Lørdag 17. november 2018
FORSVARER AVTALE: Theresa May anklages for å ha oversolgt utmeldingsavtalen hun har blitt enig om med EU. FOTO: BEN STANSALL, AFP/NTB SCANPIX
Eksperter mener Theresa Mays brexit-avtale er dårligere enn Norges avtale med EU:
Svakere enn EØS-avtalen
Undersak

Uttredelsesavtalen

Utkastet til uttredelsesavtale innebærer blant annet følgende:

• Storbritannia skal betale et skilsmissebeløp på 39 milliarder pund (rundt 425 milliarder kroner) til EUs budsjett og til å dekke andre utestående forpliktelser.

• For å unngå en såkalt hard grense mellom Nord-Irland og EU-medlemmet Irland etter brexit, har EU foreslått at Nord-Irland forblir i tollunionen og deler av det indre marked. May mener på sin side at å gi Nord-Irland en slik særstatus «truer Storbritannias integritet». Derfor har hun godtatt å beholde hele Storbritannia i tollunionen, for alle varer med unntak av fisk, i overgangsperioden.

• Samtidig vil Nord-Irland, sammenlignet med resten av Storbritannia, ha en tettere tilknytning til EU fordi Nord-Irland skal fortsette å følge reglene for det indre varemarkedet.

• Resten av Storbritannia skal også godta reguleringer for det indre varemarkedet på områder som sosiale- og miljømessige standarder, statsstøtte og konkurranse.

• Uenigheter knyttet til avtalen skal avgjøres av et uavhengig panel. EU-domstolen skal imidlertid ha siste ord i alle saker som har med EU-lovgivning å gjøre.

KRITISERER AVTALE: Ulf Sverdrup, direktør i Nupi.
VERRE: Theresa May mener hun har oppnådd en bedre avtale med EU enn det Norge har. Men brexit-avtalen ville vært grunnlovsstridig i Norge, fastslår Nupi-direktør Ulf Sverdrup.

BREXIT

Storbritannias statsminister Theresa May har gjentatte ganger sagt at «den norske løsningen» – altså en EØS-avtale – ikke er god nok for britene når de skal ut av EU.

I underhuset torsdag forsvarte hun det omstridte utkastet til utmeldingsavtale med EU som ble lagt fram tidligere denne uka.

Da hevdet hun at «skissen til en politisk erklæring setter opp en ordning som er bedre for vårt land» enn avtalene både Norge og Canada har med EU.

Ifølge May legger hennes avtaleutkast opp til en «mer ambisiøs frihandelsavtale enn EU har med noe annet land».

Fakta

Britenes vei ut av EU:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for å gå ut av EU.

• Den britiske regjeringen startet formelt utmeldingsprosessen 29. mars 2019. Uttredelsen skal etter planen ta to år.

• Deretter følger en overgangsperiode som varer til 31. desember 2020.

• I denne perioden skal partene forhandle fram en endelig avtale om forholdet mellom Storbritannia og EU på områder som næringsliv, handel, utenrikspolitikk og sikkerhet.

Domstol uten dommer

Ulf Sverdrup lar seg imidlertid ikke overbevise av Mays innsalg. Han er direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og har tidligere i år møtt i underhusets brexit-komité for å fortelle britiske politikere hvordan Norges EØS-avtale fungerer.

– Min tolkning er at denne overgangsavtalen ikke er noen «bedre ordning» enn den Norge har, sier Sverdrup, som er ekspert på europeisk integrasjon og Norges forhold til EU.

Han trekker fram at Norge har, tross alt, vetorett.

– Hver gang EU lager et nytt regelverk, må vi fatte en beslutning i EØS-komiteen. Vi kan si nei. Britene har ingen mulighet til det her. De bare forplikter seg til å følge EUs regler, sier Sverdrup.

Ifølge avtalen som nå foreligger, må britene føye seg etter EUs regler uten å ha noen form for innflytelse i hele overgangsperioden fra 29. mars neste år til utgangen av 2020 eller enda seinere.

