Torsdag 22. november 2018
UORDEN I MAPPENE: Marte Michelet hevder i sin nye bok at Hjemmefrontmuseet, her ved leder Frode Færøy, arkiverte viktige dokumenter i en mappe som ikke lot seg søke opp. Nå krever flere historikere at arkivene blir overført til Arkivverket. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Hjemmefrontmuseet omgår loven, hevder historiker • Arkivverket ønsker å overta sentrale krigsdokumenter
Kan miste krigsarkivet
Undersak

– De fleste brukerne er fornøyde

Frode Færøy, leder for Hjemmefrontmuseet, frykter at museet reduseres til å være en utstilling.

– Jeg tror ikke mange ønsker at vi opphører som et sted for arkiv og dokumentasjon. De fleste som bruker oss, er godt fornøyd med servicen de får. At ikke alle deler den oppfatningen, får vi heller leve med.

– Hvordan hadde det vært å miste dokumentasjonsoppdraget?

– Da ville vi blitt redusert til en rein utstilling. Arkivene og de dokumentbaserte samlingene er kjernen av vår virksomhet.

– Arkivverket har selv sagt at de planlegger å sette i gang en prosess med sikte på overlevering innen fem år. Hva tenker du om det?

– Vi er ikke gjort kjent med en slik beslutning. Jeg tror vår rolle har skapt mange fordeler i en periode hvor Riksarkivet har hatt begrenset kapasitet og plass. Vi avventer eventuelle initiativ fra Arkivverket, men vi skal selvfølgelig bidra til en sikker overføring dersom det blir aktuelt.

– Lars Borgersrud mener dagens praksis kan være lovbrudd. Hva tenker du om påstanden?

– Arkivene er tilgjengelig etter avtale med Arkivverket. At dette skal være lovbrudd, kjøper jeg rett og slett ikke.

Historikere er kritiske til at Hjemmefrontmuseet får ruge over viktige krigsdokumenter. – Museet er på mange måter en venne­forening for Milorg-veteraner og pårørende, sier Lars Borgersrud.

HISTORIE

I et flettverksbygg fra 1691 på Akershus festning står 500 hyllemeter med norsk krigshistorie. Bilder, dokumenter og lydopptak, donert fra offentlig ansatte og privat­personer, er arkivert i museet.

Men ikke alle synes krigsarkivene hører hjemme akkurat her. Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» gir eksempler på rot og sjusk i Hjemmefrontmuseets forvaltning av norsk okkupasjonshistorie.

I boka hevder Michelet at dokumentasjon som kan vise at norske aktører tok seg betalt for å hjelpe jødene å flykte, ble lagt i en egen mappe merket «X». Mappa lot seg dermed ikke spore i arkivets register.

Michelet fikk først tilgang til «X-mappa» da hun spurte hvorfor noen av dokumentene manglet. Hun skriver: «Etter at Hjemmefront­museet fikk tak i innholdet, var det altså ingen andre som fikk tilgang til det eller engang kunne finne ut at det eksisterte.»

Fakta

Norges Hjemmefrontmuseum:

• Museum på Akershus festning i Oslo, åpnet 7. mai 1970.

• Både etablering og drift av museet ble utført av sentrale motstandsmenn fra andre verdenskrig.

• Deler av arkivet ved museet vurderes nå overflyttet til Arkivverket.

Vil ha avklaring innen 2023

Ved Arkivverket på Sognsvann i Oslo, tidligere Riksarkivet, ser en nå at en overføring av arkivet i Hjemmefrontmuseet kan tvinge seg fram.

– Statlig arkivmateriale fra andre verdenskrig ved museet er å betrakte som deponert eller utlånt fra Arkivverket. Vi er opptatt av at disse arkivene blir trygt lagret og forvaltet, sier Øyvind Ødegaard, fag­direktør for forskning i Arkivverket.

Han bekrefter at de nå skal starte en dialog hvor målet er å få avklart statusen til det statlige arkivmaterialet ved Hjemmefrontmuseet.

– Det kan på sikt resultere i at materialet blir overført til Arkivverket. Ingen formelle henvendelser er sendt, men vi har alltid hatt et godt samarbeid med Hjemmefrontmuseet og regner med at alt skal være avklart innen fem år.

