Lørdag 17. november 2018
FULLE HUS: Når Den Norske Opera og Ballett setter opp den tradisjonsrike «Nøtteknekkeren», selges forestillingene ut på kort tid. Publikumsmagnetene bidro til at de statlige teatrene økte sine egeninntekter fra 2014 til 2017. FOTO: DEN NORSKE OPERA OG BALLETT
Teatre og orkestre har økt sine egeninntekter med 10 prosent siden 2014, viser rapport fra Riksrevisjonen:
Tjener mer, får mindre
Undersak

– Kan slå uheldig ut

Arbeidslivsekspert Trond Bjørnenak mener det er problematisk å stille samme krav om kostnadseffektiv drift og høy egeninntjening til scenekunstinstitusjoner som til andre virksomheter.

– I private selskaper er det kanskje ønskelig å øke prisene for å få mer inntekter. Men etter min mening er det vanskelig å definere gode produksjonsmål for kulturlivets virksomheter, og dermed direkte feil å bruke samme mekanisme, sier Bjørnenak, som er professor ved institutt for arbeidsliv og innovasjon ved Universitetet i Agder.

I 2016 laget Bjørnenak en rapport på oppdrag fra Norsk teater- og orkesterforening, som tilsvar til Riksrevisjonens krav om mer kostnadseffektiv drift og innføring av målbare parametere ved statens scenekunstinstitusjoner.

Dersom kunstinstitusjonene blir presset av sine eiere til å skaffe mer egeninntekter ved for eksempel å øke billettprisene, kan det få uheldige konsekvenser, advarer han.

– Det kan føre til større forskjeller mellom folks tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Eller enda verre, det blir færre som ser forestillingene fordi de synes det er for dyrt.

Statlige teatre har økt sine egeninntekter, selv om de får mindre i offentlige tilskudd. Høyre jubler, mens SV mener tallene i rapporten gir et misvisende bilde.

Scenekunst

Å få kulturlivet mindre avhengig av offentlig pengestøtte har vært Kulturdepartementets mantra helt siden Solberg-regjeringen overtok etter de rødgrønne. Samtidig har det vært et uttalt mål å øke egeninntektene, med regjeringens gaveforsterk­ningsordning for private gaver som utstillingsvindu.

Riksrevisjonens nylig utgitte rapport om forvaltningen av alle statlige selskaper har også sett nærmere på den økonomiske utviklingen ved landets sju statseide scenekunstinstitusjoner, med Den Norske Opera & ballett, Nationaltheatret og Den Nationale Scene som de største.

Tallene som framkommer i rapporten, som er justert for lønns- og prisvekst, kan tyde på at regjeringen langt på vei har lyktes med sitt prosjekt:

Fra 2014 til 2017 har disse seks institusjonene økt sine egeninntekter med 10 prosent, til 321 millioner kroner.

I samme periode er de offentlige tilskuddene blitt kuttet med 2,9 prosent. I fjor var den totale støtten, statlig og kommunalt, 1,2 milliarder kroner.

De samlede inntektene har dermed økt med 1 prosent, til 1,5 milliarder kroner.

For Høyre-representant Marianne Haukland i Stortingets kulturkomité er tallenes tale klar og gledelig:

– Dette er gode nyheter. Funnene i Riksrevisjonens rapport viser at institusjonene i kulturlivet klarer seg fint og at de absolutt ikke er sultefôret, slik opposisjonen vil hevde, sier Haukland.

Fakta

Endring i tilskudd og inntekter 2014–2017:

• De statseide scenekunstinstitusjonene har fått 2,9 prosent kutt i offentlige tilskudd siden 2014, justert for pris- og lønnsvekst.

• Til gjengjeld har egeninntektene økt med 10 prosent.

• Grafikken viser tallene for de tre største institusjonene.

Kilde: «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017»

Flere egenproduksjoner

Et annet funn i Riksrevisjonens rapport kan virke paradoksalt på dem som hevder at regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen) har ført til lavere aktivitet på scenekunstfeltet:

Fra 2014 til 2017 var antallet egenproduksjoner 148 i gjennomsnitt for de seks institusjonene. Dette er en økning på 25 prosent, sammenliknet med 2011–2014, mens de rødgrønne fortsatt regjerte.

– Dette bekrefter også mitt inntrykk, at det er høy aktivitet ved kulturinstitusjonene. Det er flott at scenekunstinstitusjonene viser at de klarer å produsere mye innhold for publikum med den støtten de mottar, sier Marianne Haukland (H).

For SVs kulturpolitiske talsperson på Stortinget, Freddy André Øvstegård, viser tallene derimot noe helt annet: At statistikk kan brukes til så mangt, også å tegne et misvisende bilde av situasjonen på scenekunstfeltet.

SV har derfor satt av 60 millioner kroner i påplussinger i sitt alternative statsbudsjett som skal veie opp for kuttene.

– Vi har nå hatt fem år på rad med realnedgang i de statlige tilskuddene til scenekunstinstitusjonene, takket være regjeringens effektivitetsreform og kutt over statsbudsjettet. Dette går hardt ut over det kunstneriske innholdet og produksjonen ved teatrene og orkestrene, sier Øvstegård.

Kutter i faste stillinger

Ifølge Norsk teater- og orkesterforening (NTO), som organiserer landets største teatre og orkestre, har foreningens 45 medlemmer opplevd en real­nedgang på om lag 70 millioner kroner i offentlige tilskudd siden 2014 som følge av ABE-reformen. NTO mener de svekkede rammebetingelsene delvis er blitt «kamuflert» ved at institusjonene har tilpasset repertoar og ressursbruk.

– Det er et klassisk paradoks i teaterverdenen at teatrene er veldig dyktige til å få maksimalt ut av ressursene når de blir utsatt for innstramminger. Men det er en freidighet å påstå at økningen i egeninntekter og egenproduksjoner ved teatrene kan tas til inntekt for regjeringens effektiviseringsreform, sier direktør Morten Gjelten i NTO.

NTO gir flere eksempler på sparetiltak som foreningens medlemmer har iverksatt for å få budsjettet i balanse med regjeringens kuttpolitikk:

Teatre kutter i faste stillinger. De setter opp flere monologer eller bruker færre skuespillere enn det stykkets manus skulle tilsi.

Levende musikere blir erstattet med innspilt musikk.

Turnéteater kutter i antall spillesteder, slikt at teatertilbudet til folk i distriktene svekkes.

Institusjoner som er etterspurt i utlandet, må avvise forespørsler fordi de ikke har råd til å komme.

Morten Gjelten mener politikerne tradisjonelt har stått samlet om å sikre mest mulig stabilitet i finansieringen av kulturlivet, og at ABE-reformen markerer et brudd med denne tradisjonen.

– Pengene som frigjøres av dette, kan statsråden bruke på politiske enkeltprosjekter. Resultatet er ikke avbyråkratisering, men en kulturpolitikk som griper mer inn i økonomien og de kunstneriske prioriteringene til institusjonene.

kultur@klassekampen.no

Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.