Lørdag 24. november 2018
SELD: Dei fleste nye vindkraftverka i Noreg har utanlandske eigarar, enten heilt eller delvis. Utanlandske verksemder har også kjøpt seg opp i dei større, eldre vindkraftverka i Noreg.
• Utlendingar tener på vindkrafta • Norske straumkundar betaler gildet
Kjøper opp vindkrafta
EIGARAR: 15 av nye 18 vindkraftverk fram mot 2020 er heilt eller delvis eigd av utlendingar. Uproblematisk, meiner interesseorganisasjonen for vindkraftverka.

Vindkraft

I sommar starta anleggs­arbeidet på Hennøya vindkraftverk i Bremanger i Sogn og Fjordane. Då Klassekampen vitja anlegget på Merkingsneset, vest for Bremanger, sprengde dei plass for den nye kaien som skal ta imot dei nær 60 meter lange turbin­blada. Dumparar frakta steinmassar til den drygt fire kilometer lange tilkomstvegen opp til Marafjellet, der dei 13 turbinane skal plasserast.

Hennøy Vindkraftverk er eit av dei minste som vert sett i produksjon i 2019 og 2020. Investeringa er på ein halv milliard kroner. I fjor sommar gjekk italienske Falck Renewables inn med 80 prosent eigardel i vindkraftverket.

Styreleiar i Vestavind Kraft, Ola Lingaas, sa den gongen at dei trengde kapitalen, fordi dei opphavlege eigarane hadde mykje vasskraft som også kravde investeringar.

Fakta

Vindkraft:

• Produksjonen av vindkraft i Noreg utgjorde i 2017 2,8 terawattimar (TWh). Samla kraftproduksjon i Noreg i 2017 var på om lag 150 TWh.

• Innan 2020 vil produksjonen vere firedobla med bygging av 600 vindturbinar og 550 km veg i til dels urørt natur.

• Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) greier ut kvar den vidare utbygginga av vindkraft skal skje, med mål mellom anna å unngå dei mange konfliktane med natur- og miljøinteressene.

Tryggar pensjonar

Dei er ikkje åleine om å tenke slik. 15 av dei 18 vindkraftverka som skal stå ferdig innan 2020, har utanlandske eigarar.

Forklaringa er at vind­krafta er i ferd med å verte butikk.

– Investeringane i vindkraft er rekna å gje ei årleg avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for dei store utanlandske pensjonsfonda og infrastrukturfonda som søker langvarig og trygg avkastning på kapitalen, seier administrerande direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Noreg.

– Er det eit problem at utlendingane tek over?

– Det vart slik fordi vasskraftbransjen ikkje trengde å investere i vindkraft. Dei hadde allereie monopol på produksjon av fornybar kraft Noreg. Dei var inne i ein tidleg fase då det var spanande. Så vart det dyrt og vanskeleg, og då selde dei seg ut.

– Korleis er det å selje inn nye vindkraftverk når overskota hamnar i tyske pensjonsfond?

– Det er lettare å selje inn når dei som investerer er trauste nordmenn med rett dialekt. No er det pengar å henta, og norske kraftselskap er på veg inn att i bransjen.

Treng ikkje subsidiar

I dag går vindkrafta så det susar i turbinvingane. Prisen per produserte kilowattime er halvert frå 60 øre i 2010 til 30 i dag. Forklaringa på denne halveringa er fleirdelt. Produksjonen av vindturbinar har vorte billegare, og dei yter meir. Vindturbinane er også større, både i høgd og lengd på turbinblada. I tillegg har utbyggjarane vorte flinkare til å plassere kraftverka der vindtilhøva er dei beste.

– Prisen skal endå lengre ned. Eg plar seie at vindkrafta ikkje treng subsidiar lenger. Dei er for olje- og gassbransjen, seier Isachsen.

