Onsdag 21. november 2018
OVERKOMMANDO: Den franske presidenten Emmanuel Macron tar til orde for å opprette et felles forsvar for EU. Men hvem skal ha kommandoen? Her er Macron med den tyske presidenten Frank-Walter Steinmeier under en kransenedleggelse ved monumentet for krigsofre i Berlin på søndag. FOTO: MARKUS SCHREIBER, AP/NTB SCANPIX
Macron og Merkel enige om å danne et felles forsvar for kjernelandene i EU:
Vil lage en egen EU-hær
KONTROLL: Frankrike og Tyskland vil ha et felles EU-forsvar, men er uenige om hvem som skal ha styringa.

FORSVAR

Den franske presidenten Emmanuel Macron blåste i helga nytt liv i en gammel idé. Etter en tale i Bundestag i Berlin på søndag fikk Macron støtte for ideen om en egen europeisk hær.

Macron la fram saken som et spørsmål om EUs framtid – enten delt og revet mellom andre stormakter, eller som en samlet union med egen evne til å forme verdens­politikken.

Han fikk støtte fra den tyske kansleren Angela Merkel, som sa at Europa nå står ved et veiskille, og at et felles forsvar er den riktige veien å gå. Dermed er Frankrike og Tyskland nå tilsynelatende enige om at EU trenger en egen hær.

Men selv om de to stats­lederne begge støtter ideen om en EU-hær, er det ikke enighet om hvem som skal lede denne nye EU-hæren, eller hvordan den skal organiseres.

Fakta

EU-hæren:

• Den franske presidenten Emmanuel Macron har tatt til orde for å opprette et felleseuropeisk forsvar. Han har fått støtte for ideen i Tyskland, men landene er ikke enige om hvordan det felles forsvaret skal utformes. Forslaget har møtt motstand, blant annet fra Nederland.

• EU har dannet et samarbeid om forskning- og utvikling av militære våpen og organisasjoner. Samarbeidet går under navnet Pesco, og de første 17 prosjektene ble offentlige på mandag denne uka.

• Danmark, Storbritannia og Malta er de eneste EU-landene som ikke er med noen av prosjektene.

• Ingen av Efta-landene er med, heller ikke Norge.

En hær av europeere

Den tyske forsvarsministeren Ursula von der Leyen har den siste tida snakket om en «hær av europeere», heller enn om en «europeisk hær».

Forskjellen ligger i språket, altså i forskjellen på flertall og entall. Den tyske forsvarsministeren er skeptisk til å lage én EU-hær med felles kommandostruktur, og vil heller at EU-statene skal samarbeide tett.

Tyskerne ser for seg at de europeiske statene skal kjøpe de samme våpnene, samarbeide om logistikk og trening, og slik bli slagkraftige sammen, uten at kommandoen overføres til et overnasjonalt nivå.

I et intervju den tyske offentlige radiokanalen Deutschlandfunk sier den tyske forsvarssjefen Eberhard Zorn at han vil ha tettere militært samarbeid mellom landene, men at et felles forsvar er svært langt unna.

– Det forutsetter en felles statsstruktur. Det forutsetter at statene gir fra seg suverenitet til en overordnet organisasjon i betydelig grad, sier Zorn.

Den tyske forsvarssjefen sier det ligger flere tiår fram i tid, og kaller det «ekte visjonært».

I et intervju med Hamburg-avisa Bergedorfer Zeitung peker Zorn på et annet problem. I Tyskland har parlamentet kontroll over Bundeswehr, mens det i Frankrike er presidenten som bestemmer over forsvaret.

– Bundeswehr er en parlamentarisk armé. Parlamentet har det siste ordet. I Frankrike er presidenten overkommandør. Hvordan skal man lage en felles målestokk, spør han.

EUs sikkerhetsråd

Angela Merkel har også reservasjoner mot å legge det tyske forsvaret under et EU-organ med kommando over de tyske styrkene.

I stedet har hun tatt til orde for et eget europeisk sikkerhetsråd, der EU-landene sitter. Merkel har ikke forklart hvordan dette sikkerhets­rådet skal være organisert, eller om hun mener enkeltland skal ha vetorett.

Samtidig har Tyskland åpnet for at andre EU-land kan sette inn hele militære avdelinger som en del av det tyske forsvaret. Modellen går ut på at andre lands avdelinger da går inn i den tyske kommando­strukturen, slik at summen blir mer effektiv og slagkraftig. Samtidig gir landene fra seg kommandoen til Berlin.

