Onsdag 28. november 2018
KRITISK: – Kommer ikke holocaust inn på læreplanen, vil det heller ikke bli grundig nok behandlet i lærebøkene, sier Ervin Kohn, forstander i det mosaiske trossamfunn. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Nye læreplaner spesifiserer at elevene skal lære om samisk historie, mens andre verdenskrig ikke blir nevnt:
Læreplan uten holocaust
I skissene til nye læreplaner for barne- og ungdomsskolen står det ingenting om andre verdenskrig og holocaust. En utenkelig utelatelse, mener Ervin Kohn.

Historie på skraphaugen

– Andre verdenskrig og holocaust må ha en helt naturlig plass i læreplanen. Det er helt utenkelig å presentere en læreplan i 2018 uten å inkludere det største sivilisatoriske sammenbrudd i vår tid, sier Ervin Kohn, forstander i det mosaiske trossamfunn og nestleder for kommunikasjon ved Antirasistisk Senter.

Regjeringen har satt i gang et storstilt oppussingsprosjekt i norsk skole som går under navnet «Fagfornyelsen». Tanken er at læreplanene skal blir «relevante for framtida». Det betyr at mye av dagens undervisningsstoff skal skjæres bort for at elevene skal få mer tid til å gå i dybden på de ulike skolefagene.

Fakta

Fagfornyelsen:

• Norske myndigheter er i gang med å fornye læreplanene i norsk skole.

• Læreplanene skal gjøres relevante for framtida, og innholdet skal endres.

• Fagfornyelsen er blitt møtt med kritikk, blant annet fordi det kuttes ned på det historiske stoffet i læreplanene.

• Nå foreligger skissene til de nye læreplanene, og det har kommet 7000 innspill på disse.

• En rekke ulike fagmiljøer er kritiske til at historiske perspektiver blir nedprioritert i skissene.

På slankekur

Klassekampen har tidligere skrevet at de historiske delene i mange av skolefagene – som norsk, engelsk og KRLE – blir kuttet ned.

Nå er skissene til de nye læreplanene klare, og det er tydelig at læreplanen i samfunnsfag også er blitt satt på slankekur. På lista over «kunnskapsmål», som er det elevene skal lære, har det historiske stoffet fått mindre plass til fordel for et nåtidsperspektiv.

– Det er underlig at man ikke har nevnt sentrale historiske hendelser som andre verdenskrig og holocaust i de nye læreplanene, sier Irene Trysnes, førsteamanuensis i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder.

I et høringssvar hun har skrevet sammen med sine kolleger ved Universitetet i Agder, kritiserer de utkastet til ny læreplan i samfunnsfag.

Agder-forskerne mener at både historie- og geografidelene i dette faget står i fare for å forsvinne. Og de reagerer på at noen av kompetansemålene i samfunnsfag er svært spesifikke, mens andre er mer vage.

– Det konkretiseres at elevene skal lære samisk historie, men det står altså ingenting om andre verdenskrig og holocaust.

Faller i skyggen?

Når noen mål blir gjort svært konkrete, er det en fare for at andre ting vil falle i skyggen, påpeker Trysnes.

– Samiske perspektiver og teknologi får kvantitetsmessig svært mye plass. Det er selvfølgelig viktig, men da må man også være konkret på andre viktige historiske begivenheter som har betydning for tida vi lever i.

Og hvordan fortidas hendelser har preget vår egen samtid, er de nye læreplanene lite opptatt av, mener førsteamanuensis Trysnes.

– De vektlegger snarere verdier som toleranse og demokrati. Men skal vi forstå vår egen samtid, må vi også forstå hvordan den er blitt til gjennom historien.

Andre verdenskrig og holocaust er heller ikke nevnt eksplisitt i dagens læreplaner, selv om disse har en langt mer omfattende historiedel enn de nye skissene.

Tror du lærere vil droppe og undervise i andre verdenskrig siden det ikke er oppført i læreplanen?

– Norske lærere er veldig kompetente, og jeg er ikke bekymret for at andre verdenskrig skal falle ut av undervisningen i norsk skole. Men vi må ikke glemme at lærebøkene lages på bakgrunn av kunnskapsmålene, og det er naturlig å tenke seg at de mest konkrete målene også vil bli tillagt størst vekt i utviklingen av nytt undervisnings­materiell, sier Trysnes.

