– Det er nemlig ikke slik at alle norske lærere vil foreta de samme valgene. Innenfor historiefaget kan det for eksempel være nyttig at læreplanen peker ut sentrale tema og tidsepoker. Hvis ikke risikerer vi store variasjoner i undervisningen fra skole til skole.

– Bør temaer som holocaust og andre verdenskrig spesifiseres i læreplanen?

– Ja, selv om det heller ikke er konkretisert i dagens læreplan, hadde jeg gjerne sett at holocaust ble gjort eksplisitt i de nye planene. De fleste europeiske land har temaet inne på sine læreplaner, sier Kjøstvedt, som selv har forsket på nazismen og Nazi-Tyskland.

dageivindl@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.