Torsdag 29. november 2018
LÆRELYSTNE: 15-åringene Homayoon Morahediasl, Agnes E. Rudd Selvær, Zara Shah og Tida M. Stiklestad Kanyie på Jordal skole i Oslo mener de burde lært mer om ­holocaust. Halvor Rønning Bergkvist legger fra seg «Anne Franks dagbok» i bakgrunnen.
Opposisjonspartiene varsler omkamp i Stortinget dersom skissene til nye læreplaner ikke blir endret:
Vil ha krigen på pensum
Undersak

– Rart uten holocaust

– Jeg synes det vil være rart dersom vi får nye læreplaner som ikke er tydelige på at norske elever skal lære om andre verdenskrig og holocaust, sier Guri Melby, som sitter i utdanningskomiteen for regjeringspartiet Venstre.

Melby forteller at hennes grunnholdning til de nye lære­planene er at de skal være overordnede, slik at man ikke detaljstyrer dyktige og kompetente lærere.

Samtidig er det slik at enkelte tema må kunne bli framhevet som spesielt viktige, slår hun fast.

– Når vi vet at ordet «jøde» blir brukt som skjellsord i norske skolegårder, bør også andre verdenskrig og holocaust konkretiseres som et kompetansemål i den nye læreplanen for samfunnsfag. Samtidig vil jeg nok si at det som står om det samiske, er for detaljert, sier Melby.

Elevene på Jordal skole i Oslo mener andre verdenskrig og holocaust må inn på læreplanen. De får støtte av opposisjonen på Stortinget.

Historie på skraphaugen

– Ja, vi vil ha holocaust inn på læreplanen. Mye mer enn det vi har i dag.

Vi møter 15-åringene Homayoon Morahediasl, Agnes E. Rudd Selvær, Zara Shah, Halvor Rønning Bergkvist og Tida M. Stiklestad Kanyie på Jordal skole i Oslo.

– Men det er veldig viktig å få med seg samisk kultur også, sier Bergkvist.

I går skrev Klassekampen om skissene til de nye læreplanene i grunnskolen. I læreplanen for samfunnsfag er ikke andre verdenskrig og holocaust nevnt, noe Ervin Kohn, forstander i det mosaiske trossamfunn, kalte «en utenkelig utelatelse».

Samtidig er det spesifisert i planskissen at elevene skal lære om blant annet samisk historie.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye læreplanene i alle skole­fag.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i læreplanene.

• Nå er forslagene til de nye fagplanene klare. Det har kommet inn 7000 innspill på disse.

• I går skrev Klassekampen om læreplanen for samfunnsfag i grunnskolen, hvor verken andre verdenskrig eller holocaust er nevnt.

– Må være en tabbe

Tiendeklassingene på Jordal kan godt huske undervisningen de selv har hatt om holocaust.

– Det er som de sier: «Hvis ikke du lærer fra historien, kommer det til å skje igjen». Det var det jeg tok med meg fra disse timene, at man skal passe på og observere om eller når det skjer igjen, sier Homayoon Morahediasl.

– Hva lærte dere om selve holocaust?

– Vi lærte om andre verdenskrig og nazismen, men ikke så mye direkte om holocaust. Ikke så mye som vi burde, sier Halvor Rønning Bergkvist.

Og elevene får nå støtte fra opposisjonspolitikerne på Stortinget. Hans Fredrik Grøvan, som sitter i utdanningskomiteen for KrF, reagerer sterkt på at verken andre verdenskrig eller holocaust er nevnt i de nye læreplanene.

– Dette må rett og slett være en tabbe, og den bør rettes opp. Vi snakker her om en stor skamplett i historien som bør stå sterkt i alles bevissthet, sier Grøvan.

– Kunnskapen om det industrielle folkemordet på jødene under andre verdenskrig er noe alle norske elever skal få ta del i, og det vil være et svik mot den oppvoksende generasjon om de ikke får det.

Varsler omkamp

Andre verdenskrig og holocaust er heller ikke nevnt eksplisitt i dagens læreplaner, selv om disse har en langt mer omfattende historiedel enn de nye skissene.

Et sentralt element i fornyelsen av læreplanene er at norske elever skal få mer tid til å fordype seg mer i ulike tema.

Derfor ønsker Kunnskapsdepartementet nå å kutte ned på stoffmengden.

– Selv om vi ønsker mer dybdelæring, må læreplanen ha noen historiske knagger som elevene kan henge kunnskapen på. Andre verdenskrig og holocaust er viktig historisk fellesstoff, sier Grøvan.

Også Arbeiderpartiet vil følge med på arbeidet med de nye læreplanene, og stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg er bekymret for at de skal bli for generelle.

– Vi må kunne ta noen valg om hvilke historiske begivenheter som skal prioriteres uten at det fører til detalj­styring og økt stofftilfang. Andre verdenskrig og holocaust er superaktuelt, ikke minst med tanke på den voksende høyrepopulismen, og et tema som bør konkretiseres i læreplanen, sier Solberg.

– Nå skal Kunnskapsdepartementet få arbeide videre med læreplanskissene, men dersom de legges fram uten endringer, vil vi reise debatten i Stortinget.

Vern mot antisemittisme

Mona Fagerås, som sitter i utdanningskomiteen for SV, mener det er en selvfølge at andre verdenskrig og holocaust kommer inn i læreplanen.

– Vi ser tendenser til oppblomstring av antisemittisk tankegods, og dersom barn og unge skal lære noe av historien, må de få undervisning i et tema som andre verdenskrig.

Marit Arnstad i Senterpartiet mener det vil være merkverdig om ikke andre verdenskrig og holocaust er en del av de nye læreplanene.

– Vi mener det har en naturlig plass her, så får vi se hvor dette ender når arbeidet med de nye læreplanene skal oppsummeres.

– Skummelt å glemme

Tilbake på Jordal skole forklarer elevene hvordan de mener holocaust kan inkluderes bedre i undervisningen.

– Vi burde heller velge temaer som imperialisme eller nasjonalisme, og så trekke inn eksempler som andre verdenskrig og holocaust. For det er noe som har vokst ut av nasjonalisme, av hat og andre ting. Hvordan kan vi stoppe det eller finne ut om det skjer nå? spør Homayoon Morahediasl.

– Det er skummelt hvis vi glemmer å ta med holocaust og at seks millioner jøder døde, sier Agnes E. Rudd Selvær.

Ungdommene er imidlertid skeptiske til at undervisning i holocaust blir satt opp mot undervisning i samisk kultur.

– Undervisning i samisk kultur har sin egen verdi, det samme har holocaust. Du kan ikke bytte den for den. Det må være litt av begge, sier Morahediasl.

– Kanskje vi i stedet burde ha et tema som het undertrykkelse. Da kunne vi favnet bredt og sett på både samisk undertrykkelse og hvordan nazistene undertrykte jøder, sier Selvær.

kultur@klassekampen.noHistorie På

Lørdag 23. februar 2019
Hva går tapt hvis kulturredaktøren forsvinner ut av redaksjonslokalene? – Tendenser i kulturen vil ikke fanges opp like lett, tror tidligere kulturredaktør Cathrine Sandnes.
Fredag 22. februar 2019
Konkurransetilsynet mener det ikke kan dokumenteres at faste priser på nye bøker sikrer et mangfold i utgivelsene. Men Norge er langt fra alene om å velge fastpris som politisk virke­middel.
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.