– Norge følger jo EØS-regelverket og det sitter en norsk dommer i Efta-domstolen. I Storbritannias tilfelle sier denne avtalen at de skal følge domstolens bestemmelser uten å ha en eneste britisk dommer sittende i domstolen.

– Umulig i Norge

Nupi-direktøren mener Norge har «større innflytelse og mer kontroll» med EØS-avtalen enn det britene vil ha i de kommende årene.

– Det strider mot norsk grunnlov å delegere myndighet til en organisasjon vi ikke er medlem av. Denne avtalen ville derfor vært umulig i Norge. Den ville vært grunnlovsstridig, fastslår Sverdrup.

– Dette høres veldig dårlig ut for britene?

– Ja, men de er samtidig opptatt av å begrense bevegelsesfriheten, den frie flyten av mennesker, i det indre markedet. Det har vært ekstremt viktig for May. Og det kan man ikke med en EØS-avtale.

Sverdrup understreker at han ikke har full oversikt over hele avtaleteksten. I tillegg påpeker han at Mays utkast ikke er en endelig avtale for forholdet mellom EU og Storbritannia i framtida etter overgangsperioden.

– Det de har laget nå, er en skilsmisseavtale. De har satt opp vilkårene for utmeldingen av EU og overgangsperioden. Nå ligger det også i kortene at overgangsfasen kan komme til å vare lenger enn ut 2020.

«EØS minus minus»

Nupi-kollega og professor i europarett ved Universitetet i Oslo Christophe Hillion mener den politiske erklæringen som May skryter av, først og fremst er «veldig vag».

– Jeg forstår ikke engang hva hun referer til, når hun hevder at denne avtalen er «bedre» enn den Norge og Canada har, sier han.

Hillion mener «man ikke bør vektlegge det May sa i for stor grad», med hensyn til at hun har framforhandlet en «skreddersydd avtale».

– Jeg vil heller kaller det en «EØS minus minus», sier han.

– Usikkerhet og kaos

Den britiske statsviteren Matthew Goodwin forsker på EU-skeptisisme, høyrepopulisme og britisk og europeisk politikk. Han hevder Mays avtaleutkast er det eneste som forener brexit-tilhengerne og EU-tilhengerne:

– Begge gruppene mener dette er en dårlig «deal», sier han.

Men professoren understreker at det May har lagt fram «bare er en avtale for overgangsperioden, et rammeverk for hvordan vi skal forlate EU».

– Senere vil vi ha mulighet til å fjerne oss lenger fra EU og framforhandle dristigere handelsavtaler.

Han legger også til at «den norske modellen aldri kunne fungert for britene».

– Da måtte man gått med på fri flyt av mennesker. Og å begrense bevegelsesfriheten var jo en av de største drivkreftene for at folk stemte for brexit, påpeker Goodwin.

Tror May overlever

Professoren mener alt kan skje de kommende dagene og ukene. May risikerer å få et mistillitsforslag mot seg om minst 48 parlamentarikere stiller seg bak. Men om det skulle bli tilfelle, tror ikke Goodwin at May nødvendigvis er ferdig av den grunn.

– Jeg personlig tror hun ville ha vunnet over et slikt mistillitsforslag. EU-skeptikerne i parlamentet ser ikke ut til å ha en klar plan eller en tydelig leder.

Ulf Sverdrup tror May kan ende med å få brexit-avtalen sin godkjent av parlamentet i desember, selv om «ingen liker den».

– Først og fremst fordi de andre alternativene blir sett på som enda mer problematiske og ikke vil få oppslutning.

yngvildt@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. november 2018 kl. 17.29
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.
Tirsdag 4. desember 2018
SER HAN DEM NÅ? En lederløs, refleksgul bevegelse ryster Macrons Frankrike i sine grunnvoller. Kan han stoppe «de gule vestene» med tåregass og politi?