Lørdag 24. november 2018
KUNSTEN Å KRANGLE: Italia er i en bitter budsjettkrangel med EU. Her figurerer Italias visestatsminister Matteo Salvini med regjeringspartner Luigi Di Maio i et maleri av kunstneren Sirante i Roma. FOTO: FANNY CARRIER, AFP/NTB SCANPIX
EU står overfor flere problemer enn brexit, ifølge forfatteren av boka «After Europe»:
EU vil møte veggen
Ivan Krastev
SKJEBNE: I skyggen av brexit knaker EU i sammenføyningene, ifølge Ivan Krastev. Statsviteren mener neste EU-valg blir skjebnesvangert.

EU

Mange vil trekke et lettelsens sukk i morgen, da det er ventet at europeiske ledere vil signere brexit-avtalen med Storbritannia. For EU kan lettelsen vise seg å bli kortvarig, i alle fall om vi skal tro den bulgarske statsviteren Ivan Krastev, forfatter av boka «After Europe».

Selv om EU skulle lykkes i å lose seg trygt gjennom første fase av brexit-forhandlingene, venter andre problemer rundt neste sving.

I tillegg til brexit, sliter EU med økonomiske utfordringer og en migrasjonskrise der folk fortsatt drukner i Middelhavet. EU-landene har ikke funnet en felles løsning, og varianter av EU-kritisk høyrepopulisme vokser på dette, mener Krastev.

I boka «After Europe» reflekterer han over om EU kan gå i oppløsning og hva som da kan skje.

– Da jeg begynte å skrive boka, ble EU tatt for gitt. Men vi østeuropeere har sett at politiske systemer som ser ganske stabile ut, kan kollapse over natta, sa han til publikum på Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Oslo på torsdag.

Fakta

Ivan Krastev:

• Bulgarsk statsviter og blant annet leder av det Sofia-baserte Centre for Liberal Strategies.

• Krastev er også tilknyttet Institut für die Wissenschaften vom Menschen (IWM) i Wien og Robert Bosch Stiftung i Berlin.

• Blant bøkene hans som har kommet ut på engelsk er «After Europe» (2017), «Democracy Disrupted. The Global Politics on Protest» (2014) og «In Mistrust We Trust: Can Democracy Survive When We Don’t Trust Our Leaders» (2013).

Høyrepopulistisk sprik

Krastev har blant annet forsket på høyrepopulisme og det han kaller nykonservatisme. Denne uka rapporterte avisa The Guardian at Europas populister har tredoblet oppslutningen i løpet av de siste 20 årene. Hver fjerde europeer stemmer i dag populistisk.

Forskeren mener valget til EU-parlamentet neste år, vil bli skjebnesvangert.

– Om Marine Le Pens parti blir større enn Emmanuel Macrons, vil det ha enorm symbolsk betydning, sier han om situasjonen i Frankrike.

– Men for første gang kan ikke ytre høyrepartier være protestpartier. De har vokst seg for store til det. Nå er spørsmålet om de ulike høyrepopulistene vil og kan samarbeide med hverandre, sier Krastev til Klassekampen.

– Ungarns Viktor Orbán og Italias Matteo Salvini snakker samme språk, men har ikke samme politikk. Salvini vil at migrantene skal dra alle andre steder enn Italia. Men Orbán ser helst at de forblir der.

Italia i stormens øye

Ifølge Krastev befinner nettopp Italia seg midt i sentrum av utfordringene som ulmer i EU. Den pågående konflikten om Italias budsjett, som står mellom EU og landets populistiske regjering, er et kroneksempel på friksjonen som oppstår når eurolandene ikke har kontroll over sin egen økonomi, mener han. I eurosonen er ikke makroøkonomiske beslutninger lenger en del av den politikken som folk har innflytelse på gjennom valg, forklarte Krastev til Nupi-publikummet.

– Da kommer identitetspolitikk naturlig nok i sentrum, fastslo han.

Identitetspolitikken dominerer både hos populister og det Krastev kaller «den nye, postmaterielle og høyutdannede venstresida» i Europa.

– De Grønne i Tyskland, for eksempel. Det er ikke et parti for arbeiderklassen, mener Krastev.

Symbolske skip

I Italia ser EU-eksperten at

EU-valget brukes som en nasjonal valgkamp opp mot et mulig nyvalg. Der er det innenriks- og visestatsminister Matteo Salvini, leder for høyrepopulistiske Ligaen, som gjør det best på målingene.

Regjeringspartnerne i Femstjernersbevegelsen, som Krastev beskriver som et populistisk parti som først og fremst vokste på kapitalismekritikk, kommer i skyggen.

– Populisme som kretser rundt anti-innvandring, vinner alltid over anti-kapitalistisk populisme, sier Krastev.

– Du kan ikke stoppe immigrasjonen, men du kan stoppe et skip. Med slike symbolske handlinger viser nasjonale myndigheter seg potente, utdyper han, med henvisning til Salvini som nektet redningsfartøyet Aquarius å legge til kai i Italia tidligere i høst.

Krastev gjør det tydelig at han ikke er noen EU-kritiker, ei heller «en EU-pessimist». Han tror EU, tross de nevnte problemene, kan komme styrket ut.

– EU får mer legitimitet når unionen lykkes i å ta seg gjennom kriser.

yngvildt@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?