Fredag 16. november 2018
UNNSKYLDTE: I går beklaget Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik at Alf Larsen ble dømt av foreningens æresrett etter 1945. Men dommen mot Larsen var ingen urett som trenger en beklagelse, hevder kritikere. Foto: Christopher Olssøn
Alf Larsen ble dømt i Forfatterforeningens eget «landssvikoppgjør» etter krigen. I går ble dommen beklaget:
– Spektakulært dårlig timing
Undersak

– Det var på tide å få sagt unnskyld

Heidi Marie Kriznik, leder for Forfatterforeningen, forsvarer unnskyldningen til Alf Larsen.

– Dette handler om behovet for å si unnskyld for en tvilsom prosess som brøt med grunnleggende rettsprinsipper. Larsen var alltid på kant med tida, og de antisemittiske holdningene tar jeg selvfølgelig avstand fra, men dette går på det prinsipielle, sier Kriznik.

– Men er det vanskelig å si unnskyld til en som Larsen?

– Nei, jeg ser dette som to atskilte ting. Det var på tide å få gitt denne unnskyldningen.

Advokat Cato Schiøtz, som deltok i paneldebatten om æresretten i går, er tydelig på at unnskyldningen innebærer en rehabilitering.

– Det er enstemmig vedtatt at Alf Larsen ikke skadet foreningens anseelse. Larsen er nå rehabilitert, sier han.

Schiøtz påpeker at æresretten brøt med rettssikkerheten, blant annet ved at forfatterne ikke fikk komme med tilsvar.

– Jeg skjønner at dette faller noen tungt for brystet, deriblant Jan-Erik Ebbestad Hansen. Det er en tung dag for ham i dag. Forfatterforeningen har gått grundig inn i dette og ender altså opp med å dra teppet under hans tolkninger og analyser, sier Schiøtz.

– Jeg skjønner at han har behov for å gå ut å forsvare sitt arbeid, med nå er det konkludert, og hans historieskriving er underkjent.

Selv sitter Schiøtz som styre­medlem i Alf Larsens litterære stiftelse.

– Hvilke rolle har du spilt i denne beslutningen?

– Absolutt null rolle. Dette er Forfatterforeningens avgjørelse, og jeg har på ingen måte medvirket.

Tore Rem
Jan Erik Ebbestad-Larsen
– Det har aldri vært mindre grunn til å rehabilitere Alf Larsen, sier litteratur­forsker Tore Rem. Han reagerer på Forfatterforeningens unnskyldning til den omstridte poeten.

BØKER

«Jeg ønsker nå, på vegne av Forfatterforeningen, å beklage den urett forfattere ble utsatt for gjennom avgjørelser der det ble handlet ut fra følelser, uriktige opplysninger og direkte feil.»

Slik lød beklagelsen fra Den norske Forfatterforenings leder Heidi Marie Kriznik på gårsdagens pressekonferanse på Grand Hotel i Oslo.

Gjennom opprettelsen av såkalte æresretter ble forfattere dømt til ulike straffer etter krigen, deriblant forbud mot å publisere eller utestengelse fra foreningen. Verst var imidlertid at anklagen hang ved navnet, ofte livet ut.

Blant de 17 forfatterne som i går fikk denne unnskyldingen, er André Bjerke, Johan Bojer og Herman Wildenvey. Men også den mer omstridte poeten Alf Larsen (1885–1967).

– Dette kan ikke gjelde Alf Larsen. Det ble ikke begått noen urett fra Forfatterforeningen mot Alf Larsen, og unnskyldingen virker derfor veldig underlig på meg, sier idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen.

Fakta

Forfatterne og krigen:

• I anledning Den norske Forfatterforenings 125-årsjubileum ble det torsdag sagt unnskyld til 17 forfattere.

• I etterkant av den tyske okkupasjonen opprettet Forfatterforeningen en såkalt æresrett hvor medlemmer ble ekskludert og/eller nektet publisering for en periode.

• André Bjerke, Herman Wildenvey og Johan Bojer var blant de dømte, men også den mer omstridte Alf Hansen, som er blitt beskyldt for å være antisemitt også etter krigen.

Forsvarte pressesensur

Tidligere i år kom Hansen med biografien «En antisemitt trer frem: Alf Larsen og jødeproblemet». Her går han gjennom det idéhistoriske grunnlaget i Larsens etterlatte manuskripter.

– Mine analyser viser Larsens dype forakt for samfunnet, hans antisemittisme og hans syn på nazisme og okkupasjon som en nødvendig renselse av det norske samfunnet. Høsten 1940 mente han også at det verste som nå kunne skje, var at konge og regjering kom tilbake, sier Hansen.

