Fredag 23. november 2018
MÅTTE GÅ: Ian Buruma måtte gå av som redaktør for The New York Review of Books etter å ha trykket en omstridt artikkel. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Fritt Ord har samarbeidet med litteraturmagasinet The New York Review of Books i en årrekke:
Vil ha svar om avgang
Grete Brochmann
Anine Kierulf
Fritt Ord har bedt The New York Review of Books om en redegjørelse for hvorfor redaktøren Ian Buruma ble avsatt kort tid etter at han trykket en metoo-kritisk artikkel.

Medier

Den nederlandske forfatteren og historikeren Ian Buruma hadde rukket å sitte ett år i redaktørstolen for The New York Review of Books da han brått ble avsatt i september, én uke etter at den metoo-kritiske artikkelen «Reflections from a hashtag» hadde stått på trykk.

Buruma hadde da stått i en flere dager lang storm som følge av publiseringen, både fra etablerte amerikanske medier og på sosiale medier.

– Vi ser på dette som en veldig kjedelig sak. Det er ikke offentlig kjent hva som var årsaken til at Buruma ble avsatt, men som ytringsfrihetsorganisasjon er vi opptatt av at redaktører skal stå på trygg grunn og stå fritt til å gjøre vanskelige publiseringer, sier styreleder i Fritt Ord Grete Brochmann.

Fakta

Ian Burumas avgang:

• The New York Review of Books er USAs viktigste litteraturmagasin og eies av publisher Rea Hederman.

• I september trykket magasinet artikkelen «Reflections from a hashtag» av Jian Gomeshi. Kort tid etter ble redaktør Ian Buruma avsatt. Da avskjeden ble offentliggjort, publiserte NYRB en pressemelding der de erkjente at publiseringen og presentasjonen av Ghomeshis artikkel var et feilsteg.

• 104 av magasinets bidragsytere, med navn som Andrew Solomon, Ian McEwan, Lorrie Moore og Joyce Carol Oates, har uttrykt sterk bekymring over avsettelsen i et eget opprop.

Vil følge nøye med

Fritt Ord har i mange år hatt et godt samarbeid med The New York Review of Books om å arrangere seminarer og konferanser i Norge og andre steder i verden. Kommunikasjonen mellom dem er tett, forteller Brochmann. Allerede torsdag neste uke avholdes seminaret «Russia Under Putin» i Fritt Ords lokaler i samarbeid med magasinet, og representanter fra The New York Review of Books vil være til stede i salen.

Kort tid etter at saken ble kjent, ba Fritt Ord derfor om en redegjørelse for hva som har skjedd.

– Ut fra svaret vi har fått, er det grunn til å tro at det ikke var artikkelen som var utslagsgivende for at han mistet jobben. Men når det likevel offentlig framstår som at dette var årsaken, så mener vi det er problematisk.

Til det nederlandske magasinet Vrij Nederland har Buruma selv uttalt at det er stormen på de sosiale mediene som har styrt dynamikken i saken. I det samme intervjuet sa han også at universitetsforlagene, som er sterke annonsører i The New York Review of Books, hadde truet med boikott som følge av artikkelen, og at dette bidro til at han måtte gå.

Brochmann medgir at det står ord mot ord mellom Buruma og eierne i magasinet om hva som har skjedd.

– Vil dere revurdere samarbeidet som følge av saken?

– Vi er svært godt fornøyd med samarbeidet vi har hatt. Det har ført til flere veldig fine konferanser. Men det er ikke et institusjonalisert samarbeid mellom oss – det foregår på ad hoc-nivå, og er til enhver tid oppe til vurdering. Vi vil følge nøye med på utviklingen av denne saken framover, sier styrelederen.

Hentet ikke inn tilsvar

Det var den kjente tidligere radioverten Jian Gomeshi fra Canada som sto bak den kontroversielle artikkelen som kan ha bidratt til Burumas avsettelse.

Flere år før avsløringene rundt Harvey Weinstein i fjor høst sto på trykk og skapte bølger gjennom Hollywood og resten av verden, hadde kanadisk kulturliv sin egen metoo-skandale. Ghomeshi sto i sentrum av den.

Avisa The Toronto Star begynte allerede i 2014 å granske rykter rundt den populære radiovertens atferd. Flere kvinner fortalte til avisa at stevnemøter de hadde hatt med Ghomeshi hadde endt med at de var blitt kvalt, slått, bitt, fornedret og trakassert. Undersøkelsene avisa gjorde endte med at flere enn 20 anklager mot profilen ble gjort kjent, og Ghomeshi selv ble pågrepet og arrestert. I retten ble han tiltalt for seks av tilfellene. Saken endte med frifinnelse.

I The New York Review of Books’ utgave av 11. oktober fikk Ghomeshi komme til orde i en lang artikkel, bestilt og redigert av Buruma selv. I artikkelen skrev han personlig om livet etter at saken sprakk, om ydmykelsene som fulgte, og om å være «den fyren alle hater».

Ifølge kritikerne bagatelliserte Ghomeshi det han hadde blitt anklaget for, framstilte seg selv som et offer, og det var heller ikke hentet inn tilsvar fra kvinnene som hadde anklaget ham.

– Burde vært kommentert

Det er liten tvil om at Burumas publisering kan problematiseres presseetisk, mener fagdirektør hos Nasjonal institusjon for menneskerettigheter Anine Kierulf, som også sitter i Fritt Ords styre.

– Det er en eneforfattet tekst i en kompleks sak, som kunne vært kontekstualisert og kommentert.

Likevel tror Kierulf det har en verdi i seg selv at man som redaktør innimellom lar folk få framstille seg selv helt ukommentert.

– Ghomeshi blir et eksempel på en person som på selvrettferdig vis ikke ser noen nyanser etter prosessen rundt ham, og det i seg selv kan også være interessant lesning og bidra til å framprovosere reaksjoner, mener Kierulf.

Hun er glad for at Fritt Ord raskt tok initiativ til å be om en begrunnelse fra samarbeidspartneren.

– Hva som skjer videre med samarbeidet, vil være opp til styret som helhet å ta stilling til, sier hun.

Unødvendig hardt

Her i Norge forteller Samtiden-redaktør Christian Kjelstrup at han selv prøvde å skaffe tekster som kunne komme under huden på metoo-mannen da han redigerte et nummer om metoo tidligere i år. Det er viktig og riktig å trykke mannlige metoo-perspektiver, fastholder han.

– Ghomeshis artikkel var likevel ikke spesielt vellykket og liknet vel mer et hevnskrift. Men med forbehold om at vi ikke vet nøyaktig hvilke interesser som spilte inn da Buruma måtte gå, synes jeg det høres unødvendig hardt ut at det fikk sånne konsekvenser for ham, sier Kjelstrup.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. november 2018 kl. 13.31
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.