Onsdag 28. november 2018
FESTER GREPET: President Petro Porosjenko innfører en unntakslov som gir ham store fullmakter kort tid før presidentvalget i mars. Her fra en militærseremoni i sommer. FOTO: GENYA SAVILO, AFP/SCANPIX
• Unntakslov i Ukraina etter Russland-klinsj • Politisk motivert, mener ukrainske kritikere
Anklages for maktkupp
Undersak

Advarer Russland

Unntaksloven i Ukraina kommer som en reaksjon på sammenstøtet med Russland ved Kertsj-stredet søndag.

Ukrainas marine sier russisk kystvakt skjøt mot tre ukrainske fartøy. Fartøyene og mannskapet på til sammen 24 sjøfolk ble arrestert. Russland har bekreftet opplysningene, men anklaget marinefartøyene og en taubåt for å ha krenket russisk suverenitet. Til helgen skal Vladimir Putin møte Donald Trump på G20-møtet i Buenos Aires i Argentina. USAs utgående FN-ambassadør Nikki Haley mener Russland står bak «en skjødesløs eskalering». USAs utenriksminister Mike Pompeo «fordømmer denne aggressive russiske handlingen». Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sa at «Russland må forstå at dets handlinger får konsekvenser».

Både Nato og USA advarte mandag Russland om mulige konsekvenser, men ingen umiddelbare tiltak har blitt annonsert.

Tysklands Angela Merkel snakket mandag kveld både med Ukrainas Porosjenko og Russlands Vladimir Putin. Ifølge en talsmann «understreket hun behovet for nedtrapping og dialog».

Maxim Eristavi
PETRO-PLAN: For første gang siden andre verdenskrig innfører Ukraina unntakslov. – President Petro Porosjenko prøver å klamre seg til makta, sier journalist og aktivist Maxim Eristavi til Klassekampen.

Ukraina

Med det som kan bli en «dødsdom for demokratiet i Ukraina», utnytter landets upopulære president Petro Porosjenko konflikten med Russland til å beskytte sin egen makt.

Det mener den ukrainske journalisten og aktivisten Maxim Eristavi etter at Ukrainas parlament mandag kveld stemte gjennom en unntakstilstand som skal gjelde ti av landets 27 regioner.

– Det går en rett linje fra denne unntakstilstanden til presidentvalget om fire måneder. Den regjerende eliten og Porosjenko har ikke sjanse til å bli gjenvalgt og satser derfor på unntakstilstand som en siste utvei, sier Eristavi til Klassekampen på telefon fra Kiev.

Fakta

Konflikten i Ukraina:

• Ukrainas nasjonalforsamling vedtok mandag innføring av unntakstilstand i flere regioner, også regioner som grenser til områder kontrollert av russiskvennlige opprørere.

• Ukrainske soldater har kjempet mot russiskvennlige separatister i den østlige delen av Ukraina siden 2014. Etter en avtale om våpenhvile i 2015 har kamphandlingene roet seg.

• Unntakstilstanden kan føre til oppblussing av kamphandlinger, sa den russiske talsmannen Dmitrij Peskov tirsdag.

Full makt over halve folket

Unntakstilstanden ble innført etter et sammenstøt mellom russiske og ukrainske marinefartøy i stredet som forbinder Svartehavet og Azovhavet på søndag.

Det er første gang etter andre verdenskrig at unntakstilstand innføres i Ukraina.

Eristavi er tilknyttet den Washington-baserte tenketanken The Atlantic Council og skriver for blant annet The Washington Post.

I en kommentar i den amerikanske storavisa skriver han at unntakstilstand heller ikke skjedde under «de mest ekstreme periode av russisk aggresjon» i løpet av krigen etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Loven gjelder fem regioner som grenser mot Russland, to regioner i Trans-Dnister, og tre regioner som grenser mot Svartehavet eller kysten til Azovhavet.

Den vil dermed gjelde over halve Ukrainas 44 millioner store befolkning.

Eristavi sier unntaksloven vil «forstyrre valgprosessen» i landet og at den skaper mulighet for «valgmanipulasjon i viktige valgkretser».

– Den fullstendige makta i over halve landet havner i hendene på én mann. Demokratiet er gjort svakere, sier han.

Putin «alvorlig bekymret»

Som Klassekampen skrev i går frykter nå mange en eskalering av den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland.

Russlands president Vladimir Putin sier han er «alvorlig bekymret» for unntaksloven. I parlamentet hevdet Porosjenko at Russland er «klare til når som helst å gjennomføre en umiddelbar invasjon av Ukraina».

Presidenten ønsket i utgangspunktet å utsette valget og at unntakstilstanden skulle gjelde for hele landet i 60 dager. Etter motstand i parlamentet ble til slutt en versjon som legger opp til 30 dagers unntakstilstand stemt gjennom.

Støttes av høyreradikale

276 parlamentarikere stemte for, mens 30 stemte mot.

Eristavi finner håp i at parlamentet klarte å delvis tøyle Porosjenkos forsøk på å tilrive seg makten.

Men frykten til ham og andre Porosjenko-kritikere er også at unntakstilstanden utvides og at presidentvalget utsettes.

– Utvidelser av unntakslover har vi sett i mange andre land, sier han.

– Det er trist at den første presidenten etter Maidan-opprøret etterlater seg en slik arv, sier Eristavi, med referanse til protestene som veltet den Russland-allierte presidenten Viktor Janukovitsj i 2014.

Ukraina har blitt et avgjørende åsted for en geopolitisk dragkamp mellom Russland og Nato.

Eristavi mener Ukraina er i sin fulle rett til å kreve sterkere globale reaksjoner på Russlands «langvarige brudd på landets suverenitet og grenser». Han mener Putin jobber for å føre Ukraina tilbake under «kolonial kontroll»

– Utilstrekkelige vestlige reaksjoner presser Ukraina mot mer ekstreme løsninger, sier han.

– Nå må vi som vil beskytte demokratiet, kjempe for å stanse unntaksloven.

Blant kreftene som støtter unntaksloven, er høyreradikale grupper som Høyre sektor og Azov-bataljonen.

Nyhetsbyrået AP skrev tidligere i november om hvordan ukrainske høyrenasjonalister med bånd til myndighetene spiller en sentral rolle i Ukrainas konflikt med Russland.

Nyhetsbyrået rapporterte blant annet at barn ned i åtteårsalderen trenes i krigføring i treningsleirer drevet av ukrainske nasjonalister.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?