Frykter kunnskapsløshet

Dette er også et sentralt poeng for Ervin Kohn.

– Kommer ikke holocaust inn på læreplanen, vil det heller ikke bli grundig nok behandlet i lærebøkene, sier han.

Han viser blant annet til nye CNN-undersøkelser om kunnskapsnivået blant europeere om holocaust. Her kommer det fram at rundt en tredjedel har liten eller ingen kjennskap til jødeutryddelsene.

– Jeg bruker ofte ordene til Harvard-professor George Santayana: «De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den». De gjelder også her. Antisemittismen er et virus vi ikke blir kvitt. Det muterer og kommer tilbake i ny form, sier Kohn.

– Dermed er kontinuerlig arbeid med kunnskap og holdninger vårt eneste håp. Vi må undervise hver nye generasjon. Når en tiendeklasse slutter, begynner en ny som også må undervises. Med mindre det står i læreplanen, vil det ikke skje.

– Hvordan tolker du det faktum at samisk historie blir nevnt, men ikke holocaust?

– Det er selvfølgelig mye som ikke står i læreplanen. Men det å ikke undervise i holocaust og ikke minst forløpet til holocaust, hvordan menneskene i det tredje riket ble gradvis numne i følelseslivet og mistet sitt moralske kompass, det kan føre til at også vi får vondt i holdningene våre.

Et viktig poeng i Fagfornyelsen er at det skal legges til rette for at elevene skal kunne fordype seg i enkelte tema. Det som kalles «dybde­læring».

– Det er vel slik at noe må ut av læreplanen om elevene skal kunne fordype seg, Trysnes?

– Jo, men det er helt nødvendig med breddekunnskap for å kunne gå i dybden. Eller vil læringen bli veldig fragmentert, sier Trysnes og viser til at et av kjerneelementene i den nye læreplanen er «samfunnskritisk tekning».

– Da må man også ha historiske kunnskaper å reflektere kritisk over. Når det gjelder skissen til den nye læreplanen i samfunnsfag, savner jeg en tydeliggjøring av hva som skal være kunnskapsgrunnlaget i dette faget, sier hun.

Trysnes og hennes kolleger ved Universitetet i Agder er ikke alene om å ha betenkeligheter rundt læreplanskissen i samfunnsfag. Flere ulike fagmiljøer, blant annet ved Universitetet i Bergen og Den norske historiske forening (Hifo), har uttalt seg kritisk til retningen i planen.

7000 høringssvar

UiB mener kunnskap om fortida ikke blir tillagt egenverdi, mens Hifo mener nåtidsperspektivet blir for mye vektlagt.

Hedda Huse, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, forteller at det har kommet inn til sammen 7000 innspill til læreplanskissene.

«Skissene er ganske tidlig i læreplanprosessen, så det vil komme endringer. Læreplangruppene bruker innspillene i det videre arbeidet mot endelige utkast. I mars 2019 kommer en offisiell høring på de endelige læreplanutkastene», skriver Huse i en e-post.

Hun vil derimot ikke være med på at historie nå blir sjaltet ut av samfunnsfaget.

«Samfunnsfaget i grunnskolen skal fortsatt bestå av historie, geografi og samfunnskunnskap. Det er en av føringene vi jobber etter. Vi har fått mange innspill om historiens plass i faget, så det er noe vi må se nærmere på og vurdere», skriver Huse.

dageivindl@klassekampen.no

Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.
Onsdag 14. august 2019
Terror fra ytre høyre har påvirket hvordan svenskene snakker om innvandring. – Sveriges historie med høyreekstrem vold har preget landet mer enn vi tror, sier Bjarne Riiser Gundersen.
Tirsdag 13. august 2019
Terrorforskere ber mediene tone ned omtalen av den terrorsiktede 21-åringen etter moskéskytingen i helga.
Mandag 12. august 2019
Fem studieplasser på journalistikk­utdanningen ved Oslomet reserveres til søkere med minoritetsbakgrunn. I år har bare to studenter kommet inn via kvoten.
Lørdag 10. august 2019
Kulturminister Trine Skei Grande ­ stiller til Fortnite-duell. Ellers er det lite som står på spill for kulturfolk under Arendalsuka.