Tirsdag 27. november 2018
OPPRØRT: Gjennom en rekke plateutgivelser og konserter over hele landet har Elias Akselsen levd av å formidle taterfolkets musikalske tradisjoner. Nå er han opprørt over det han opplever som en ny runde med statlig umyndiggjøring av taterfolket. FOTO: JØRGEN BRAASTAD, VG
• Taternes Landsforening anklager regjeringen for maktmisbruk • Mistet råderett over oppreisningsmidler
Taterfolket satt til side
Undersak

Krever svar

Karin Andersen (SV) sendte mandag spørsmål til regjeringen om en avklaring rundt oppreisningsmidlene til tater- og romanifolket.

Andersen mener avgjørelsen i Stiftelsesklagenemnda skaper et nytt premiss i hvordan midlene skal fordeles. Dette vil ha betydning for både 2019-budsjettet og for hvordan en ny forvaltningsmodell for den kollektive oppreisningen utformes.

Hun skriver: «Videre ber jeg om å bli gjort kjent med hvordan rammeverket for regjeringens forslag skal utformes slik at det er representanter for romanifolket som forvalter ordningen og at modellen sikrer at pengene blir brukt til fondets formål, og ikke som allmenne kulturtiltak.»

Stein Erik Lauvås (Ap) i kommunalkomiteen på Stortinget har registrert frifinnelsen i Stiftelsesklagenemnda.

– Det er bra at nemnda nå har hatt en grundig gjennomgang av gjøren og laden i denne saken og kommet med sin konklusjon. Stortinget hadde en enstemmig merknad om dette, som viser at det er ingen som er interessert i å holde tilbake noen midler, sier Lauvås.

– Nå er det opp til departementet og ansvarlig statsråd å håndtere denne saken best mulig. Jeg har ikke oppskriften foran meg, men det er viktig å si at dette ikke er noe uvanlig sak. Det skjer ofte at stiftelser blir ettergått på denne måten.

Kommunikasjonsenheten i Kommunaldepartementet svarer i en e-post at «ingenting er trukket tilbake, og alle midlene skal gå til formålet, som er å styrke romanifolket/taternes språk, kultur og historie».

De svarer videre: «For at ikke gode tiltak skulle settes på vent mens det ble avgjort hvordan den kollektive oppreisningen skulle benyttes videre, utlyste departementet i 2017 og 2018 en midlertidig tilskuddsordning til romanifolket/taterne».

Stiftelsen som forvaltet et fond til oppreisning for taterfolket, ble slått konkurs. Nå er stiftelsen frikjent for regelbrudd, men regjeringen vil ikke gi tilbake kontrollen over midlene.

Oppreisning

– Nå har denne forskjellsbehandlingen vart i flere hundre år. Nå er det på tide å ta et oppgjør. Staten lurer oss rett og slett, sier Elias Akselsen.

Den kjente musikeren og tradisjonsformidleren er igjen opprørt over regjeringens og statens behandling av taterfolket. I 2004 vedtok omsider Stortinget å gi oppreisning til taterfolket i form av et fond på 75 millioner kroner. Avkastningen fra fondet skulle i sin helhet gå til å ivareta taterfolkets kultur, språk, musikk og håndverk.

Fram til i fjor ble midlene forvaltet av Stiftelsen romanifolket/taternes kulturfond, hvor taterfolket satt godt representert i styret. I fjor tok ordningen imidlertid brått slutt etter at Stiftelsestilsynet leverte en kritisk rapport om mangelfulle rutiner og inhabilitet i styret. Stiftelsens tre styremedlemmer ble avsatt som følge av rapporten og stiftelsen ble slått konkurs.

Det siste året har Kommunaldepartementet overtatt ansvaret for tildelingene i en midlertidig ordning. Bare tre millioner kroner er satt av til formålet i år, litt over halvparten av det stiftelsen delte ut før den gikk konkurs.

Fakta

Romanifolket/taternes kulturfond:

• Oppreisningsfond på 75 millioner gitt taterne i 2004.

• Avkastningen til fondet skulle gå til å sikre formidling og bevaring av romani- og taterkultur, -språk og -historie i Norge.

• Fondet var en kollektiv oppreisning for de overgrep folkegruppa var utsatt for gjennom mange hundre år.

Satt på vent

Sammen med familien driver Elias Akselsen plateselskapet Grammofon AS i Årnes, som i fjor fikk til sammen 200.000 kroner fra departementets midlertidige ordning. Pengene gikk til å finansiere cd-utgivelsene «Vandringsmannen» og «Sanger rundt leirbålet».

Men i år fikk han ingenting. Derfor har han skrevet et åpent brev til statsminister Erna Solberg og alle partiene på Stortinget, hvor han krever at pengene som Stortinget bevilget ikke blir misbrukt.

