Torsdag 29. november 2018
LÆRELYSTNE: 15-åringene Homayoon Morahediasl, Agnes E. Rudd Selvær, Zara Shah og Tida M. Stiklestad Kanyie på Jordal skole i Oslo mener de burde lært mer om ­holocaust. Halvor Rønning Bergkvist legger fra seg «Anne Franks dagbok» i bakgrunnen.
Opposisjonspartiene varsler omkamp i Stortinget dersom skissene til nye læreplaner ikke blir endret:
Vil ha krigen på pensum
Undersak

– Rart uten holocaust

– Jeg synes det vil være rart dersom vi får nye læreplaner som ikke er tydelige på at norske elever skal lære om andre verdenskrig og holocaust, sier Guri Melby, som sitter i utdanningskomiteen for regjeringspartiet Venstre.

Melby forteller at hennes grunnholdning til de nye lære­planene er at de skal være overordnede, slik at man ikke detaljstyrer dyktige og kompetente lærere.

Samtidig er det slik at enkelte tema må kunne bli framhevet som spesielt viktige, slår hun fast.

– Når vi vet at ordet «jøde» blir brukt som skjellsord i norske skolegårder, bør også andre verdenskrig og holocaust konkretiseres som et kompetansemål i den nye læreplanen for samfunnsfag. Samtidig vil jeg nok si at det som står om det samiske, er for detaljert, sier Melby.

Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.

Historie på skraphaugen

– Ja, vi vil ha holocaust inn på læreplanen. Mye mer enn det vi har i dag.

Vi møter 15-åringene Homayoon Morahediasl, Agnes E. Rudd Selvær, Zara Shah, Halvor Rønning Bergkvist og Tida M. Stiklestad Kanyie på Jordal skole i Oslo.

– Men det er veldig viktig å få med seg samisk kultur også, sier Bergkvist.

I går skrev Klassekampen om skissene til de nye læreplanene i grunnskolen. I læreplanen for samfunnsfag er ikke andre verdenskrig og holocaust nevnt, noe Ervin Kohn, forstander i det mosaiske trossamfunn, kalte «en utenkelig utelatelse».

Samtidig er det spesifisert i planskissen at elevene skal lære om blant annet samisk historie.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye læreplanene i alle skole­fag.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i læreplanene.

• Nå er forslagene til de nye fagplanene klare. Det har kommet inn 7000 innspill på disse.

• I går skrev Klassekampen om læreplanen for samfunnsfag i grunnskolen, hvor verken andre verdenskrig eller holocaust er nevnt.

– Må være en tabbe

Tiendeklassingene på Jordal kan godt huske undervisningen de selv har hatt om holocaust.

– Det er som de sier: «Hvis ikke du lærer fra historien, kommer det til å skje igjen». Det var det jeg tok med meg fra disse timene, at man skal passe på og observere om eller når det skjer igjen, sier Homayoon Morahediasl.

– Hva lærte dere om selve holocaust?

– Vi lærte om andre verdenskrig og nazismen, men ikke så mye direkte om holocaust. Ikke så mye som vi burde, sier Halvor Rønning Bergkvist.

Og elevene får nå støtte fra opposisjonspolitikerne på Stortinget. Hans Fredrik Grøvan, som sitter i utdanningskomiteen for KrF, reagerer sterkt på at verken andre verdenskrig eller holocaust er nevnt i de nye læreplanene.

– Dette må rett og slett være en tabbe, og den bør rettes opp. Vi snakker her om en stor skamplett i historien som bør stå sterkt i alles bevissthet, sier Grøvan.

– Kunnskapen om det industrielle folkemordet på jødene under andre verdenskrig er noe alle norske elever skal få ta del i, og det vil være et svik mot den oppvoksende generasjon om de ikke får det.

Varsler omkamp

Andre verdenskrig og holocaust er heller ikke nevnt eksplisitt i dagens læreplaner, selv om disse har en langt mer omfattende historiedel enn de nye skissene.

Et sentralt element i fornyelsen av læreplanene er at norske elever skal få mer tid til å fordype seg mer i ulike tema.

Derfor ønsker Kunnskapsdepartementet nå å kutte ned på stoffmengden.

– Selv om vi ønsker mer dybdelæring, må læreplanen ha noen historiske knagger som elevene kan henge kunnskapen på. Andre verdenskrig og holocaust er viktig historisk fellesstoff, sier Grøvan.

Også Arbeiderpartiet vil følge med på arbeidet med de nye læreplanene, og stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg er bekymret for at de skal bli for generelle.

– Vi må kunne ta noen valg om hvilke historiske begivenheter som skal prioriteres uten at det fører til detalj­styring og økt stofftilfang. Andre verdenskrig og holocaust er superaktuelt, ikke minst med tanke på den voksende høyrepopulismen, og et tema som bør konkretiseres i læreplanen, sier Solberg.

– Nå skal Kunnskapsdepartementet få arbeide videre med læreplanskissene, men dersom de legges fram uten endringer, vil vi reise debatten i Stortinget.

Vern mot antisemittisme

Mona Fagerås, som sitter i utdanningskomiteen for SV, mener det er en selvfølge at andre verdenskrig og holocaust kommer inn i læreplanen.

– Vi ser tendenser til oppblomstring av antisemittisk tankegods, og dersom barn og unge skal lære noe av historien, må de få undervisning i et tema som andre verdenskrig.

Marit Arnstad i Senterpartiet mener det vil være merkverdig om ikke andre verdenskrig og holocaust er en del av de nye læreplanene.

– Vi mener det har en naturlig plass her, så får vi se hvor dette ender når arbeidet med de nye læreplanene skal oppsummeres.

– Skummelt å glemme

Tilbake på Jordal skole forklarer elevene hvordan de mener holocaust kan inkluderes bedre i undervisningen.

– Vi burde heller velge temaer som imperialisme eller nasjonalisme, og så trekke inn eksempler som andre verdenskrig og holocaust. For det er noe som har vokst ut av nasjonalisme, av hat og andre ting. Hvordan kan vi stoppe det eller finne ut om det skjer nå? spør Homayoon Morahediasl.

– Det er skummelt hvis vi glemmer å ta med holocaust og at seks millioner jøder døde, sier Agnes E. Rudd Selvær.

Ungdommene er imidlertid skeptiske til at undervisning i holocaust blir satt opp mot undervisning i samisk kultur.

– Undervisning i samisk kultur har sin egen verdi, det samme har holocaust. Du kan ikke bytte den for den. Det må være litt av begge, sier Morahediasl.

– Kanskje vi i stedet burde ha et tema som het undertrykkelse. Da kunne vi favnet bredt og sett på både samisk undertrykkelse og hvordan nazistene undertrykte jøder, sier Selvær.

kultur@klassekampen.noHistorie På

Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.