Tirsdag 20. november 2018
NERVØS: Per Nordanger, sjef for sakprosaforlaget Spartacus, mener bokbransjen først nå har innsett at det norske systemet verken er suverent eller usårlig.
Cappelen Damm skal redusere antall sakprosautgivelser med 20–30 prosent og nedbemanne avdelingen:
– Alarmbjellene ringer
Undersak

Vil ha rausere innkjøpsordning

En grunn til at det er hardere kår for sakprosaen enn for skjønnlitteraturen, kan være den selektive innkjøpsordningen, hvor budsjettet avgjør antall innkjøp.

For 2017 ble 302 titler oppmeldt, men bare 92 innkjøpt. Cathrine Sandnes, redaksjonssjef for sakprosa på Gyldendal, synes ordningen i dag er for stram.

– Dagens begrensede ordning skaper større økonomisk uforutsigbarhet for dokumentarbøker enn for skjønnlitteratur. Det gjør at risikoen og kostnaden ved å bygge og utvikle forfatterskap er langt høyere, sier hun.

Elisabeth Steen sier en av utfordringene for Cappelen Damm er nettopp innkjøpsordningen.

– Det er en utfordring at en så stor andel av titlene ikke blir kjøpt inn. Det bidrar til en allerede krevende situasjon, sier hun.

Innkjøpsordningen ville hatt godt av å være mer forutsigbar for sakprosaforlagene, mener sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson.

– Nå beskriver forlagene det å melde opp en bok til ordningen som et sjansespill. Kulturrådet burde tydeliggjøre kriteriene sine, slik at forlagene kan vite bedre om et prosjekt vil ha gode sjanser i ordningen.

Elisabeth Steen
Johan L. Tønnesson
Spartacus-sjef Per Nordanger mener vi har hatt en overproduksjon av sakprosa de siste årene, og at flere forlag kan bli nødt til å kutte titler.

Bøker

Det har vært et dystert år for norsk bokbransje, med salgstall som varsler om det svakeste bokåret siden 2005. Spesielt sakprosaen sliter, og omsetningen i år har så langt gått ned 5,8 prosent.

Nå går Cappelen Damm drastisk til verks for å kjempe mot salgsnedgangen. I forrige uke meldte bransjebladet Bok365 at forlaget skal kutte 20–30 prosent av sine årlige sakprosa-utgivelser.

– Nå burde alarmbjellene ringe, og det har de åpenbart gjort når et forlag går til så drastiske tiltak, sier Per Nordanger, sjef i sakprosa-forlaget Spartacus.

De har selv gått fra tolv til fem ansatte de siste fem åra.

– Vi har måttet redusere bemanningen som en konsekvens av manglende lønnsomhet. Det er smertefullt, men man må gjøre noen forebyggende tiltak før man ligger der og bader i egen bremsevæske, for å si det med Odd Børretzen.

Fakta

Dårlig sakprosasalg:

• Så langt i år har omsetningen av sakprosa falt med 5,8 prosent.

• I forrige uke kom nyheten om at Cappelen Damm skal gi ut 20–30 prosent færre sakprosatitler.

• I Danmark er flere forlag i ferd med å kutte i antall utgivelser for å skru opp lønnsomheten.

Frykter «danske tilstander»

I Norge har salg av sakprosatitler gått jevnt nedover de siste årene, viser tall fra Forleggerforeningen. Mens omsetningen av norsk skjønnlitteratur for voksne økte med 18 prosent fra 2016 til 2017, falt omsetningen av sakprosa med 8 prosent.

Per Nordanger sier at kuttene i Cappelen Damm ikke kommer overraskende.

– Dette er et sammensatt problem med flere årsaker, men vi ser at det er vanskelig å skape lønnsomhet ut av prosjekter som for få år siden ikke ville hatt problemer i markedet, sier han.

Kuttene hos Cappelen Damm kan se ut til å speile en tendens i Skandinavia. I Danmark har flere forlag kuttet i antall utgivelser for å skru opp lønnsomheten, og sakprosa var sjangeren med størst salgsnedgang i 2016.

– Er Cappelen Damms kutt et tegn på at vi begynner å nærme oss en liknende situasjon i Norge?

– Det danske markedet er fullstendig dysfunksjonelt og kan ikke sammenliknes med den finstemte økologien som har vært det norske bokmarkedet, sier Nordanger.

– Men jeg blir nervøs på bransjens sine vegne. Vi har hatt en følelse av at det norske systemet er usårlig, men det er nok mye skjørere enn mange tar innover seg. Jeg krysser fingrene for at det ikke blir danske tilstander her.

Slår sammen redaksjoner

Cappelen Damm er markedsleder på sakprosa, og har utgitt mellom 120–130 sakprosatitler i året. Innstrammingene vil få konsekvenser for de ansatte, sier forlagsredaktør Elisabeth Steen.

– Vi er midt i en nedbemanningsprosess som er vanskelig for oss alle, og en situasjon vi skulle vært foruten.

Steen antar at det ikke bare er Cappelen Damm som nå må tilpasse virksomheten.

– Jeg kan ikke snakke for andre, men statistikken vitner om en nedgang i markedet som jeg antar andre forlag også analyserer, sier hun.

Cappelen Damm har til nå hatt fire tematiske redaksjonsgrupper i sakprosa-avdelinga: fakta, helse, natur og kultur, og samfunn. Disse samles til én redaksjon.

– Kan disse kuttene føre til en større sjanse for at titler som sjokksuksessen «Hel ved» ikke blir satset på?

– Vi har en veldig kompetent sakprosaredaksjon som vil klare å velge riktig, sier Steen.

– En bauta svekkes

Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, tror kuttene i titler kan få konsekvenser for Cappelen Damms profil som Norges største sakprosaforlag.

– Jeg vil uttrykke bekymring for at forlagets profil som sakprosa-bauta svekkes når de nedbemanner og fjerner skillelinjer, sier han.

Også Jan Swensson, forlagssjef for dokumentar og fakta ved Aschehoug, synes kuttene hos Cappelen Damm virker drastiske.

– Det er synd på sakprosaens vegne at de velger å kutte så iherdig. Jeg vet ikke hvordan de interne forholdene er, men det viser jo at konkurransen på sakprosa-markedet har vært hard i mange år, sier han.

Det er likevel et fåtall forlag som ser dystert på bransjen og sakprosaens framtid. Klassekampen har snakket med Gyldendal, Aschehoug, Samlaget og Vigmostad & Bjørke, som alle forteller at de ikke har planer om å nedruste. Både Gyldendal og Aschehoug har gjort det motsatte.

– Vi ser at det finnes muligheter i den skjerpede konkurransen i bokmarkedet, sier Swensson.

juliam@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.