Torsdag 15. november 2018
WESTMINSTER: Motstanden mot den britiske regjeringens utmeldingsavtale med EU er svært stor her i parlamentet. FOTO: FRANK AUGSTEIN, AP/NTB SCANPIX
• Konservativ lord: Brexit-avtalen er en skam • Labour-kilde: Må ha ny folkeavstemning
«Nay» til May fra alle sider
STOPP: Theresa Mays utmeldingsavtale med EU møter motbør fra høyre og venstre. Mays partifelle Peter Lilley tror ikke avtalen overlever i parlamentet.

BREXIT

– Dette er en skam, sier Peter Lilley.

Klassekampen har bedt den konservative britiske lorden kommentere utkastet til utmeldingsavtale som hans partifelle og statsminister Theresa May omsider har greid å bli enig om med EU.

I går ettermiddag samlet May regjeringen for å sikre statsrådenes støtte til den omstridte avtalen. Den møter kraftig motstand fra hele det politiske spekteret, ikke minst blant de hardeste brexit-tilhengerne i Mays eget parti.

Det er denne fløyen lord Lilley tilhører, sammen med blant andre tidligere utenriksminister Boris Johnson.

– May har gitt etter på nesten alt som hun hevdet var hennes «røde linjer», mener Lilley, som sitter i Overhuset og er aktiv i den konservative euroskeptiske gruppen European Research Council i det britiske parlamentet.

Fakta

Britenes vei ut av EU:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for å melde Storbritannia ut av EU.

• 48 prosent stemte for å bli værende i unionen.

• Resultatet sjokkerte mange fordi målingene viste at EU-tilhengerne ville vinne.

• 29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU.

• Forhandlingene skal etter tidsplanen ta to år. Dermed er den offisielle utmeldingsdatoen 29. mars 2019.

• Tirsdag ble det kjent at britene og EU hadde blitt enige om et utkast til utmeldingsavtale.

For store kameler

Blant de omstridte punktene i utkastet er følgende:

• For å unngå en såkalt hard grense mellom Nord-Irland og EU-medlemmet Irland etter brexit, ønsket EU å beholde Nord-Irland i tollunionen og deler av det indre markedet. Britene ønsket ikke å gi Nord-Irland en slik særegen status og har foreslått at hele Storbritannia forblir i tollunionen i en overgangsperiode.

• Forslaget har i seg selv provosert mange brexit-tilhengere, som frykter at Storbritannia aldri vil komme seg ut. I avtaleutkastet heter det da også at britene ikke egenhendig kan trekke seg ut av tollunionen på et oppgitt tidspunkt. Denne beslutningen skal tas av en komité bestående av representanter fra Storbritannia og EU, samt en uavhengig stemme.

• Sammenlignet med resten av Storbritannia skal Nord-Irland, ifølge avtalen, også ha en «dypere» tilknytning til tollunionen og beholde gjeldende regler for det indre markedet på mat og jordbruksvarer. Dette er en rød klut for Mays unionistiske støtteparti i Nord-Irland, Democratic Unionist Party (DUP), som hun er avhengig av i parlamentet. DUP vil ut av EU og akter å ha med seg Nord-Irland.

• Storbritannia skal også godta reguleringer for det indre varemarkedet som går på sosiale- og miljømessige standarder, statsstøtte og konkurranse.

Sables ned fra høyre ...

– Vi skulle ut av tollunionen og det indre marked. Men vi vil i realiteten ikke kunne forlate tollunionen uten samtykke fra EU og vil fortsette å være bundet av det indre markedets regler, sier Peter Lilley.

– May sa vi skulle ut av EU-domstolens jurisdiksjon, men vi kommer til å forbli under dens domsmyndighet i de nevnte områdene og andre. Hun sa vi ikke kom til å måtte betale masse penger til EU, men vi skal altså fortsette å samle EU-toll og, vil jeg anta, måtte overføre pengene til EU slik vi gjør i dag, sier han og fortsetter:

– Hun sa ingen britisk statsminister kunne godta en grense gjennom Irskesjøen, men nå ser det ut til at det fins utsikter til også dette. Det er høyst besynderlig hva May har sagt ja til.

Etter planen skal brexit-avtalen til avstemning i det britiske parlamentet i desember. Der er de konservative, også omtalt som toryene, størst med 316 av 650 seter.

