Mandag 19. november 2018
STREKKER SEG LENGER: Gjenopptakelsen av suksessen «Julemiddag» er en av de siste premierene i Nationaltheatrets høst­sesong. Teatersesongen blir stadig lenger, og forestillingen spilles i både førjulstid, romjul og på nyttårsaften. Fra venstre: John Emil Jørgensrud, Ågot Sendstad, Kathrine Thorborg Johansen og Per Frisch.
• Teatrene må kutte for å møte regjeringens krav om økt effektivitet • Teatersjefer advarer mot følgene
Spiller på smertegrensa
Hanne Tømta
Agnete Haaland
Ved å øke sine egeninntekter har de statseide teatrene kompensert for kutt i offentlig støtte. Men de kunstneriske ambisjonene vil snart bli skadelidende, hevder teatersjefer.

TEATER

Den norske teatersesongen blir stadig lenger. Ved Nationaltheatret spilles forestillingene inn i sommermånedene, og de første høstpremierene finner sted allerede i august. Utvidet spilletid har bidratt til at teatret har økt sine egeninntekter med 10 prosent siden 2014.

Det har kommet godt med i en tid da regjeringen, som del av sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ikke har gitt teatrene full kompensasjon for lønns- og prisvekst i deres offentlige tilskudd.

Men ifølge teatersjef Hanne Tømta er smertegrensa nå nådd.

– Nå har vi strukket strikken så langt vi kan. Om vi skal fortsette å kompensere for de indirekte kuttene, må vi redusere antall produksjoner og forestillinger, sier Tømta.

Hun mener teatret nå er nær ved å ha tatt ut potensialet for økning i billettinntekter, og sier til Klassekampen at teateret «helt klart» blir nødt til å nedjustere sine kunstneriske ambisjoner dersom regjeringen ikke gjeninnfører full kompensasjon for lønns- og prisvekst. 70 prosent av Nationaltheatrets utgifter går i dag til lønn.

Fakta

Kostnadseffektiv scenekunst:

• Riksrevisjonen har undersøkt kostnads­effektivitet og økonomistyring ved de seks scenekunstselskapene staten eier helt eller delvis.

• Det gjelder Den Norske Opera & Ballett, Nationaltheatret, Den Nationale Scene, Carte Blanche, Rogaland Teater og Trøndelag Teater.

• Riksrevisjonens rapport konkluderer med at scenekunstselskapene samlet sett har økt egeninntektene, og at de har en moderat økning i utgiftene.

Kompenserer kutt

Som Klassekampen omtalte lørdag, viser en ny rapport fra Riksrevisjonen at de seks statseide scenekunst-institusjonene (se faktaboks) siden 2014 har lyktes i å legge om til en mer kostnadseffektiv drift med bedre økonomistyring.

Teatrene har økt egeninntektene med 10 prosent, samtidig som de har hatt en nedgang i prisjusterte offentlige tilskudd på 2,9 prosent. I sum har teatrenes inntekter økt med 1 prosent fra 2014 til 2017.

På papiret kan det dermed se ut til at regjeringen har nådd sitt mål om å effektivisere kunstinstitusjonene og gjøre dem mindre avhengige av offentlig støtte. Men skal vi tro teatersjefene, er ikke bildet fullt så rosenrødt.

– Vi tilpasser oss jo, men det kommer til et punkt der rammene setter premissene, og ikke kunsten, forteller Agnete Haaland, avtroppende teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen.

Også avtroppende teatersjef Kristian Seltun ved Trøndelag Teater advarer også mot å fortsette med sulte­fôringen av teatrene.

– Vi har lyktes med å øke produksjonsvolumet og egeninntektene, men det er i ferd med å spises opp av de indirekte kuttene, sier Seltun.

Medaljens bakside

2016 og 2017 var hektiske år for Trøndelag Teater. Regionteatret satte opp 20 egne produksjoner begge åra, noe som bidro til at teatret fordoblet billettinntektene fra 2014 til 2017.