Slik har det ikkje alltid vore. Ordninga med grøne sertifikat har vore heilt avgjerande for å sikre lønsemda. Denne ordninga har dekt gapet mellom kostnaden med å produsera vindkraft og marknadsprisen. Det er norske straumkundar utanom industrien som betaler for subsidiane. For ei snitthushaldning utgjer meirkostnaden kring 200 kroner i året. Dei samla kostnadane kan kome opp i 20 milliardar kroner.

Tredobling

Norwea ser føre seg ei tredobling av vindkraftproduksjonen i 2030. Miljøpartiet Dei Grøne (MDG) er open for meir vindkraft, men ikkje same kva det måtte koste.

– Vi går mot dei store konfliktfylte utbyggingsplanane både i Hordaland og Sogn og Fjordane og ønskjer primært ei større satsing på havvind, seier talsperson for MDG, Arild Hermstad.

Slik produksjon er ikkje lønsam i dag. MDG vil ha betre støtteordningar som kan utvikle havvind til han vert lønsam, slik han no er for vindkraft på land.

– Vi ønskjer å unngå konfliktane på land, skape mange arbeidsplassar og utnytte den kompetansen vi har for offshore installasjonar.

Hermstad seier ikkje nei til vindkraft på land.

– Vi vil ikkje ha vindkraftverka på dei høgste toppane i urørt natur, men vi kan seie ja til vindkraft i kulturlandskapa eller langs motorvegane der det alt er store inngrep.

Norwea er open for ei slik satsing.

– Vi meiner dette har mykje føre seg. Eg er lei alle desse skuldingane om valdtekt av landskapet. Alle vindkraftverka må ikkje byggjast der vinden er sterkast. Utviklinga av vindturbinane er slik at vi kan hente ut god effekt også der det ikkje bles så mykje, seier Isachsen.

gunnarw@klassekampen.no

Tirsdag 18. juni 2019
NEI: Venstre og KrF sier ja til Rita Otterviks (Ap) invitasjon til reforhandling av asylforliket, men Ap sentralt ønsker ingen endring.
Mandag 17. juni 2019
I FELLA: Arifi M. Ali studerte og jobbet for å slippe å gå på Nav. Nå tvinger høy kommunal husleie henne til å søke sosialhjelp.
Lørdag 15. juni 2019
GIR LITE I KASSA: Samferdselsministeren vil kutte bompenger ved å stanse arkitekttegnede T-banestasjoner og blomsterkasser i Oslo. Besparelsen kan gi 2,56 meter ny E 18.
Fredag 14. juni 2019
SÅRBART: Ei reservevasskjelde for hovudstaden har blitt utgreidd sidan 1965. No vil Oslo-politikarane utgreia meir. Vass­direktøren åtvarar.
Torsdag 13. juni 2019
ALARM: Over 2000 er blitt sjuke av bakterieinfisert drikkevatn på Askøy. Mattilsynet slår alarm om gamle ­leidningsnett og dårlege reservevatn fleire stadar.
Onsdag 12. juni 2019
TVIL: Unge Venstre var den ivrigste pådriveren for å gå inn i Erna Solbergs regjering. Nå har ungdoms­partiet holdt krisemøte om regjeringsdeltakelsen.
Tirsdag 11. juni 2019
TAUSE: Nordkapp kommune gikk inn for privatisering av Nordkapplatået etter hemmelige møter med Scandic og Rica. Nå vil ingen fortelle hva som skjedde på møtene.
Lørdag 8. juni 2019
TIL BUNNS: Venstre får 1,5 prosent og gjør sin dårligste måling noensinne. Med slike tall ville partiet blitt utradert fra Stortinget. Trine Skei Grande vil ikke kalle målingen krise.
Fredag 7. juni 2019
I MÅL: Som energi­minister var Ola Borten Moe rundhåndet med tillatelse til vindkraftutbygging. Nå vil Sp-nest­lederen stanse nye konsesjoner.
Torsdag 6. juni 2019
KRAV: Kjersti Toppe (Sp) vil stille helseultimatum dersom det blir regjerings­forhandlingar mellom Sp og Ap etter valet i 2021.