Tirsdag 20. november 2018
LYSERE TIDER: Tidligere Argentina-president Christina Kirchner og Brasils avsatte president Dilma Rousseff, her i 2011, var tidligere symboler på venstresidas suksess i Latin-Amerika. Nå er begge land i høyresidas makt. FOTO: JUAN MABROMATA, AFP/NTB SCANPIX
• Dilma Rousseff på venstremøte i Argentina • Skal være motvekt til G20-møtet
Jakter på venstresvar
Benedicte Bull
SAMLING I BÅNN: Venstresida i Latin-Amerika samles for å finne ut hvordan de kan stanse høyresida og diktaturhyllere som Jair Bolsonaro.

Latin- Amerika

En kriserammet latinamerikansk venstreside samles denne uka i Argentina i et forsøk på å stagge Latin-Amerikas fremadstormende og stadig mer ytterliggående høyreside. De siste årene har høyrekrefter, sist Jair Bolsonaro i Brasil, festet grepet på kontinentet som på begynnelsen av 2000-tallet skapte håp hos store deler av den internasjonale venstresida.

Blant gjestene på venstresamlingen, som har fått navnet «Det første verdensforum for kritisk tenkning», er Dilma Rousseff. Den tidligere Brasil-presidenten ble i 2016 avsatt i et politisk kupp som har banet vei for høyreekstreme og militærdiktaturhyllende Bolsonaro.

– Forumets store samtaleemne vil nok være trusselen fra høyreekstrem populisme, sier Benedicte Bull.

Hun er Latin-Amerika-forsker ved Universitetet i Oslo, og har gjestet forumet flere ganger.

Fakta

Høyrebølgen i Latin-Amerika:

• I oktober vant den høyreradikale politikeren Jair Bolsonaro presidentvalget i Brasil.

• Høyreseieren er den siste i en utvikling der venstresida har mistet tidligere makt og anseelse i flere latinamerikanske land.

• I Argentina overtok høyresida makta i 2015, mens Ecuador siden 2017 har blitt tatt møt høyre av Lenín Moreno.

• I Venezuela har vanstyre, korrupsjon og indre og ytre press sendt det venstrestyrte landet ut i en politisk, økonomisk og sosial krise.

Utfordrer høyrepresident

Møtet skjer i regi av den ikke-statlige organisasjonen Det latinamerikanske rådet for samfunnsvitenskap (Clacso) og profileres også som en motvekt til det internasjonale G20-toppmøtet.

Dette møtet, mellom ledere fra 20 av verdens største økonomier, skal arrangeres av Argentinas høyrepresident Mauricio Macri i Buenos Aires i slutten av måneden. På Clacsos egne sider heter det at forumet skal «promotere internasjonale ledere som representerer og uttrykker idealer for kamp for en mer rettferdig og egalitær verden».

– Dilma Rousseff kommer nok til å snakke om hvordan kjempe mot kreftene som fjernet henne på skittent vis, sier Bull.

Også Argentinas tidligere president Cristina Kirchner og Bolivias visepresident Alvaro Garcia Linera skal være på plass. Linera var en av de sentrale ideologiske arkitektene bak venstrebølgen som på begynnelsen av 2000-tallet vant fram i land som Bolivia, Venezuela og Ecuador.

Også leder for Spanias venstreparti Podemos Pablo Iglesias skal delta på møtet.

Blindsoner

I en årrekke har massekonferansen ifølge Bull vært en arena som «har brakt samfunnsvitenskap til folket». Møtet har over 50.000 deltakere og har vært et sted der også folk med mindre økonomiske muskler har kunnet delta uten å støtte fra rike folk.

Bare uker etter at Bolsonaro ble valgt, har Clacso publisert en bok om Brasil og ny-fascisme.

Bull mener forumet ideelt sett kan være en viktig motvekt til spredning av feilinformasjonen som er med på å drive fram høyresida.

Under valgkampen i Brasil ble blant annet feilinformasjon spredd gjennom den Facebook-eide meldingsappen Whatsapp.

Bull mener forumet har blitt for politisert og har flere blindsoner.

– Ikke minst gjelder det den autoritære utviklinga i Venezuela, samt utbredt korrupsjon, sier Bull.

Finner venstrelysglimt

Bull tror heller «ikke de vinner på å trekke fram Kirchner som hovedtaler».

– Selv om mange fattige er takknemlige for mye hun sto for, så la hennes politikk også til rette for korrupsjon og en del av de økonomiske problemene man sliter med i dag.

Bull tror «den latinamerikanske venstresida må bygge seg opp på en måte som er mer kritisk til det som har skjedd på venstresida».

– Men det er ikke bare vanskelig på grunn av egen manglende vilje, men også fordi all selvkritikk blir fordreid og utnyttet av de mest useriøse kreftene på høyresida, og dem er det mange av, sier hun.

Det finnes også lysglimt for venstresida.

Bull viser til at selv om valget endte med tap, så var valgresultatet til sosialdemokratiske PT et «comeback som var utenkelig for et år siden».

Samtidig «har venstresida i Mexico aldri vært sterkere enn den er nå», etter at Andres Manuel Lopez Obrador vant presidentvalget i sommer.

eirikgs@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.