– Jeg er 72 år gammel og en av de få i Norge som kan synge disse tradisjonelle tatervisene. Jeg har musikere og studiodrift som er satt på vent. At ikke pengene har kommet, har gjort at alt arbeid er stoppet helt opp, og har satt oss i en skikkelig knipe, sier Akselsen.

Kulturrådet overtar

Tidligere i høst vedtok Stortinget etter anbefaling fra kommunalminister Monica Mæland (H) at Kulturrådet skal overta ansvaret for oppreisningsmidlene på permanent basis.

Dette skjer til tross for at Stiftelsesklagenemnda, som er ankeinstans for Stiftelsestilsynet, nylig kom med en kjennelse som frikjenner stiftelsen og opphever vedtaket om å avsette styrets medlemmer.

I konklusjonen skriver blant annet nemnda at de tre styremedlemmene «ikke vesentlig har tilsidesatt sine plikter etter stiftelsesloven».

– Vi vinner fram på alle punkter, og vi som satt i styret, blir blankt frikjent, noe som er spesielt og veldig uvanlig i slike saker. Da mener jeg det er på sin plass at taterfolket også får tilbake styringen over disse midlene som var ment som kollektiv oppreisning, sier stiftelsens tidligere styreleder, Holger Gustavsen, som også er leder for Taternes Landsforening.

Gustavsen har ingen forhåpninger om å bli gjeninnsatt som styreleder for stiftelsen, all den stund den er slått konkurs og boet er tomt.

Men i likhet med Elias Akselsen reagerer han kraftig på at regjeringen fikk stortingsflertallet med seg på vedtaket om å overføre hele ansvaret for tildelinger til Kulturrådet, på helt feil grunnlag.

– Dette var penger som var ment å skulle bidra til å gjenoppbygge taterfolkets kultur og språk, som en oppreisning for statens langvarige assimileringspolitikk og overgrep mot folket vårt. Da er det også folket som vet hvilke behov vi har og hvordan pengene best kan fordeles, sier Gustavsen.

Tatere holdes utenfor

Kommunaldepartementet vil snart sende ut en forskrift på høring om hvordan tilskuddsordningen for oppreisning av taterfolket skal forvaltes under Kulturrådet, og hvilke kriterier som skal gjelde for tildelinger.

Den midlertidige ordningen som har vært praktisert av Kommunaldepartementet har vært i strid med Stortingets intensjoner da fondet i sin tid ble opprettet, hevder leder Holger Gustavsen i Taternes Landsforening og Elias Akselsen:

Departementet har stilt krav om at det bare er personer eller aktører med eget foretak som kan søke om midler. Dette har ført til at privatpersoner med velbegrunnede krav på støtte er blitt holdt utenfor.

• Tildelingene har i stor grad gått til museer og andre aktører som ikke har tilstrekkelig kompetanse på taterfolkets historie og tradisjoner.

• Kommunaldepartementet har i år satt av bare tre millioner kroner til formålet, mens stiftelsen mottok om lag fem millioner kroner i året.

I alt 19 millioner kroner av oppsparte midler fra stiftelsen er holdt tilbake av departementet. Disse pengene må brukes innen 2019.

I det harmdirrende brevet fra Akselsen til Stortinget og statsministeren står det blant annet følgende:

«Jeg, Elias Akselsen, er skuffet og sjokkert over behandlingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir og har gitt folket mitt Romanifolket/taterne i Norge. Den kollektive erstatningen til folket blir misbrukt.»

Elias Akselsen er selv blitt merket for livet av norske myndigheters forfølgelse av tatere, eller reisende som den skandinaviske greina av romanifolket ble kalt på folkemunne. I sin ungdom søkte han tilflukt i Sverige før han vendte hjem igjen med et kall om å være brubygger for den mangfoldige taterkulturen.

– Taterhåndverk utøves av mange eldre pensjonister som ikke kan eller vil registrere seg i Brønnøysund for å få penger. Det lages så mange rare lover, at det er vanskelig å få tilgang til midlene, sier Elias Akselsen.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
Hva går tapt hvis kulturredaktøren forsvinner ut av redaksjonslokalene? – Tendenser i kulturen vil ikke fanges opp like lett, tror tidligere kulturredaktør Cathrine Sandnes.
Fredag 22. februar 2019
Konkurransetilsynet mener det ikke kan dokumenteres at faste priser på nye bøker sikrer et mangfold i utgivelsene. Men Norge er langt fra alene om å velge fastpris som politisk virke­middel.
Torsdag 21. februar 2019
Sarah Sørheim kan bli Aftenpostens siste kulturredaktør. Sjefredaktør Espen Egil Hansen har ikke bestemt seg for om hun skal erstattes når hun nå går av.
Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.