– På høy tid med flytting

Norsk Hjemmefrontmuseum ble etablert av blant andre motstandsmenn som Christian Hauge og Tore Gjelsvik, og det åpnet i anledning 25-årsjubileet for krigens slutt i 1970.

Museet har nærmere 500 hyllemeter med arkiver fra blant annet privatpersoner og Forsvarets overkommando (FO).

Lars Borgersrud, som har forsket mye på norsk militær- og krigshistorie knyttet til andre verdenskrig, påpeker at det er Arkivverket som skal ha forvaltningsansvar for denne typen arkiver, slik at de er tilgjengelige for publikum etter offentlighetsloven.

– Arkivene ble avlevert fra den militære etterretnings­tjenesten til museet istedenfor til Arkivverket. Museet er en del av Forsvaret, som har av­leveringsplikt etter arkiv­loven. Riksarkivet ble aldri spurt, men har måttet avfinne seg med dette, sier Borgersrud.

– Det er på høy tid at dette nå blir ryddet opp i og at arkivene kommer til Arkiv­verket.

– Hvorfor er dette viktig?

– Det er en omgåelse av arkiv­loven. Vi har et profesjonelt arkivverk i Norge for offentlige arkiver, også fra krigstida. Hjemmefrontmuseet er på mange måter en venne­forening for Milorg-veteraner og pårørende, det springer ut av et krigs­deltakermiljø.

Historisk samrøre

Tore Pryser, professor i historie ved Høgskolen i Innlandet, har skrevet en rekke bøker om Norge under okkupasjonen. Han er enig med Borgersrud i at institusjonen har problematiske sider.

– Hjemmefrontmuseet er først og fremst et museum for og av aktørene fra krigens dager, sier Pryser.

Han påpeker hvordan sentrale motstandsfolk som Jens Chr. Hauge, Ole Borge (begge toppledere fra Milorg) og Knut Haugland, helten fra tungtvannsaksjonen, har vært del av museets ledelse.

– Gunnar Sønsteby var oppom arkivet daglig. Kona Anne-Karin satt i arkivets resepsjon og var den første som vurderte folk som ønsket adgang til arkivet, forteller Pryser.

Først i 1995, da Arnfinn Moland ble ansatt, kom en historiker inn som leder.

– Han har ikke mye forsk­ning å vise til, men har først og fremst vært en forsvarer av Hjemmefrontmuseet når forskere og andre har kommet med kritiske synspunkter som ikke stemmer med synet til veteraner i SOE (britisk militær etterretning, journ.anm.) og Milorg, sier Pryser.

Lars Borgersrud mener Marte Michelets bok aktualiserer debatten om Hjemmefrontmuseets rolle. Han understreker at han selv har et godt forhold til de ansatte og har fått god hjelp.

– Men jeg kan forstå at institusjonens preg av venne­forening for Milorg kan oppleves som uheldig.

– Det er heller ikke særlig profesjonelt at tidligere eller nåværende ansatte kaster seg ut i en ned­sabling av ny forskning, som vi har sett i tilfellet med Marte Michelets bok. De burde ønsket den velkommen.

kultur@klassekampen.no

Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.
Tirsdag 21. mai 2019
Sponsing av skoletransport bidro til ny besøksrekord for Sørlandets Kunstmuseum i fjor. Direktør Reidar Fuglestad tilbake­viser at museet har forsøkt å blåse opp besøkstallene.
Mandag 20. mai 2019
20 prosent, 25 prosent eller kanskje 30? Cappelen Damm tilbyr forfattere helt ulike royalty­satser for lydbokstrømming på Storytel.
Lørdag 18. mai 2019
Høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) avviser at regjeringens ­politikk fører til nedleggelser av studieplasser.
Torsdag 16. mai 2019
Bokaktuelle Olaug Nilssen serverer satire om kulturmannens vaklande autoritet i sitt satiriske drama «Ikkje tenk på det».
Onsdag 15. mai 2019
Forfattere har fått mangelfulle kontrakter og altfor lav royalty for strømming hos Storytel. – Rått og brutalt, mener Forfatter­foreningen.
Tirsdag 14. mai 2019
Salget av papir­bøker stuper, men strømming av lydbøker demper fallet for storforlagene. Nå må mindre aktører også få ta del i veksten, krever bokforsker.
Mandag 13. mai 2019
SV og Senterpartiet vil sette foten ned for det de mener er en sentralisering av Universitets-Norge.