Ukraina

Med det som kan bli en «dødsdom for demokratiet i Ukraina», utnytter landets upopulære president Petro Porosjenko konflikten med Russland til å beskytte sin egen makt.

Det mener den ukrainske journalisten og aktivisten Maxim Eristavi etter at Ukrainas parlament mandag kveld stemte gjennom en unntakstilstand som skal gjelde ti av landets 27 regioner.

– Det går en rett linje fra denne unntakstilstanden til presidentvalget om fire måneder. Den regjerende eliten og Porosjenko har ikke sjanse til å bli gjenvalgt og satser derfor på unntakstilstand som en siste utvei, sier Eristavi til Klassekampen på telefon fra Kiev.

Full makt over halve folket

Unntakstilstanden ble innført etter et sammenstøt mellom russiske og ukrainske marinefartøy i stredet som forbinder Svartehavet og Azovhavet på søndag.

Det er første gang etter andre verdenskrig at unntakstilstand innføres i Ukraina.

Eristavi er tilknyttet den Washington-baserte tenketanken The Atlantic Council og skriver for blant annet The Washington Post.

I en kommentar i den amerikanske storavisa skriver han at unntakstilstand heller ikke skjedde under «de mest ekstreme periode av russisk aggresjon» i løpet av krigen etter Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

Loven gjelder fem regioner som grenser mot Russland, to regioner i Trans-Dnister, og tre regioner som grenser mot Svartehavet eller kysten til Azovhavet.

Den vil dermed gjelde over halve Ukrainas 44 millioner store befolkning.

Eristavi sier unntaksloven vil «forstyrre valgprosessen» i landet og at den skaper mulighet for «valgmanipulasjon i viktige valgkretser».

– Den fullstendige makta i over halve landet havner i hendene på én mann. Demokratiet er gjort svakere, sier han.

Putin «alvorlig bekymret»

Som Klassekampen skrev i går frykter nå mange en eskalering av den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland.

Russlands president Vladimir Putin sier han er «alvorlig bekymret» for unntaksloven. I parlamentet hevdet Porosjenko at Russland er «klare til når som helst å gjennomføre en umiddelbar invasjon av Ukraina».

Presidenten ønsket i utgangspunktet å utsette valget og at unntakstilstanden skulle gjelde for hele landet i 60 dager. Etter motstand i parlamentet ble til slutt en versjon som legger opp til 30 dagers unntakstilstand stemt gjennom.

Støttes av høyreradikale

276 parlamentarikere stemte for, mens 30 stemte mot.

Eristavi finner håp i at parlamentet klarte å delvis tøyle Porosjenkos forsøk på å tilrive seg makten.

Men frykten til ham og andre Porosjenko-kritikere er også at unntakstilstanden utvides og at presidentvalget utsettes.

– Utvidelser av unntakslover har vi sett i mange andre land, sier han.

– Det er trist at den første presidenten etter Maidan-opprøret etterlater seg en slik arv, sier Eristavi, med referanse til protestene som veltet den Russland-allierte presidenten Viktor Janukovitsj i 2014.

Ukraina har blitt et avgjørende åsted for en geopolitisk dragkamp mellom Russland og Nato.

Eristavi mener Ukraina er i sin fulle rett til å kreve sterkere globale reaksjoner på Russlands «langvarige brudd på landets suverenitet og grenser». Han mener Putin jobber for å føre Ukraina tilbake under «kolonial kontroll»

– Utilstrekkelige vestlige reaksjoner presser Ukraina mot mer ekstreme løsninger, sier han.

– Nå må vi som vil beskytte demokratiet, kjempe for å stanse unntaksloven.

Blant kreftene som støtter unntaksloven, er høyreradikale grupper som Høyre sektor og Azov-bataljonen.

Nyhetsbyrået AP skrev tidligere i november om hvordan ukrainske høyrenasjonalister med bånd til myndighetene spiller en sentral rolle i Ukrainas konflikt med Russland.

Nyhetsbyrået rapporterte blant annet at barn ned i åtteårsalderen trenes i krigføring i treningsleirer drevet av ukrainske nasjonalister.

eirikgs@klassekampen.no