Lørdag 24. november 2018
SELD: Dei fleste nye vindkraftverka i Noreg har utanlandske eigarar, enten heilt eller delvis. Utanlandske verksemder har også kjøpt seg opp i dei større, eldre vindkraftverka i Noreg.
• Utlendingar tener på vindkrafta • Norske straumkundar betaler gildet
Kjøper opp vindkrafta
EIGARAR: 15 av nye 18 vindkraftverk fram mot 2020 er heilt eller delvis eigd av utlendingar. Uproblematisk, meiner interesseorganisasjonen for vindkraftverka.

Vindkraft

I sommar starta anleggs­arbeidet på Hennøya vindkraftverk i Bremanger i Sogn og Fjordane. Då Klassekampen vitja anlegget på Merkingsneset, vest for Bremanger, sprengde dei plass for den nye kaien som skal ta imot dei nær 60 meter lange turbin­blada. Dumparar frakta steinmassar til den drygt fire kilometer lange tilkomstvegen opp til Marafjellet, der dei 13 turbinane skal plasserast.

Hennøy Vindkraftverk er eit av dei minste som vert sett i produksjon i 2019 og 2020. Investeringa er på ein halv milliard kroner. I fjor sommar gjekk italienske Falck Renewables inn med 80 prosent eigardel i vindkraftverket.

Styreleiar i Vestavind Kraft, Ola Lingaas, sa den gongen at dei trengde kapitalen, fordi dei opphavlege eigarane hadde mykje vasskraft som også kravde investeringar.

Fakta

Vindkraft:

• Produksjonen av vindkraft i Noreg utgjorde i 2017 2,8 terawattimar (TWh). Samla kraftproduksjon i Noreg i 2017 var på om lag 150 TWh.

• Innan 2020 vil produksjonen vere firedobla med bygging av 600 vindturbinar og 550 km veg i til dels urørt natur.

• Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) greier ut kvar den vidare utbygginga av vindkraft skal skje, med mål mellom anna å unngå dei mange konfliktane med natur- og miljøinteressene.

Tryggar pensjonar

Dei er ikkje åleine om å tenke slik. 15 av dei 18 vindkraftverka som skal stå ferdig innan 2020, har utanlandske eigarar.

Forklaringa er at vind­krafta er i ferd med å verte butikk.

– Investeringane i vindkraft er rekna å gje ei årleg avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for dei store utanlandske pensjonsfonda og infrastrukturfonda som søker langvarig og trygg avkastning på kapitalen, seier administrerande direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Noreg.

– Er det eit problem at utlendingane tek over?

– Det vart slik fordi vasskraftbransjen ikkje trengde å investere i vindkraft. Dei hadde allereie monopol på produksjon av fornybar kraft Noreg. Dei var inne i ein tidleg fase då det var spanande. Så vart det dyrt og vanskeleg, og då selde dei seg ut.

– Korleis er det å selje inn nye vindkraftverk når overskota hamnar i tyske pensjonsfond?

– Det er lettare å selje inn når dei som investerer er trauste nordmenn med rett dialekt. No er det pengar å henta, og norske kraftselskap er på veg inn att i bransjen.

Treng ikkje subsidiar

I dag går vindkrafta så det susar i turbinvingane. Prisen per produserte kilowattime er halvert frå 60 øre i 2010 til 30 i dag. Forklaringa på denne halveringa er fleirdelt. Produksjonen av vindturbinar har vorte billegare, og dei yter meir. Vindturbinane er også større, både i høgd og lengd på turbinblada. I tillegg har utbyggjarane vorte flinkare til å plassere kraftverka der vindtilhøva er dei beste.

– Prisen skal endå lengre ned. Eg plar seie at vindkrafta ikkje treng subsidiar lenger. Dei er for olje- og gassbransjen, seier Isachsen.