Frankrike og den franske presidenten Emmanuel Macron har på sin side ønsket seg oppslutning om et fransk opplegg, European Intervention Initiative.

Initiativet er bygd rundt den franske kommandostrukturen ved at landene som deltar sender offiserer til det franske forsvarsdepartementet, der operasjoner planlegges og utføres.

Tyske myndigheter har vært skeptiske til å bygge ut det franske initiativet, både fordi kontrollen ligger under den franske presidenten, og fordi det i hovedsak er lagd for militære intervensjoner i Nord- og Vest-Afrika.

Det franske initiativet skiller seg også ut ved at kommandostrukturen er nasjonal, det vil si fransk, og ikke en del av verken Natos eller EUs organisasjoner.

Mange kokker

Det europeiske forsvars­samarbeidet har foreløpig begrenset seg til et samarbeid om forskning, utvikling av våpen og noen felles utdannings­institusjoner og sentre.

Samarbeidet går under navnet Pesco og ble opprettet på et EU-toppmøte i fjor. De første 17 prosjektene ble offentliggjort på mandag denne uka.

De spenner fra utvikling av et nytt kamphelikopter til opprettelsen av en ny etterretningsskole.

Men selv om prosjektene er finansiert av EU-midler, er ikke alle EU-landene med på alle prosjektene. Angrepshelikopteret blir utviklet av Frankrike, Tyskland og Spania, mens etterretningsskolen skal opprettes i Hellas, med støtte fra Kypros.

De fleste prosjektene er drevet av noen få medlemsland, som for eksempel luftforsvarssystemet mot droner som Italia og Slovakia skal lage.

Hellas, Bulgaria, Irland, Spania, Italia og Kroatia skal lage nye overvåkingssystemer til sjøs, mens Italia skal lede utviklingen av et nytt pansret kjøretøy.

Kritikerne av Pesco har pekt på at det er mange kokker og stort byråkrati, og frykter at samarbeidet skal bli ineffektivt og dyrt.

Motstand fra EU-land

Samtidig har flere EU-land uttalt seg kritisk til ideen om en egen EU-hær som erstatning for den militære beskyttelsen fra USA.

Nederlands statsminister Mark Rutte sa på fredag i forrige uke at han mener at Nato fremdeles må være bærebjelken i europeisk sikkerhet.

– Ideen om en europeisk hær går altfor langt for Nederland, sa Rutte.

Også den svenske sosial­demokratiske forsvarsministeren Peter Hultqvist avviser at Sverige kan være med på å danne et felleseuropeisk forsvar.

– Det er ikke interessant, sa Hultqvist til Svenska Dagbladet i går.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg stiller seg bak kritikken og har flere ganger den siste tida sagt at EU ikke kan erstatte Nato.

Stoltenberg har også advart mot å opprette parallelle strukturer i EU og Nato.

Generalsekretæren har sagt at det vil både gjøre forsvaret av Europa mindre effektivt og samtidig svekke alliansen på tvers av Atlanterhavet.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Onsdag 22. mai 2019
MAKTKAMP: Utestengelsen av Huawei er et ledd i USAs handelskrig med Kina, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.
Tirsdag 21. mai 2019
ADVARER: Søndag landet en rakett i nærheten av USAs ambassade i Bagdad. «Hvis Iran vil gå til krig, vil det bli den offisielle slutten på Iran», skrev Donald Trump på Twitter.
Mandag 20. mai 2019
I GANG: Forhandlingene mellom protestbevegelsen og hæren i Sudan starter igjen. Lørdag demonstrerte islamister av frykt for å bli holdt ute.
Lørdag 18. mai 2019
STØTTE: Medlemslandene i Europarådet ble enige om å beholde Russland som medlem. Generalsekretær Thorbjørn Jagland fikk støtte fra Tyskland og Frankrike.
Torsdag 16. mai 2019
SPENT: USA flytter presset på Iran videre til Irak.
Onsdag 15. mai 2019
HANDELSKRIG: Jo lenger tollkrigen trekker ut og utvides, jo større blir de strukturelle virkningene.
Tirsdag 14. mai 2019
FARLIG: USA trapper opp sitt nærvær i Persiabukta. – Det er en reell fare for storkrig i regionen, hevder egyptisk Midtøsten-kjenner.
Lørdag 11. mai 2019
ADVARER: USA satser på at sanksjoner skal velte Nicolás Maduro. Regjeringskritikere bekymrer seg for den humanitære prisen.