– Bør de konservative stemme mot avtalen?

– Ja, hvis ikke regjeringen stopper den, sier Lilley.

– Hvor mange toryer er enige med deg?

– Jeg har ingen anelse. Mange.

– Nok til å skape trøbbel for May?

– Hvis kabinettet godtar avtalen og den går til parlamentet, er det stor sjanse for at den blir nedkjempet der. Jeg regner med at Labour enstemmig vil motsette seg avtalen. Skarer av konservative parlamentsmedlemmer vil stemme imot den. DUP-medlemmer vil også stemme imot, sier Lilley.

– Så jeg klarer ikke å se hvordan avtalen skal kunne gå gjennom, men kanskje jeg tar feil.

... og fra venstre

Labour-leder Jeremy Corbyn uttrykte i går sterk skepsis til avtalen og gikk i strupen på May under spørretimen i Underhuset. Labour, det største opposisjonspartiet, har stilt seks krav til en utmeldingsavtale med EU.

Blant kravene er at avtalen må sikre «eksakt samme fordeler» som dagens medlemskap i tollunionen og det indre markedet gir, hindre «kappløp mot bunnen» innenfor arbeid og miljø, og gagne «alle regioner og nasjoner» i Storbritannia.

– Jeg mener at dette er en avtale som utelukkende er konstruert for å få det konservative partiet til å henge sammen. Theresa Mays hovedmål nå er å ta hensyn til hva som tjener partiet, og ikke landet, sier Mike Buckley, som leder kampanjen Labour for a People’s Vote, til Klassekampen.

– Bør Labour stemme ned avtalen?

– Ja, Labour kommer til å stemme mot avtalen. Den er ikke i nærheten av å tilfredsstille Labours seks tester, sier Buckley.

Nyvalg eller omkamp?

Men hva skjer dersom May ikke får flertall for avtalen i parlamentet? Ifølge utmeldingsloven som ble vedtatt i forbindelse med brexit, skal May komme tilbake til parlamentet om det ikke har vært mulig å oppnå eller sikre støtte til en avtale innen 21. januar 2019.

– Så må hun si hva hun tenker å gjøre videre. Det er ingen klare indikasjoner på hva det vil bli, sier Peter Lilley.

– Men hvis situasjonen er at vi ikke har noen avtale, burde vi fortsette å handle med EU slik de fleste andre land gjør når de ikke har en egen avtale med dem: Altså drive handel etter reglene fra Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Lilley tror lite på at det blir nyvalg, slik Labour satser på. Dersom det skal skje, må to tredeler av parlamentet stemme for nyvalg, og lorden kjenner sine partifeller godt nok til å bemerke at de ikke frivillig lar seg «slakte ned». Han tviler også sterkt på om de konservative vil støtte et eventuelt mistillitsvotum mot May i parlamentet.

Mike Buckley i Labour for a People’s Vote, som vil ha ny folkeavstemning om brexit, mener det er opplagt hva som må skje om avtalen vrakes av de folkevalgte.

– Da bør parlamentet bestemme. Under de omstendighetene vil parlamentet være det suverene organet og kan instruere May til å enten trekke tilbake eller forlenge Artikkel 50, sier han og viser til EUs «utmeldingsklausul».

– Eller så kan parlamentet foreslå å gå for en folkeavstemning og slik gi folket tilbake muligheten til å ta beslutningen om vi skal bli i eller forlate EU. Så snart avtalen er stemt ned, kan parlamentet ta kontroll over prosessen.

yohans@klassekampen.no

Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.
Tirsdag 12. februar 2019
OFFENSIV: Den kurdisk-ledede militsen SDF møter hard motstand fra rundt 600 IS-soldater. Amerikansk militærtopp advarer om at «titusener» av IS-soldater er spredt i Irak og Syria.
Mandag 11. februar 2019
DRAGKAMP: Equinor driver som normalt i Venezuela, men følger situasjonen tett. Både opposisjonen og regjeringen vil nå ha kontroll over olja.
Lørdag 9. februar 2019
SOM SMURT: Mens USAs sanksjoner senker Venezuelas oljeproduksjon, vil opposisjonen skrote dagens krav om statlig majoritet i oljeprosjekter.