Tirsdag 27. november 2018
OPPRØRT: Gjennom en rekke plateutgivelser og konserter over hele landet har Elias Akselsen levd av å formidle taterfolkets musikalske tradisjoner. Nå er han opprørt over det han opplever som en ny runde med statlig umyndiggjøring av taterfolket. FOTO: JØRGEN BRAASTAD, VG
• Taternes Landsforening anklager regjeringen for maktmisbruk • Mistet råderett over oppreisningsmidler
Taterfolket satt til side
Undersak

Krever svar

Karin Andersen (SV) sendte mandag spørsmål til regjeringen om en avklaring rundt oppreisningsmidlene til tater- og romanifolket.

Andersen mener avgjørelsen i Stiftelsesklagenemnda skaper et nytt premiss i hvordan midlene skal fordeles. Dette vil ha betydning for både 2019-budsjettet og for hvordan en ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen utformes.

Hun skriver: «Videre ber jeg om å bli gjort kjent med hvordan rammeverket for regjeringens forslag skal utformes slik at det er representanter for romanifolket som forvalter ordningen og at modellen sikrer at pengene blir brukt til fondets formål, og ikke som allmenne kulturtiltak.»

Stein Erik Lauvås (Ap) i kommunalkomiteen på Stortinget har registrert frifinnelsen i Stiftelsesklagenemnda.

– Det er bra at nemnda nå har hatt en grundig gjennomgang av gjøren og laden i denne saken og kommet med sin konklusjon. Stortinget hadde en enstemmig merknad om dette, som viser at det er ingen som er interessert i å holde tilbake noen midler, sier Lauvås.

– Nå er det opp til departementet og ansvarlig statsråd å håndtere denne saken best mulig. Jeg har ikke oppskriften foran meg, men det er viktig å si at dette ikke er noe uvanlig sak. Det skjer ofte at stiftelser blir ettergått på denne måten.

Kommunikasjonsenheten i Kommunaldepartementet svarer i en e-post at «ingenting er trukket tilbake, og alle midlene skal gå til formålet, som er å styrke romanifolket/taternes språk, kultur og historie».

De svarer videre: «For at ikke gode tiltak skulle settes på vent mens det ble avgjort hvordan den kollektive oppreisningen skulle benyttes videre, utlyste departementet i 2017 og 2018 en midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne».

Stiftelsen som forvaltet et fond til oppreisning for taterfolket, ble slått konkurs. Nå er stiftelsen frikjent for regelbrudd, men regjeringen vil ikke gi tilbake kontrollen over midlene.

Oppreisning

– Nå har denne forskjellsbehandlingen vart i flere hundre år. Nå er det på tide å ta et oppgjør. Staten lurer oss rett og slett, sier Elias Akselsen.

Den kjente musikeren og tradisjonsformidleren er igjen opprørt over regjeringens og statens behandling av taterfolket. I 2004 vedtok omsider Stortinget å gi oppreisning til taterfolket i form av et fond på 75 millioner kroner. Avkastningen fra fondet skulle i sin helhet gå til å ivareta taterfolkets kultur, språk, musikk og håndverk.

Fram til i fjor ble midlene forvaltet av Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond, hvor taterfolket satt godt representert i styret. I fjor tok ordningen imidlertid brått slutt etter at Stiftelsestilsynet leverte en kritisk rapport om mangelfulle rutiner og inhabilitet i styret. Stiftelsens tre styremedlemmer ble avsatt som følge av rapporten og stiftelsen ble slått konkurs.

Det siste året har Kommunaldepartementet overtatt ansvaret for tildelingene i en midlertidig ordning. Bare tre millioner kroner er satt av til formålet i år, litt over halvparten av det stiftelsen delte ut før den gikk konkurs.

Fakta

Romanifolket/taternes kulturfond:

• Oppreisningsfond på 75 millioner gitt taterne i 2004.

• Avkastningen til fondet skulle gå til å sikre formidling og bevaring av romani- og taterkultur, -språk og -historie i Norge.

• Fondet var en kollektiv oppreisning for de overgrep folkegruppa var utsatt for gjennom mange hundre år.

Satt på vent

Sammen med familien driver Elias Akselsen plateselskapet Grammofon AS i Årnes, som i fjor fikk til sammen 200.000 kroner fra departementets midlertidige ordning. Pengene gikk til å finansiere cd-utgivelsene «Vandringsmannen» og «Sanger rundt leirbålet».