Larsen forsvarte presse­sensuren og interneringen av motstandsfolk på Grini, forteller Hansen.

– Man kan selvfølgelig diskutere æresrettens berettigelse, men overfor Alf Larsen begikk den ingen urett, sier idéhistorikeren.

Beklagelsen til Forfatterforeningen har vært diskutert siden 2016, og kommer delvis som en følge av boka «Men viktigst er æren» fra 2013. Her tar kunstsosiolog Dag Solhjell for seg norske kunstnerorganisasjoners utenomrettslige oppgjør med medlemmer som hadde samarbeidet med tysk okkupasjonsmakt.

– Å ta utgangspunkt i Solhjells bok blir altfor enkelt. Han skriver knappe fem sider om Larsen og baserer framstillingen primært på hans eget absurde forsvarsskriv i 1945. Solhjell forholder seg altså ikke til det Larsen faktisk skrev i sitt tidsskrift Janus, og som var grunnlaget for æresrettens kritikk.

– Er Forfatterforeningens unnskylding en del av en rehabilitering av Larsen?

– Jeg kan ikke se det på noen annen måte.

– Umulig unnskylding

Også litteraturforsker Tore Rem reagerer på Forfatter­foreningens unnskyldning.

– Etter hva som har kommet fram om Alf Larsen dette året, er det i det hele tatt spektakulært dårlig timing å skulle be Larsen om unnskyldning. Aldri har vi visst mer om hans holdninger, aldri har det vært mindre grunn til å rehabilitere ham, sier Rem.

Selv om Rem er enig i at æresretten ikke burde vært nedsatt i utgangspunktet, og at de juridiske prosessene burde vært nok, mener han vi må forholde oss til at man først hadde en slik ordning. I den sammenheng var Alf Larsen en av dem som slapp billig unna, mener Rem.

– Larsen fikk bare en reprimande. Når Forfatterforeningen nå påstår at Alf Larsen ble utsatt for «avgjørelser der det ble handla ut fra følelser, uriktige opplysninger og direkte feil», blir jeg oppriktig nysgjerrig. Hva mener Forfatterforeningen med dette?

Rem mener det burde være umulig å framsette en slik unnskyldning uten å forholde seg til Hansens bok.

– Etter denne boka burde det være like vanskelig å opprettholde apologetikken for mannen Hans Fredrik Dahl har kalt «norsk litteraturs største antisemitt». Det inkluderer hans ytringer og handlinger under krigen.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. november 2018 kl. 15.16
Fredag 14. desember 2018
160 millioner kroner har det kostet å totalrenovere «Hestmanden». Nå må museumsskipet legge til kai fordi Kulturdepartementet ikke vil gi fem millioner kroner i økt støtte.
Torsdag 13. desember 2018
Mange var sikre på at Amazon ville etablere seg i Sverige denne høsten. Men satsingen lar vente på seg.
Onsdag 12. desember 2018
Finnmark fylkeskommune vil erstatte skolebibliotekarene med elevvakter og chatte­tjenester. Nå frykter Bibliotekforeningen at dette er starten på en ny trend.
Tirsdag 11. desember 2018
I medienes dekning av selvmord blir helsevesenet ofte utpekt som syndebukker, mener psykiatrisk sykepleier Rita Småvik. Hun frykter at det kan gjøre forebygging vanskeligere.
Mandag 10. desember 2018
MDG-politiker og forfatter Eivind Trædal har fått politiske motstandere på døra. Han mener grensa for aktivisme, også den kunstneriske, går ved dørstokken til folks privatliv.
Lørdag 8. desember 2018
Tilhengerne kaller det en revolusjon. Eks-statsråd Gudmund Hernes kaller det tøv. Hva handler moteordet «dybdelæring» om – dypest sett?
Fredag 7. desember 2018
TV 2 har innført ny instruks for omtale av selvmord. – Vi i mediene har medvirket til å skape tabuet rundt selvmord, sier nyhetsredaktør.
Torsdag 6. desember 2018
Regjeringens ønske om å lage stadig større museumsenheter kan svekke det lokale engasjementet ved småmuseene. Det frykter styreleder ved veterantoget Tertitten i Sørumsand.
Onsdag 5. desember 2018
Mannlige kunstnere står for hele 94 prosent av salgsinntektene i det norske andrehåndsmarkedet. Kunstner Lotte Konow Lund mener Nasjonalmuseet må ta sin del av ansvaret.
Tirsdag 4. desember 2018
Forrige runde med sammenslå­inger førte til opprør i Museums-­Norge. Nå varsler kulturminister Trine Skei Grande (V) en ny reform, hvor antallet museer skal ned fra 60 til 25–30.