Torsdag 29. november 2018
SLAGSKIP: Missilkrysseren Pjotr Velikij – Peter den store – er blant de største krigsskipene i verden. Den deltok i en militærøvelse i Barentshavet i begynnelsen av november, men det er ikke klart om skipet deltok i øvelsen som foregikk inne i norsk økonomisk sone. FOTO: FORSVARET, AFP/NTB SCANPIX
Utenrikspolitikerne på Stortinget er enige om at forholdet til Russland har blitt verre:
Her blir krigen kaldere
Undersak

Russisk sinne

Nato-øvelsen Trident Juncture uløste en rekke harde kommentarer fra russiske myndigheter. Talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, har kalt Nato-øvelsen «anti-russisk».

Russiske myndigheter har ikke uttalt seg om missiløvelsene etter at de ble varslet, men advarte mot et russisk svar på Nato-øvelsen Trident Juncture allerede 2. oktober.

I en uttalelse den dagen sa Zakharova at Nato-øvelsen ble avholdt «nær grensa til Russland», på tross av at hovedtyngden av militærøvelsen fant sted i Midt- og Sør-Norge.

– Slike uansvarlige handlinger vil uunngåelig destabilisere den politiske og militære situasjonen i nord, øke spenningene og undergrave forholdet mellom Russland og Norge, sa Zakharova.

Talskvinnen sa at Russland ville svare på Natos aktiviteter i nordområdene med sine egne virkemidler, som en gjengjeldelse.

Hun gjentok også kritikken av Norges beslutning om å la USA stasjonere amerikanske marinesoldater i Nord-Norge.

770 amerikanske soldater er nå stasjonert ved Det norske forsvarets baser i Troms.

Zakharova kalte utstasjoneringen av de amerikanske soldatene «uvennlig», og la til at «skjødesløs sabelrasling i denne tidligere rolige regionen kan få alvorlige konsekvenser, og det er ikke vår skyld».

SPENT: Politikerne strides om hva som bør være Norges svar på det forverrede naboforholdet i nord. ­– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker ­Hårek Elvenes i Høyre.

RUSSLAND

Den siste måneden har Norges forhold til Russland gått fra vondt til verre.

Samtidig som Norge i november var vertsland for den gigantiske militærøvelsen Trident Juncture, satte Russland i gang en serie militære markeringer rettet mot Norge.

Markeringene er tilsynelatende rettet mot norsk økonomisk aktivitet til sjøs: Russland har den siste tida varslet militær aktivitet i områder som er viktige for norsk olje- og gassvirksomhet, fiske og sjøtrafikken langs kysten.

På Stortinget er forståelsen at forholdet mellom Norge og Russland har blitt forverret i løpet av en knapp måned.

Fakta

Militær opptrapping:

• Nato gjennomførte i oktober og november den største militærøvelsen siden slutten på den kalde krigen.

• Samtidig holdt den amerikanske marinen en separat militærøvelse i Troms, der fly fra hangarskipet Harry S. Truman deltok.

• Russland svarte med å varsle flere skarpe missiløvelser langs norskekysten. Bare en av dem ble gjennomført.

• I samme tidsperiode seilte to russiske krigsskip tett opp til den norske oljeplattformen Goliat. Et russisk kampfly skal ha sirklet rundt plattformen.

Russiske provokasjoner

Dette har skjedd bare i november:

Russiske myndigheter varslet om en russisk missiløvelse utenfor kysten av Midt-Norge. Den russiske marinen skulle prøveskyte missiler i et område hvor det ligger flere norske offshore-installasjoner. Området som Russland krevde som skytefelt, lå like utenfor norsk territorialgrense, men inne i norsk økonomisk sone til sjøs. Det maritime skytefeltet overlappet også med området som var satt av til skarpskyting i Nato-øvelsen Trident Juncture. Den russiske missiløvelsen ble ikke gjennomført.

En russisk missiløvelse i norsk økonomisk sone i Barentshavet ble gjennomført. Ifølge Forsvarets operative hovedkvarter skjøt russiske krigsskip med skarpt. Øvelsen fant sted i et område der det vanligvis foregår fiske.

Russiske myndigheter varslet om en missiløvelse utenfor Lofoten, men gjennomførte den ikke. Øvelsesområdet lå midt i det som vanligvis er skipsleia for trafikk langs norskekysten.

Fredag i forrige uke skrev Aftenposten om det som kan ha vært trusler mot en norsk oljeplattform i nord. To russiske krigsskip la seg på kollisjonskurs med Goliat-plattformen, i den norske delen av Barentshavet. Ett kampfly skal ha sirklet rundt plattformen.

Flere kilder sier til avisa at de forsto den russiske oppførselen som et simulert angrep på olje-plattformen.

Oljeselskapet Eni rapporterte hendelsene til norske myndigheter. Troms politidistrikt etterforsker hendelsen.

– Russland tester grenser

Russland har aldri tidligere varslet om skarpe militære øvelser i norsk økonomisk sone sør for Barentshavet. Forsvarets operative hovedkvarter omtaler den russiske oppførselen som «utradisjonell».

– Russland tester grenser, fasthet er vårt svar, sier forsvarspolitiker Hårek Elvenes i Høyre.

Elvenes sier Norges Nato-tilknytning er «viktigere enn noen gang».

– Vi trenger et forsvar som sammen med Nato kan skape avskrekking mot eventuell russisk bøllete oppførsel i nord, sier han.

Elvenes legger samtidig til at Norge ikke har interesse av å trappe opp spenningsnivået.

– Det har heller ikke Russland interesse av, sier han.

Elvenes mener det er i begge lands interesse å opprettholde samarbeidet i Nordområdene.

Vil styrke Norges forsvar

SV-leder Audun Lysbakken sier at den siste tidens hendelser viser at spenningsnivået mellom øst og vest har økt også i Norges nærområder.

– Jeg tenker at det bare er dumt å late som at tonen ikke har blitt skarpere. Når temperaturen stiger mellom Nato og Russland, så påvirker det våre nærområder også, sier han.

Lysbakken sier at SV kritiserer både den harde russiske retorikken mot vestlige land og Natos opprusting i nordområdene.

– Det russiske regimet bruker aggressiv retorikk for å styrke sin egen makt, sier SV-lederen.

Samtidig mener han at Norge bør forsøke å senke spenningsnivået, og at det bør skje ved at det norske forsvaret styrkes.

– Slik kan vi lene oss mindre på amerikanerne. Det er alternativet til amerikanske marinesoldatene som nå er stasjonert i Nord-Norge, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.
Tirsdag 10. september 2019
FORSMAK: Hvor skal klimaflyktninger dra hen? På Bahamas sliter tusenvis av overlevende med å flykte fra katastrofen.
Mandag 9. september 2019
PRESSET: – De amerikanske sanksjonene er en ­eksistensiell trussel mot Iran, og landet vil bruke alt de kan for å stanse truslene, sier iransk forsker.
Lørdag 7. september 2019
MISLIKT: Labours leder Jeremy Corbyn har overtaket i det britiske parlamentet. Men bare 5 prosent av brexit-velgerne mener han kan løse floka.
Fredag 6. september 2019
«NO DEAL»: 40 prosent av velgerne står bak statsminister Boris Johnsons harde brexit-linje. ­Opposisjonens velgere er derimot langt mer splittet.
Torsdag 5. september 2019
POPULISME: Boris Johnson har tapt flertallet i parlamentet, men står sterkt blant velgerne i et nyvalg.