Tirsdag 20. november 2018
LYSERE TIDER: Tidligere Argentina-president Christina Kirchner og Brasils avsatte president Dilma Rousseff, her i 2011, var tidligere symboler på venstresidas suksess i Latin-Amerika. Nå er begge land i høyresidas makt. FOTO: JUAN MABROMATA, AFP/NTB SCANPIX
• Dilma Rousseff på venstremøte i Argentina • Skal være motvekt til G20-møtet
Jakter på venstresvar
Benedicte Bull
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.

Latin- Amerika

En kriserammet latinamerikansk venstreside samles denne uka i Argentina i et forsøk på å stagge Latin-Amerikas fremadstormende og stadig mer ytterliggående høyreside. De siste årene har høyrekrefter, sist Jair Bolsonaro i Brasil, festet grepet på kontinentet som på begynnelsen av 2000-tallet skapte håp hos store deler av den internasjonale venstresida.

Blant gjestene på venstresamlingen, som har fått navnet «Det første verdensforum for kritisk tenkning», er Dilma Rousseff. Den tidligere Brasil-presidenten ble i 2016 avsatt i et politisk kupp som har banet vei for høyreekstreme og militærdiktaturhyllende Bolsonaro.

– Forumets store samtaleemne vil nok være trusselen fra høyreekstrem populisme, sier Benedicte Bull.

Hun er Latin-Amerika-forsker ved Universitetet i Oslo, og har gjestet forumet flere ganger.

Fakta

Høyrebølgen i Latin-Amerika:

• I oktober vant den høyreradikale politikeren Jair Bolsonaro presidentvalget i Brasil.

• Høyreseieren er den siste i en utvikling der venstresida har mistet tidligere makt og anseelse i flere latinamerikanske land.

• I Argentina overtok høyresida makta i 2015, mens Ecuador siden 2017 har blitt tatt møt høyre av Lenín Moreno.

• I Venezuela har vanstyre, korrupsjon og indre og ytre press sendt det venstrestyrte landet ut i en politisk, økonomisk og sosial krise.

Utfordrer høyrepresident

Møtet skjer i regi av den ikke-statlige organisasjonen Det latinamerikanske rådet for samfunnsvitenskap (Clacso) og profileres også som en motvekt til det internasjonale G20-toppmøtet.

Dette møtet, mellom ledere fra 20 av verdens største økonomier, skal arrangeres av Argentinas høyrepresident Mauricio Macri i Buenos Aires i slutten av måneden. På Clacsos egne sider heter det at forumet skal «promotere internasjonale ledere som representerer og uttrykker idealer for kamp for en mer rettferdig og egalitær verden».

– Dilma Rousseff kommer nok til å snakke om hvordan kjempe mot kreftene som fjernet henne på skittent vis, sier Bull.

Også Argentinas tidligere president Cristina Kirchner og Bolivias visepresident Alvaro Garcia Linera skal være på plass. Linera var en av de sentrale ideologiske arkitektene bak venstrebølgen som på begynnelsen av 2000-tallet vant fram i land som Bolivia, Venezuela og Ecuador.

Også leder for Spanias venstreparti Podemos Pablo Iglesias skal delta på møtet.

Blindsoner

I en årrekke har massekonferansen ifølge Bull vært en arena som «har brakt samfunnsvitenskap til folket». Møtet har over 50.000 deltakere og har vært et sted der også folk med mindre økonomiske muskler har kunnet delta uten å støtte fra rike folk.

Bare uker etter at Bolsonaro ble valgt, har Clacso publisert en bok om Brasil og ny-fascisme.

Bull mener forumet ideelt sett kan være en viktig motvekt til spredning av feilinformasjonen som er med på å drive fram høyresida.

Under valgkampen i Brasil ble blant annet feilinformasjon spredd gjennom den Facebook-eide meldingsappen Whatsapp.

Bull mener forumet har blitt for politisert og har flere blindsoner.

– Ikke minst gjelder det den autoritære utviklinga i Venezuela, samt utbredt korrupsjon, sier Bull.

Finner venstrelysglimt

Bull tror heller «ikke de vinner på å trekke fram Kirchner som hovedtaler».

– Selv om mange fattige er takknemlige for mye hun sto for, så la hennes politikk også til rette for korrupsjon og en del av de økonomiske problemene man sliter med i dag.

Bull tror «den latinamerikanske venstresida må bygge seg opp på en måte som er mer kritisk til det som har skjedd på venstresida».

– Men det er ikke bare vanskelig på grunn av egen manglende vilje, men også fordi all selvkritikk blir fordreid og utnyttet av de mest useriøse kreftene på høyresida, og dem er det mange av, sier hun.

Det finnes også lysglimt for venstresida.

Bull viser til at selv om valget endte med tap, så var valgresultatet til sosialdemokratiske PT et «comeback som var utenkelig for et år siden».

Samtidig «har venstresida i Mexico aldri vært sterkere enn den er nå», etter at Andres Manuel Lopez Obrador vant presidentvalget i sommer.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?