Fredag 16. november 2018
UPOP EU-AVTALE: Hvis De konservative samler nok mistillitsstemmer mot Theresa May, kan hun måtte flytte ut av Downing Street 10. FOTO: AP/NTB SCANPIX
• Regjeringskaos etter EU-avtale • Har for lite støtte i parlamentet
Mayday for May
NÆR STUPET: Ministerflukt og mistillit sender Theresa Mays brexit-plan nærmere nederlag i parlamentet, sier britiske eksperter til Klassekampen.

Brexit

«Regjeringen raser sammen foran øynene våre», sa Labour-parlamentarikere da en rekke ministre i Theresa Mays regjering i går trakk seg i protest mot Mays ferske brexit-enighet med EU.

Da Klassekampen gikk i trykken i går, hadde fem regjeringsmedlemmer gått av. Størst oppmerksomhet vekker det at brexit-minister Dominic Raab trakk seg. Samtidig gikk ryktene om at brexit-forkjemper Jacob Rees-Mogg forberedte et mistillitsforslag mot May, Dersom 48 av de konservative parlamentsmedlemmene (toryene) erklærer mistillit mot May, utløses en mistillitsavstemning.

Britiske eksperter forteller Klassekampen at regjeringskaoset øker sjansen for at avtalen med EU blir stemt ned i parlamentet og dermed skaper en svært uklar brexit-framtid.

– Brexit-fløyen i Tory-partiet er ikke lenger villige til å prioritere støtte til May og regjeringen, framfor motstand mot brexit-avtalen, sier redaktør for tidsskriftet Jacobin, Ronan Burtenshaw.

Fakta

Britenes vei ut av EU:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for å melde Storbritannia ut av EU.

• 48 prosent stemte for å bli værende i unionen.

• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU.

• Forhandlingene skal etter tidsplanen ta to år. Dermed er den offisielle utmeldingsdatoen 29. mars 2019.

• Tirsdag ble det kjent at britene og EU hadde blitt enige om et utkast til utmeldingsavtale.

May mister støtte

Etter to og et halvt år med forhandlinger ble den britiske regjeringen tirsdag enig med EU om et utkast til utmeldingsavtale. May mener utkastet «var det beste som kunne forhandles fram».

I går forsøkte hun å samle støtte til avtalen i underhuset:

– Vi kan velge å forlate EU uten en avtale, eller risikere ingen brexit i det hele tatt, sa May.

EU innkalte i går til et ekstraordinært brexit-møte 25. november, der resten av medlemslandene i unionen skal godkjenne avtalen. Deretter skal avtaleteksten stemmes over i det britiske parlamentet en gang i desember.

Men avtalen møter stor motstand blant de hardeste brexit-tilhengerne i Mays eget parti. Som Klassekampen skrev i går mener de avtalen låser britene fast til EU, blant annet gjennom fortsatt medlemskap i tollunionen.

May får også motstand fra sin nord-irske regjeringspartner DUP, mens Labour-leder Jeremy Corbyn kaller Mays brexit-plan «et massivt og skadelig feiltrinn».

Kan bety slutten for May

Den brede politiske motstanden sørger ifølge analysenettstedet Eurointelligence for at May mangler rundt 40–50 stemmer i parlamentet.

Hvis avtalen stemmes ned, skaper det en situasjon der ingen er sikre på hva som vil skje. Direktør ved tenketanten Institute for Public Policy Research (IPPR), Tom Kibasi, sier til Klassekampen at britene kan be EU om en utvidet forhandlingsperiode eller gå inn for en ny folkeavstemning.

Burtenshaw tror også en utvidelse av EU-traktatens artikkel 50 om utmelding, lengre forhandlinger og at toryene bytter ut May, er det mest sannsynlige utfallet hvis avtalen stemmes ned. Selv om toryene vil gjøre mye for å unngå et nyvalg der Labour kan vinne, tror han nyvalg er mer trolig enn en ny folkeavstemning.

«Anti-Corbyn»

Men Burtenshaw tar det ikke for gitt at avtalen stemmes ned i parlamentet. Han tror det nå «vil komme et enormt press fra næringsliv, medier og staten for å oppnå enighet».

– Det kan forandre matematikken i parlamentet. Kaoset kan skremme brexit-toryer og noen Labour-parlamentarikere til å støtte planen.

Tenketankdirektør Kabasi mener en situasjon der britene ender opp uten noen avtale med EU, «er det verste mulige resultatet», og at «ingen britisk statsminister eller europeiske ledere vil risikere kaoset det vil skape».

Den britisk-italienske EU-kritikeren og forfatteren Thomas Fazi sier imidlertid til Klassekampen at «ingen avtale helt klart vil være bedre» enn avtalen May nå har meislet ut med EU.

Han mener avtalen «er en anti-Corbyn-avtale» og viser til at EUs sjefforhandler Michel Barnier har fått på plass restriksjoner som vil gjøre det svært vanskelig for Labours partileder Jeremy Corbyn å gjennomføre sin økonomiske investerings- og nasjonaliseringsplan.

Burtenshaw mener også at det «ikke finnes noen grunn» for Labour til å støtte en avtale han mener er «veldig dårlig» for venstresida.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 22. januar 2019
FEIL PÅ FEIL: Lista over medieblundere knyttet til Russland-etterforskningen vokser. Her er noen av dem.
Mandag 21. januar 2019
MOTSTAND: Flere tusen ungarere protesterte lørdag mot regjeringens politikk og mot en ny, omstridt arbeidsmiljølov som åpner for 400 timer overtid per år.
Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.