Onsdag 28. november 2018
FESTER GREPET: President Petro Porosjenko innfører en unntakslov som gir ham store fullmakter kort tid før presidentvalget i mars. Her fra en militærseremoni i sommer. FOTO: GENYA SAVILO, AFP/SCANPIX
• Unntakslov i Ukraina etter Russland-klinsj • Politisk motivert, mener ukrainske kritikere
Anklages for maktkupp
Undersak

Advarer Russland

Unntaksloven i Ukraina kommer som en reaksjon på sammenstøtet med Russland ved Kertsj-stredet søndag.

Ukrainas marine sier russisk kystvakt skjøt mot tre ukrainske fartøy. Fartøyene og mannskapet på til sammen 24 sjøfolk ble arrestert. Russland har bekreftet opplysningene, men anklaget marinefartøyene og en taubåt for å ha krenket russisk suverenitet. Til helgen skal Vladimir Putin møte Donald Trump på G20-møtet i Buenos Aires i Argentina. USAs utgående FN-ambassadør Nikki Haley mener Russland står bak «en skjødesløs eskalering». USAs utenriksminister Mike Pompeo «fordømmer denne aggressive russiske handlingen». Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa at «Russland må forstå at dets handlinger får konsekvenser».

Både Nato og USA advarte mandag Russland om mulige konsekvenser, men ingen umiddelbare tiltak har blitt annonsert.

Tysklands Angela Merkel snakket mandag kveld både med Ukrainas Porosjenko og Russlands Vladimir Putin. Ifølge en talsmann «understreket hun behovet for nedtrapping og dialog».

Maxim Eristavi
PETRO-PLAN: For første gang siden andre verdenskrig innfører Ukraina unntakslov. – President Petro Porosjenko prøver å klamre seg til makta, sier journalist og aktivist Maxim Eristavi til Klassekampen.

Ukraina

Med det som kan bli en «dødsdom for demokratiet i Ukraina», utnytter landets upopulære president Petro Porosjenko konflikten med Russland til å beskytte sin egen makt.

Det mener den ukrainske journalisten og aktivisten Maxim Eristavi etter at Ukrainas parlament mandag kveld stemte gjennom en unntakstilstand som skal gjelde ti av landets 27 regioner.

– Det går en rett linje fra denne unntakstilstanden til presidentvalget om fire måneder. Den regjerende eliten og Porosjenko har ikke sjanse til å bli gjenvalgt og satser derfor på unntakstilstand som en siste utvei, sier Eristavi til Klassekampen på telefon fra Kiev.

Fakta

Konflikten i Ukraina:

• Ukrainas nasjonalforsamling vedtok mandag innføring av unntakstilstand i flere regioner, også regioner som grenser til områder kontrollert av russiskvennlige opprørere.

• Ukrainske soldater har kjempet mot russiskvennlige separatister i den østlige delen av Ukraina siden 2014. Etter en avtale om våpenhvile i 2015 har kamphandlingene roet seg.

• Unntakstilstanden kan føre til oppblussing av kamphandlinger, sa den russiske talsmannen Dmitrij Peskov tirsdag.

Full makt over halve folket

Unntakstilstanden ble innført etter et sammenstøt mellom russiske og ukrainske marinefartøy i stredet som forbinder Svartehavet og Azovhavet på søndag.

Det er første gang etter andre verdenskrig at unntakstilstand innføres i Ukraina.

Eristavi er tilknyttet den Washington-baserte tenketanken The Atlantic Council og skriver for blant annet The Washington Post.

I en kommentar i den amerikanske storavisa skriver han at unntakstilstand heller ikke skjedde under «de mest ekstreme periode av russisk aggresjon» i løpet av krigen etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Loven gjelder fem regioner som grenser mot Russland, to regioner i Trans-Dnister, og tre regioner som grenser mot Svartehavet eller kysten til Azovhavet.

Den vil dermed gjelde over halve Ukrainas 44 millioner store befolkning.

Eristavi sier unntaksloven vil «forstyrre valgprosessen» i landet og at den skaper mulighet for «valgmanipulasjon i viktige valgkretser».

– Den fullstendige makta i over halve landet havner i hendene på én mann. Demokratiet er gjort svakere, sier han.

Putin «alvorlig bekymret»

Som Klassekampen skrev i går frykter nå mange en eskalering av den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland.

Russlands president Vladimir Putin sier han er «alvorlig bekymret» for unntaksloven. I parlamentet hevdet Porosjenko at Russland er «klare til når som helst å gjennomføre en umiddelbar invasjon av Ukraina».

Presidenten ønsket i utgangspunktet å utsette valget og at unntakstilstanden skulle gjelde for hele landet i 60 dager. Etter motstand i parlamentet ble til slutt en versjon som legger opp til 30 dagers unntakstilstand stemt gjennom.

Støttes av høyreradikale

276 parlamentarikere stemte for, mens 30 stemte mot.

Eristavi finner håp i at parlamentet klarte å delvis tøyle Porosjenkos forsøk på å tilrive seg makten.

Men frykten til ham og andre Porosjenko-kritikere er også at unntakstilstanden utvides og at presidentvalget utsettes.

– Utvidelser av unntakslover har vi sett i mange andre land, sier han.

– Det er trist at den første presidenten etter Maidan-opprøret etterlater seg en slik arv, sier Eristavi, med referanse til protestene som veltet den Russland-allierte presidenten Viktor Janukovitsj i 2014.

Ukraina har blitt et avgjørende åsted for en geopolitisk dragkamp mellom Russland og Nato.

Eristavi mener Ukraina er i sin fulle rett til å kreve sterkere globale reaksjoner på Russlands «langvarige brudd på landets suverenitet og grenser». Han mener Putin jobber for å føre Ukraina tilbake under «kolonial kontroll»

– Utilstrekkelige vestlige reaksjoner presser Ukraina mot mer ekstreme løsninger, sier han.

– Nå må vi som vil beskytte demokratiet, kjempe for å stanse unntaksloven.

Blant kreftene som støtter unntaksloven, er høyreradikale grupper som Høyre sektor og Azov-bataljonen.

Nyhetsbyrået AP skrev tidligere i november om hvordan ukrainske høyrenasjonalister med bånd til myndighetene spiller en sentral rolle i Ukrainas konflikt med Russland.

Nyhetsbyrået rapporterte blant annet at barn ned i åtteårsalderen trenes i krigføring i treningsleirer drevet av ukrainske nasjonalister.

eirikgs@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
RYKKER UT: I Frankrike, Storbritannia og USA stemples profiler fra den radikale venstresida som antisemittiske. Jødiske aktivister slår tilbake mot anklagene, som de mener brukes politisk.
Fredag 22. februar 2019
FARLIG KURS: Venezuela-eksperter mener opposisjonens nye lovverk vil gi eneveldig makt til en liten klikk med tette bånd til USA, gjøre nasjonal for­soning umulig, og øke faren for borgerkrig.
Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.