Torsdag 22. november 2018
UORDEN I MAPPENE: Marte Michelet hevder i sin nye bok at Hjemmefrontmuseet, her ved leder Frode Færøy, arkiverte viktige dokumenter i en mappe som ikke lot seg søke opp. Nå krever flere historikere at arkivene blir overført til Arkivverket. FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Hjemmefrontmuseet omgår loven, hevder historiker • Arkivverket ønsker å overta sentrale krigsdokumenter
Kan miste krigsarkivet
Undersak

– De fleste brukerne er fornøyde

Frode Færøy, leder for Hjemmefrontmuseet, frykter at museet reduseres til å være en utstilling.

– Jeg tror ikke mange ønsker at vi opphører som et sted for arkiv og dokumentasjon. De fleste som bruker oss, er godt fornøyd med servicen de får. At ikke alle deler den oppfatningen, får vi heller leve med.

– Hvordan hadde det vært å miste dokumentasjonsoppdraget?

– Da ville vi blitt redusert til en rein utstilling. Arkivene og de dokumentbaserte samlingene er kjernen av vår virksomhet.

– Arkivverket har selv sagt at de planlegger å sette i gang en prosess med sikte på overlevering innen fem år. Hva tenker du om det?

– Vi er ikke gjort kjent med en slik beslutning. Jeg tror vår rolle har skapt mange fordeler i en periode hvor Riksarkivet har hatt begrenset kapasitet og plass. Vi avventer eventuelle initiativ fra Arkivverket, men vi skal selvfølgelig bidra til en sikker overføring dersom det blir aktuelt.

– Lars Borgersrud mener dagens praksis kan være lovbrudd. Hva tenker du om påstanden?

– Arkivene er tilgjengelig etter avtale med Arkivverket. At dette skal være lovbrudd, kjøper jeg rett og slett ikke.

Historikere er kritiske til at Hjemmefrontmuseet får ruge over viktige krigsdokumenter. – Museet er på mange måter en venne­forening for Milorg-veteraner og pårørende, sier Lars Borgersrud.

HISTORIE

I et flettverksbygg fra 1691 på Akershus festning står 500 hyllemeter med norsk krigshistorie. Bilder, dokumenter og lydopptak, donert fra offentlig ansatte og privat­personer, er arkivert i museet.

Men ikke alle synes krigsarkivene hører hjemme akkurat her. Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» gir eksempler på rot og sjusk i Hjemmefrontmuseets forvaltning av norsk okkupasjonshistorie.

I boka hevder Michelet at dokumentasjon som kan vise at norske aktører tok seg betalt for å hjelpe jødene å flykte, ble lagt i en egen mappe merket «X». Mappa lot seg dermed ikke spore i arkivets register.

Michelet fikk først tilgang til «X-mappa» da hun spurte hvorfor noen av dokumentene manglet. Hun skriver: «Etter at Hjemmefront­museet fikk tak i innholdet, var det altså ingen andre som fikk tilgang til det eller engang kunne finne ut at det eksisterte.»

Fakta

Norges Hjemmefrontmuseum:

• Museum på Akershus festning i Oslo, åpnet 7. mai 1970.

• Både etablering og drift av museet ble utført av sentrale motstandsmenn fra andre verdenskrig.

• Deler av arkivet ved museet vurderes nå overflyttet til Arkivverket.

Vil ha avklaring innen 2023

Ved Arkivverket på Sognsvann i Oslo, tidligere Riksarkivet, ser en nå at en overføring av arkivet i Hjemmefrontmuseet kan tvinge seg fram.

– Statlig arkivmateriale fra andre verdenskrig ved museet er å betrakte som deponert eller utlånt fra Arkivverket. Vi er opptatt av at disse arkivene blir trygt lagret og forvaltet, sier Øyvind Ødegaard, fag­direktør for forskning i Arkivverket.

Han bekrefter at de nå skal starte en dialog hvor målet er å få avklart statusen til det statlige arkivmaterialet ved Hjemmefrontmuseet.

– Det kan på sikt resultere i at materialet blir overført til Arkivverket. Ingen formelle henvendelser er sendt, men vi har alltid hatt et godt samarbeid med Hjemmefrontmuseet og regner med at alt skal være avklart innen fem år.

– På høy tid med flytting

Norsk Hjemmefrontmuseum ble etablert av blant andre motstandsmenn som Christian Hauge og Tore Gjelsvik, og det åpnet i anledning 25-årsjubileet for krigens slutt i 1970.

Museet har nærmere 500 hyllemeter med arkiver fra blant annet privatpersoner og Forsvarets overkommando (FO).

Lars Borgersrud, som har forsket mye på norsk militær- og krigshistorie knyttet til andre verdenskrig, påpeker at det er Arkivverket som skal ha forvaltningsansvar for denne typen arkiver, slik at de er tilgjengelige for publikum etter offentlighetsloven.

– Arkivene ble avlevert fra den militære etterretnings­tjenesten til museet istedenfor til Arkivverket. Museet er en del av Forsvaret, som har av­leveringsplikt etter arkiv­loven. Riksarkivet ble aldri spurt, men har måttet avfinne seg med dette, sier Borgersrud.

– Det er på høy tid at dette nå blir ryddet opp i og at arkivene kommer til Arkiv­verket.

– Hvorfor er dette viktig?

– Det er en omgåelse av arkiv­loven. Vi har et profesjonelt arkivverk i Norge for offentlige arkiver, også fra krigstida. Hjemmefrontmuseet er på mange måter en venne­forening for Milorg-veteraner og pårørende, det springer ut av et krigs­deltakermiljø.

Historisk samrøre

Tore Pryser, professor i historie ved Høgskolen i Innlandet, har skrevet en rekke bøker om Norge under okkupasjonen. Han er enig med Borgersrud i at institusjonen har problematiske sider.

– Hjemmefrontmuseet er først og fremst et museum for og av aktørene fra krigens dager, sier Pryser.

Han påpeker hvordan sentrale motstandsfolk som Jens Chr. Hauge, Ole Borge (begge toppledere fra Milorg) og Knut Haugland, helten fra tungtvannsaksjonen, har vært del av museets ledelse.

– Gunnar Sønsteby var oppom arkivet daglig. Kona Anne-Karin satt i arkivets resepsjon og var den første som vurderte folk som ønsket adgang til arkivet, forteller Pryser.

Først i 1995, da Arnfinn Moland ble ansatt, kom en historiker inn som leder.

– Han har ikke mye forsk­ning å vise til, men har først og fremst vært en forsvarer av Hjemmefrontmuseet når forskere og andre har kommet med kritiske synspunkter som ikke stemmer med synet til veteraner i SOE (britisk militær etterretning, journ.anm.) og Milorg, sier Pryser.

Lars Borgersrud mener Marte Michelets bok aktualiserer debatten om Hjemmefrontmuseets rolle. Han understreker at han selv har et godt forhold til de ansatte og har fått god hjelp.

– Men jeg kan forstå at institusjonens preg av venne­forening for Milorg kan oppleves som uheldig.

– Det er heller ikke særlig profesjonelt at tidligere eller nåværende ansatte kaster seg ut i en ned­sabling av ny forskning, som vi har sett i tilfellet med Marte Michelets bok. De burde ønsket den velkommen.

kultur@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.