Mandag 19. november 2018
STÅR FAST: Theresa May møter kritikk fra alle kanter, men kan likevel ende med å få det som hun vil. – Det er den eneste strategien som vil fungere, sa May om sin foreslåtte brexitplan i går. FOTO: MATT DUNHAM, AP/NTB SCANPIX
• People’s vote-leder: Gir ikke opp • Cambridge-professor: May kan lykkes
Misnøye fra alle hold
FINAL SAY: Verken tilhengere eller motstandere av brexit liker avtalen til Theresa May. People’s vote-leder mener en ny folkeavstemning er Mays eneste utvei.

BREXIT

Snart to og et halvt år etter at det britiske folket sa ja til å forlate EU, koker det nå for alvor i brexit-forhandlingene.

I forrige uke la Theresa May fram sitt forslag til Storbritannias «totrinnsrakett» – en skilsmisseavtale og en politisk erklæring om det framtidige forholdet med EU.

Fire ministre, deriblant brexit-minister Dominic Raab, gikk i protest. May har gått tilbake på tidligere løfter og gitt Brussel for mye, var beskjeden de ga.

Fakta

Britenes vei ut av EU:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for brexit.

• Den britiske regjeringen starter formelt prosessen for utmelding av EU 29. mars 2019.

• Deretter følger en overgangsperiode som varer til 31. desember 2020 (eller lenger). Da skal partene forhandle fram en endelig avtale om forholdet mellom Storbritannia og EU.

• Forrige uke la statsminister Theresa May fram et utkast til en utmeldingsavtale og en politisk erklæring om Storbritannias og EUs framtidige forhold.

Brutte løfter

Et flertall av briter ser ut til å helle i samme retning. Hele 45 prosent av befolkningen svarer at avtaleutkastet «ikke respekterer resultatet fra folkeavstemningen» i 2016, mens 28 prosent mener det motsatte.

Velgerne som er misfornøyd med Mays avtaleutkast, er i flertall blant både brexit-tilhengere og -motstandere, viser tall fra YouGov.

– Folk er misfornøyde fordi May har krysset mange av «de røde linjene» hun tegnet opp i 2016 og 2017, sier Catherine Barnard, professor i EU-juss ved universitetet i Cambridge.

Hun utdyper:

– Folk fikk for eksempel inntrykket av at vi kunne forlate EU-domstolen. Men i avtaleutkastet er det over 70 referanser til EU-domstolen. Den vil fremdeles spille en viktig rolle, i lang tid framover,

Tror May vil vinne fram

Til tross for den utbredte misnøyen, både blant befolkningen, Mays egne partifeller og opposisjonspolitikerne i Labour, tror Barnard at May kan ende med å lykkes.

– Jeg tror ikke på dem som sier hun ikke kan klare det.

Per i dag ser den britiske statsministeren ut til å mangle mellom 30 og 40 stemmer for å få avtalen godkjent i parlamentet i desember.

– Svært mange er redd for at alternativet blir at Storbritannia trekker seg ut av EU uten å ha noen avtale på plass, sier Barnard.

I tillegg frykter en del konservative politikere for et mulig nyvalg, om Mays avtale­forslag stemmes ned.

– Da frykter de at Corbyn kan vinne. Så nei, jeg er ikke overbevist om at Mays avtale vil stemmes ned.

I helga oppdaterte britiske medier kontinuerlig om et gryende opprør i Tory-partiet, og at May risikerer å få mistillitsforslag mot seg denne uka. Da må 48 parlamentarikere stille seg bak. Barnard mener May ikke behøver å frykte mistillit, heller.

– Jeg tror hun vil overleve det. 48 stemmer trengs for å framsette et mistillitsforslag, men etter det må 158 parlamentarikere stemme henne ned. Det er langt fra sikkert at så mange vil det. Det de fleste vil ha nå, er stabilitet.

Nyvalg eller referendum?

Om May likevel ikke skulle lykkes, tror Barnard at statsministeren heller vil lyse ut valg, enn å gå for en ny folkeavstemning. Flere medier, lobbyorganisasjoner og Labour-politikere propagerer imidlertid for det sistnevnte.

– May vil ikke ha en ny folkeavstemning, fordi resultatet fra den kan bli like lite klart som sist gang, sier Barnard.

Professoren viser dessuten til at en ny folkeavstemning risikerer å måtte ha minst tre ulike alternativer: Å bli værende i EU, å godta Mays foreslåtte avtale, og å forlate EU uten en avtale. I tillegg spør mange seg om EU-borgere bosatt i Storbritannia samt briter bosatt i EU, skulle fått stemme eller ikke.

– Sjansene øker

Men at sjansene for en ny folke­avstemning likevel har økt betraktelig de siste ukene, bekrefter Barnard. Det er Thomas Cole, policy-sjef for kampanjen People’s Vote (PV), enig i – og svært glad for.

PV kaller seg selv en grasrotkampanje som arbeider for at en ny folkeavstemning avholdes i Storbritannia. For en måned siden gikk, ifølge arrangørene selv, 700.000 brexit-motstandere i tog for People’s vote.

– Folket sa sin mening i 2016 og ga politikerne et mandat til å starte en prosess. Folket bør få lov til å avslutte den prosessen også, sier Cole til Klassekampen.

– Bisart og best

I et intervju med Sky News forsøkte Labour-leder Jeremy Corbyn å unnvike å snakke om ny folkeavstemning, og kalte det «et spørsmål for framtida».

Theresa May sa på sin side at en ny folkeavstemning ikke kommer på tale.

– Men hun avviste også å lyse ut nyvalg i fjor – fram til hun plutselig likevel lyste ut nyvalg sommeren det året. Hun kan snu om folke­avstemningen også, påpeker Cole.

Å lyse ut valg sitter nemlig enda lengre inne, tror aktivisten. Toryene gjorde det mye dårligere enn antatt, og Theresa Mays valg ble sett på som en fiasko.

– Om det ikke er flertall for brexit-avtalen hennes i parlamentet, ei heller flertall for å forlate EU uten en avtale, og hun ikke vil lyse ut valg – da kan en ny folkeavstemning på en bisarr måte faktisk være det beste alternativet for henne, sier Cole om May.

– Men britene sa nei i 2016. Er det ikke udemokratisk å kreve en ny avstemning, bare fordi dere ikke liker svaret?

– Det var to og et halvt år siden. I demokratier har folk lov til å ombestemme seg. Det er ikke udemokratisk å spørre folk «dere tok et valg i 2016, og nå kan dere se resultatet – er dere fornøyde med det dere ser?», sier Cole.

yngvildt@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.