Fredag 23. november 2018
PÅ KRIGSSTIEN: Labour og leder Jeremy Corbyns mål er å felle Storbritannias regjering og sikre nyvalg. FOTO: OLI SCARFF, AP/NTB SCANPIX
EU er ventet å signere skilsmisse­papirer med britene, men veien videre er ennå uviss:
Brexit-spillet steg for steg
ÅPENT: Søndag samles EU for å signere utmeldingsavtalen med Storbritannia. Den kan bli stemt ned av britiske folkevalgte allerede om få uker. Hva skjer da?

BREXIT

Storbritannias statsminister Theresa May reiser i morgen til Brussel for andre gang på under en uke. Hun var seinest i EU-hovedstaden onsdag for å møte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, uten å komme i mål med de siste avklaringene før det ekstraordinære toppmøtet i Brussel søndag.

Der skal stats- og regjeringssjefene i EUs medlemsland signere utmeldingsavtalen som Storbritannia og unionen omsider har blitt enige om.

I går meldte flere medier at partene i tillegg har kommet fram til en utvidelse av den politiske erklæringen om det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU etter brexit.

Ifølge lekkasjene åpnes det også for en to års forlengelse av overgangsperioden, slik at den kan strekke seg fra mars 2019 til utgangen av 2022.

Fakta

Brexit:

• 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for at Storbritannia skal melde seg ut av EU.

• 29. mars 2017 utløste den britiske regjeringen EU-traktatens Artikkel 50 og innledet dermed den formelle utmeldingsprosessen.

• Storbritannia og EU er enige om en skilsmisseavtale og en politisk erklæring om det framtidige forholdet mellom partene etter brexit.

• Avtalen skal godkjennes av EUs medlemsland søndag. Det britiske parlamentet stemmer over avtalen i desember.

Regnestykket

I forkant av EU-toppmøtet har flere medlemsland uttrykt misnøye med ulike deler av utmeldingsavtalen, inkludert fiskeri og omtalen av Gibraltars status. Det er likevel ventet at landene vil gi grønt lys til avtalen når de samles søndag.

Derimot styrer May mot et langt større isfjell, nemlig når avtalen skal stemmes over i det britiske parlamentet i desember. Der går regnestykket rett og slett ikke opp for May: Hun trenger 320 stemmer for å sikre flertall. Mays konservative parti har 316 seter i parlamentet, og av disse anslår nyhetsbyrået Bloomberg at 235 ganske sikkert vil stemme for.

Selv om man tar med politikere fra andre partier som har varslet at de vil støtte avtalen, ser det ut til at May fortsatt mangler mer enn 80 stemmer.

Alle har sitt eget argument

Statsministerens problem er at ulike partier og fraksjoner er imot avtalen av helt ulike grunner.

• En del av de mest hardbarkede brexit-tilhengerne i Mays eget parti anser hennes kompromiss som rein kapitulasjon og frykter at landet forblir låst i tollunionen.

• Det største opposisjonspartiet, det i hovedsak EU-vennlige Labour, mener avtalen ikke oppfyller partiets krav blant annet om sosiale og miljømessige standarder og regional utjevning. Labours mål er å felle regjeringen og sikre nyvalg.

• Den konservative mindretallsregjeringens nordirske unionistiske støtteparti, Democratic Unionist Party (DUP), er for brexit, men mener avtalen åpner for å separere Nord-Irland fra resten av Storbritannia.

• Scottish National Party (SNP) er imot brexit og har tidligere kritisert avtalen for å si lite konkret om Storbritannias framtidige forhold til EU, og varslet at partiets 35 representanter i London vil stemme mot May.

«No deal»-spøkelset

Spørsmålet er likevel om May klarer å overbevise mange nok om at alternativet til hennes avtale, altså et såkalt «no deal»-scenario, vil være langt verre.

Catherine Barnard, professor i EU-rett ved University of Cambridge, mener May kan vinne over en del tvilere og kritikere gjennom denne strategien.

– Hun kan få deler av Labour om bord, også fordi det fins en del Labour-parlamentarikere som representerer valgkretser som stemte leave, sier Barnard til Klassekampen.

Om disse politikerne stemmer ned Mays avtale, vil mange av velgerne deres anse det som et forsøk på å sabotere brexit.

Brexit-ultras

Et annet usikkerhetsmoment er hvor mange i Mays eget parti som faktisk vil stemme imot egen regjering. Tidligere i uka prøvde den mest EU-kritiske fraksjonen av partiet – omtalt av kommentatoren Stephen Bush som «brexit-ultras» – å samle nok støtte til å kaste May på grunn av avtalen.

Mytteriet fislet raskt ut da det ble klart at ikke nok parlamentarikere hadde sendt inn mistillitsforslag mot May.

– De mest hardbarkede brexiterne har vist seg å være all talk and no trousers – altså, det er mye snakk, men de greier ikke å levere, sier Barnard.

Hun påpeker at de konservative brexit-tilhengerne kanskje er villige til å stemme imot Mays avtale, men ikke til å risikere regjeringsskifte.

– De innser at det ikke er klokt å måtte begynne å lete etter en ny statsminister i en så avgjørende tid i Storbritannias historie.

Mistillit eller ny runde?

Dersom Mays brexit-avtale vrakes av de folkevalgte, er det ventet at Labour vil stille mistillitsforslag i et forsøk på å felle regjeringen. Dette kan bli vrient, forklarer Barnard. En lov fra 2011 gjør at regjeringen vil ha 14 dager på å sikre fornyet støtte og tillit, og slik unngå nyvalg.

Den andre måten Labour kan sikre nyvalg på, er gjennom to tredels flertall i Underhuset – som ikke er mulig slik parlamentet ser ut i dag.

Mange EU-tilhengere i Labour og andre partier håper samtidig at en torpedering av dagens utmeldingsavtale skal bane vei for en ny folkeavstemning om brexit. Men veien dit er også svært uklar, mener Barnard.

Spørsmålet er om May, om avtalen skrotes, får sjansen til å endre på den og legge fram en ny versjon overfor parlamentet.

– I dag sier EU selvsagt kategorisk at det er enten denne avtalen eller ingen avtale. Men innen januar kan noe pragmatisme ha seget inn, sier Barnard.

yohans@klassekampen.no

Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Fredag 24. mai 2019
• Storbritannias statsminister Theresa Mays tid er over. Malstrømmen rundt brexit trakk henne inn mot midten før hun ble dratt under og nå er i ferd med å drukne. Etter rekka av avstemninger i Parlamentet der hun ikke fikk støtte fra sitt...
Fredag 24. mai 2019
BOMVEG: Ap-leiar Jonas Gahr Støre vil ta ned bomstasjonar og innføra eit meir rettferdig system for vegbetaling. Bompengetoppar vendar forslaget ryggen.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Torsdag 23. mai 2019
EIER IKKE: Regjeringen vil at flere skal bli boligeiere, men for mange sykepleiere i Oslo forblir boligdrømmen en drøm.
Torsdag 23. mai 2019
• Norge er et land for boligeiere. I stedet for å drifte og regulere leieboliger, har hovedlinja i myndighetenes boligpolitikk vært å gi folk muligheten til å kjøpe bolig. Husbanken, etablert i 1946, var lenge et verktøy for å få folk med...
Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.