Men medaljen hadde sin bakside, forteller Seltun.

– Jeg måtte selv si unnskyld til mine ansatte da de var helt utslitt. Vi drev teatret altfor hardt ut fra et ønske om å effektivisere, men vi kan ikke holde på sånn i lengden, sier Seltun.

Han forteller at Trøndelag Teater selv hadde iverksatt en effektiviseringsprosess da regjeringen innførte sin reform, og at de derfor ikke har opplevd kuttene som en stor belastning hittil. Det vil endre seg i det kommende året, tror han.

Agnete Haaland mener teatret har gjort de kuttene de kan i administrasjonen ved Den Nationale Scene, og at de allerede er underbemannet i denne delen av teateret.

– Det er begrenset hvor mye man kan effektivisere i den kunstneriske prosessen. Vi spiller ikke Ibsen bedre og mer effektivt ved å kutte ned prøvetida.

Haaland forteller at teatret blant annet har sett seg nødt til å kutte ut prosjekter som tilfører mye på det kunstneriske plan, men som ikke bringer klingende mynt i kassa.

Det gjelder blant annet husdramatiker-ordningen, som forfatter Olaug Nilssen har vært del av.

– Hvis man virkelig skal være effektiv, så er det bare ikke å lage teater. Det mest besparende er jo å lage minst mulig. Men vi får statsstøtte for å lage kunst, sier Haaland.

– Kan publikum nå vente seg flere publikumsmagneter som musikaler for å sikre egeninntjeningen?

– Musikaler er så kostnadskrevende at de stort sett går i minus. Det er ikke mulig å gjøre butikk ut av det uten å ta blodpris. Vi setter opp musikaler fordi det handler om historier vi har lyst å fortelle.

Ved Trøndelag Teater har teatersjef Seltun sett seg nødt til å legge ned «Unge dramatikere», et hjertebarnsprosjekt for ungdom. Det er bare begynnelsen, skal vi tro Seltun.

– Fra nå av vil kuttene gå rett på repertoaret. Vi har for lengst innført ansettelsesstopp, og vi kan ikke slå sammen resepsjon og billettluke en gang til. Det er per nå ingen steder vi kan legge til rette for større egeninntekter. Vi har gjort det vi kan for å øke inntektsgrunnlaget ved å ha færre «svarte dager».

Koster penger å få penger

Rapporten fra Riksrevisjonen viser at det er særlig «andre inntekter», som butikksalg og sponsorinntekter som har økt ved de statseide teatrene, med 19 prosent fra 2014 til 2017.

Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta tror potensialet for publikumstall og billettinntekter er nådd. Hvis egen­inntektene skal økes ytterligere, må teatret hente inn enda mer penger via samarbeidspartnere og sponsorer. Men dette er ikke gratis, påpeker hun.

– Det koster mye å få penger, i form av gjenytelser. Det er ikke rene kroner rett i kassa for oss, men medfører store utgifter, påpeker Tømta.

Trine Skei Grande (V) svarer på e-post via departementets kommunikasjonsavdeling at kulturinstitusjonene må bli flinkere til å effektivisere og skaffe seg egne inntekter. Dette kan for eksempel gjøres gjennom innsparinger i billettsystem og annonsering.

«Vi har omfordelt gevinstene av innsparingskravet til andre prioriterte formål i kulturbudsjettet. Blant annet har vi styrket arbeidet med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom», svarer Grande, som samtidig er åpen for en diskusjon om hvordan innsparinger slår ut på virksomheter med høye faste kostnader.

I 2015 krevde Riksrevisjonen at Kulturdepartementet skulle innføre flere styringsverktøy som kan måle om kulturinstitusjonene har tilstrekkelig effektiv drift.

Grande foretrekker å styre via økt dialog. «Vi ønsker ikke tellekanter i kulturlivet», forklarer Grande, og under­streker at måloppnåelse i kunsten må skje på kunst­feltets premisser.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.