Slik har det ikkje alltid vore. Ordninga med grøne sertifikat har vore heilt avgjerande for å sikre lønsemda. Denne ordninga har dekt gapet mellom kostnaden med å produsera vindkraft og marknadsprisen. Det er norske straumkundar utanom industrien som betaler for subsidiane. For ei snitthushaldning utgjer meirkostnaden kring 200 kroner i året. Dei samla kostnadane kan kome opp i 20 milliardar kroner.

Tredobling

Norwea ser føre seg ei tredobling av vindkraftproduksjonen i 2030. Miljøpartiet Dei Grøne (MDG) er open for meir vindkraft, men ikkje same kva det måtte koste.

– Vi går mot dei store konfliktfylte utbyggingsplanane både i Hordaland og Sogn og Fjordane og ønskjer primært ei større satsing på havvind, seier talsperson for MDG, Arild Hermstad.

Slik produksjon er ikkje lønsam i dag. MDG vil ha betre støtteordningar som kan utvikle havvind til han vert lønsam, slik han no er for vindkraft på land.

– Vi ønskjer å unngå konfliktane på land, skape mange arbeidsplassar og utnytte den kompetansen vi har for offshore installasjonar.

Hermstad seier ikkje nei til vindkraft på land.

– Vi vil ikkje ha vindkraftverka på dei høgste toppane i urørt natur, men vi kan seie ja til vindkraft i kulturlandskapa eller langs motorvegane der det alt er store inngrep.

Norwea er open for ei slik satsing.

– Vi meiner dette har mykje føre seg. Eg er lei alle desse skuldingane om valdtekt av landskapet. Alle vindkraftverka må ikkje byggjast der vinden er sterkast. Utviklinga av vindturbinane er slik at vi kan hente ut god effekt også der det ikkje bles så mykje, seier Isachsen.

gunnarw@klassekampen.no

Onsdag 17. april 2019
ADVARER: Per Olaf Lundteigen (Sp) sier at regningen for fri arbeidsinnvandring kommer nå og vil at staten skal ta tilbake styringen av arbeidsstokken.
Tirsdag 16. april 2019
OMSTILLING: Kværner-sjef Sturla Magnus tror lønnsomheten vil synke og arbeidsplassene forsvinne ut av landet dersom verftet i Verdal skal slutte å levere til oljeindustrien.
Mandag 15. april 2019
NY RAPPORT: Lavere lønninger, mer økonomisk kriminalitet og flere biler på tomgang i sentrum. Dette blir konsekvensen av regjeringens drosjereform, ifølge Transportøkonomisk institutt.
Lørdag 13. april 2019
KALDT: Amerikanske bombefly langs norskekysten og en russisk skyteøvelse utenfor Lofoten. Forsvaret bekrefter at situasjonen i nord har tilspisset seg etter høstens Nato-øvelse.
Fredag 12. april 2019
I BLINDE: Forsvarets overvåkingsfly skal holde oppsikt over de enorme norske havområdene i nord. Denne bered­skapen er nå kraftig svekket.
Torsdag 11. april 2019
NOK: Ordførere på Nordmøre lover å utrede innmelding i Trøndelag etter folkekrav. Bygdeforsker mener det kan bli slutten for Møre og Romsdal som eget fylke.
Onsdag 10. april 2019
OLJESØL: Statens miljøekspertar frykta oljeutslepp kunne gje samanbrot i sjøfuglbestandar rundt Bjørnøya. Eit eksternt konsulentselskap meinte det var ugrunngitt.
Tirsdag 9. april 2019
SAMARBEID: Martin Kolberg (Ap) sier nei til samarbeid mellom Rødt og Ap. Raymond Johansen (Ap) er uenig. Ap-leder Jonas Gahr Støre mener det kommer an på partienes utvikling.
Mandag 8. april 2019
ULIKHET: En økende andel nordmenn mener personlig økonomi påvirker hvor god behandling man får i helsevesenet, ifølge årets helsebarometer.
Lørdag 6. april 2019
DYRT: Sju kraftkrevjande industrilokomotiv kan få ei ekstrarekning på 3,4 milliardar viss straumprisane aukar med 10 øre, ifølge ein ny rapport.