Lørdag 24. november 2018
TEGNER OPP: Kulturminister Trine Skei Grande (V) og statsminister Erna Solberg (H) presenterte den nye kulturmeldingen på Vega scene i Oslo i går. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX
• Kulturminister Trine Skei Grande (V) lanserte første kulturmelding på 15 år • Vil gi mer makt til fylkene
Uro for desentralisering
Undersak

Satsings­områder i regjeringens kultur­melding

«Styrke digital utvikling»

Regjeringen vil støtte miljøer som eksperimenterer med bruk av teknologi i kunsten. De vil også målrette tilskuddsordninger og innordne åndsverkloven på en måte som gjør at kunst og kulturuttrykk kan tilgjengeliggjøres, deles og formidles digitalt.

«Speile befolkningen»

For å innfri ambisjonen om et kulturliv som speiler livene til innbyggerne, vil regjeringen øke representasjonen i alle ledd og sikre en mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker. Regjeringen vil også støtte institusjoner som gjør en særlig innsats for integrering.

«Styrke kultur som næring»

Regjeringen har tro på at de kreative næringene kan bidra til verdiskapning og sysselsetting, men også til innovasjon i andre næringer. Det skal gjøres en gjennomgang av vilkårene for gründere, stimulere til økt samarbeid mellom det private og det offentlige og øke såkalte «vekstkraftige» bedrifters kunnskap om kultur gjennom næringsklynger og bedriftsnettverk.

«Internasjonalisere kulturlivet»

Det skal legges til rette for økt eksport av kunst og kultur, blant annet gjennom målrettede eksportprogrammer. Virkemidler som kan føre til økt import av kunst fra hele verden, skal også vurderes.

«Styrke kunstens rammevilkår»

Regjeringen har ambisjoner om at kunstnere skal få større inntekter fra det kunstneriske virket sitt. De vil forenkle og styrke kunstnernes rammevilkår og legge til rette for økt fremvisning av kunst, blant annet ved en gjennomgang av scenekunstfeltet. Det skal legges til rette for samspill mellom profesjonelle kunstnere og det frivillige kulturlivet. Regjeringen vil også legge frem en egen kunstnermelding, som blant annet skal se på hvordan kunstnere kan øke sine inntekter.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) vil gi fylkene mer ansvar for å fordele penger og flere oppgaver. Museer og kunstinstitusjoner frykter mer politisk styring og mindre armlengdes avstand.

politikk

På Vega Scene i Oslo sto kulturminister Trine Skei Grande sammen med statsminister Erna Solberg for å presentere den første store kulturmeldingen på 15 år. Selv om meldingen inneholder få konkrete forslag til tiltak, ble kapittelet om økt desentralisering av den statlige kulturpolitikken mottatt med uro.

I tråd med den blåblå regjeringens regionreform, skal kulturpolitikken bidra med å overføre flere oppgaver og ansvar til landets fylkeskommuner. Det eksisterer i dag en praksis hvor stat og fylke, eventuelt kommune, deler på ansvaret for finansieringen av kulturinstitusjoner.

Fordelingsnøkkelen er normalt 70 prosent i statlige tilskudd, og 30 prosent fra fylke og eventuelt kommune. I meldingen legger Kulturdepartementet opp til at den fylkeskommunale andelen skal økes slik at den normalt utgjør hoveddelen av tilskuddet.

Fakta

Kulturmelding:

• I går la kulturminister Trine Skei Grande fram Stortingsmeldingen «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida».

• Meldingen legger fram overordnede prinsipper for kulturpolitikken og gjør rede for prioriteringer og nye nasjonale kulturpolitiske mål.

• Desentralisering av den statlige kulturpolitikken er et av temaene i meldinga, hvor fylkeskommunene er tiltenkt et større ansvar.

Ser utfordringer

Direktør ved Akershus Kunstsenter Rikke Komissar understreker at hun ikke har lest kulturmeldingen, men sier det kan være problematisk om regionene får større kontroll over kulturfeltet.

– Det som bekymrer er hva som vil skje med mindre kommersielle kunst- og kulturuttrykk. Jo lenger ut i periferien du kommer, jo vanskeligere er det å finne ekspertise blant politikere, journalister og byråkrater som kan gjenkjenne kvalitet.

Komissar tror regionene vil anerkjenne både de store kulturinstitusjonene og den lokale frivillige kulturaktiviteten. Alt imellom er mer utsatt.

– Den kulturen midt imellom er vanskelig å gjenkjenne. Dette er et stort gap å fylle, og aktørene vil trenge tid til å øve seg opp i å forstå de ulike valørene av kunstfaglig kvalitet, sier Komissar.

Hun mener 50.000 kroner i støtte fra staten veier tyngre enn samme beløp fra kommune eller fylke.

– Vi vet at det ligger en grundig kvalitetsvurdering bak de statlige pengene. For midler fra kommune og fylke gjøres ofte vurderingene på et helt annet grunnlag, sier Komissar, som presiserer at hennes kunstsenter baserer seg på regionale midler, men de får også prosjektstøtte fra Kulturrådet.

– Staten viktig

Også direktør ved Valdresmusea Ole Aastad Bråten er bekymret.

– Staten og fylkene har tradisjonelt forvaltet kulturoppdraget veldig forskjellig. Mens staten har hatt tydelige bestillinger til bransjene, har fylket ofte hatt andre tanker i hodet, sier Bråten.

Han er imidlertid positiv til signalene som nå kommer fra Grande om at kravene til kulturfeltet skal bli tydeligere.

– Det står i meldingen at forventningene fra staten skal tydeliggjøres overfor fylkene. Et slikt signal om at forventningene skal bli tøffere, er bra.

Målfrid Snørteland, direktør ved Jærmuseet, sier erfaringen viser at kampen om midlene er strammere og bitrere i fylkene enn om det kommer over statsbudsjettet.

– Konkurransen med samferdsel og utdanning blir for sterk, og kulturen vil ha lett for å tape i budsjettforhandlingene, sier hun.

Mangler eksperter

Professor Per Mangset ved Telemarksforskning i Bø har forsket på prinsippet om armlengdes avstand i kulturpolitikken, som innebærer at politiske organer ikke bør overstyre kunstneriske beslutninger. Mangset, som ga ut boka «Kulturpolitikk» i fjor, forstår bekymringen som desentraliseringen vekker blant kulturinstitusjonene.

– Det vil ikke være mulig å erstatte den faglige og uavhengige ekspertisen på statlig nivå i hvert enkelt fylke. Vi har rett og slett ikke mange nok eksperter på kulturfeltet til å fylle denne rollen. Dermed må ekspertisen legges til forvaltningen i fylkene, noe som vil svekke prinsippet om armlengdes avstand, forklarer Mangset.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.