Men i år fikk han ingenting. Derfor har han skrevet et åpent brev til statsminister Erna Solberg og alle partiene på Stortinget, hvor han krever at pengene som Stortinget bevilget ikke blir misbrukt.

– Jeg er 72 år gammel og en av de få i Norge som kan synge disse tradisjonelle tatervisene. Jeg har musikere og studiodrift som er satt på vent. At ikke pengene har kommet, har gjort at alt arbeid er stoppet helt opp, og har satt oss i en skikkelig knipe, sier Akselsen.

Kulturrådet overtar

Tidligere i høst vedtok Stortinget etter anbefaling fra kommunalminister Monica Mæland (H) at Kulturrådet skal overta ansvaret for oppreisningsmidlene på permanent basis.

Dette skjer til tross for at Stiftelsesklagenemnda, som er ankeinstans for Stiftelsestilsynet, nylig kom med en kjennelse som frikjenner stiftelsen og opphever vedtaket om å avsette styrets medlemmer.

I konklusjonen skriver blant annet nemnda at de tre styremedlemmene «ikke vesentlig har tilsidesatt sine plikter etter stiftelsesloven».

– Vi vinner fram på alle punkter, og vi som satt i styret, blir blankt frikjent, noe som er spesielt og veldig uvanlig i slike saker. Da mener jeg det er på sin plass at taterfolket også får tilbake styringen over disse midlene som var ment som kollektiv oppreisning, sier stiftelsens tidligere styreleder, Holger Gustavsen, som også er leder for Taternes Landsforening.

Gustavsen har ingen forhåpninger om å bli gjeninnsatt som styreleder for stiftelsen, all den stund den er slått konkurs og boet er tomt.

Men i likhet med Elias Akselsen reagerer han kraftig på at regjeringen fikk stortingsflertallet med seg på vedtaket om å overføre hele ansvaret for tildelinger til Kulturrådet, på helt feil grunnlag.

– Dette var penger som var ment å skulle bidra til å gjenoppbygge taterfolkets kultur og språk, som en oppreisning for statens langvarige assimileringspolitikk og overgrep mot folket vårt. Da er det også folket som vet hvilke behov vi har og hvordan pengene best kan fordeles, sier Gustavsen.

Tatere holdes utenfor

Kommunaldepartementet vil snart sende ut en forskrift på høring om hvordan tilskuddsordningen for oppreisning av taterfolket skal forvaltes under Kulturrådet, og hvilke kriterier som skal gjelde for tildelinger.

Den midlertidige ordningen som har vært praktisert av Kommunaldepartementet har vært i strid med Stortingets intensjoner da fondet i sin tid ble opprettet, hevder leder Holger Gustavsen i Taternes Landsforening og Elias Akselsen:

Departementet har stilt krav om at det bare er personer eller aktører med eget foretak som kan søke om midler. Dette har ført til at privatpersoner med velbegrunnede krav på støtte er blitt holdt utenfor.

• Tildelingene har i stor grad gått til museer og andre aktører som ikke har tilstrekkelig kompetanse på taterfolkets historie og tradisjoner.

• Kommunaldepartementet har i år satt av bare tre millioner kroner til formålet, mens stiftelsen mottok om lag fem millioner kroner i året.

I alt 19 millioner kroner av oppsparte midler fra stiftelsen er holdt tilbake av departementet. Disse pengene må brukes innen 2019.

I det harmdirrende brevet fra Akselsen til Stortinget og statsministeren står det blant annet følgende:

«Jeg, Elias Akselsen, er skuffet og sjokkert over behandlingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir og har gitt folket mitt Romanifolket/taterne i Norge. Den kollektive erstatningen til folket blir misbrukt.»

Elias Akselsen er selv blitt merket for livet av norske myndigheters forfølgelse av tatere, eller reisende som den skandinaviske greina av romanifolket ble kalt på folkemunne. I sin ungdom søkte han tilflukt i Sverige før han vendte hjem igjen med et kall om å være brubygger for den mangfoldige taterkulturen.

– Taterhåndverk utøves av mange eldre pensjonister som ikke kan eller vil registrere seg i Brønnøysund for å få penger. Det lages så mange rare lover, at det er vanskelig å få tilgang til midlene, sier Elias Akselsen.

kultur@klassekampen.no

Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.