Torsdag 15. november 2018
ETTERLYSER DEBATT: Professor Irene Levin synes det er underlig at historikerne ikke vil snakke mer åpent om motstandsbevegelsens forhold til jødene. – Det handler ikke om å relativisere, men om å få fram nyanser, sier hun. FOTO: BENJAMIN A. WARD, OSLOMET
Norske jøder reagerer på kritikken av Marte Michelets nye bok om Hjemmefronten og jødedeportasjonene:
– Et verdighetsprosjekt
Undersak

– Gå etter ballen

– Det Marte Michelet framhever, er kjent for alle jøder i Norge. og dermed ikke nytt for oss.

Det sier Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, om Michelets nye bok.

– Vi vet at alle jødene i Norge ikke ble varslet før de ble fanget. Vi vet at det fantes antisemittisme i Norge før krigen, under krigen, og etter krigen. Vi vet også at det fantes antisemittisme blant motstandsfolk.

Likevel mener Kohn at boka er viktig.

– Det er greit at dette settes lys på i den allmenne fortellingen om det som skjedde. En forfatter som Michelet kan kanskje stå friere enn en historiker kan gjøre i et vitenskapelig verk, sier han.

Kohn støtter også Michelet i debatten som har vært etter bokutgivelsen.

– Her må det fokuseres saklig på ballen og ikke på mannen, sier han.

Vi må derfor ha to tanker i hodet på en gang, mener Kohn:

– Heltedådene til motstandsmennene står på egne bein. Samtidig må vi innse at alle medaljer har en bakside. Denne baksida vil Michelet undersøke. To sett med øyne på den glorifiserte historien er helt i min gate.

Det er viktig at den hegemoniske historiefortellingen om jødeforfølgelsen i Norge blir utfordret, mener Irene Levin.

BØKER

En uke etter at Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» ble sluppet, har en todelt mottakelse avtegnet seg. Mens anmeldere roser boka, er reaksjonene fra historikere på feltet kritisk.

Arnfinn Moland, tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, hevdet i Aftenposten tirsdag at prosjektet er «faglig og etisk forfeilet». Mens Bjarte Bruland, historiker og forfatter av standardverket «Holocaust i Norge», mener Michelet driver «moralsk historieskriving» og ser på historien med dagens briller.

Irene Levin, professor emerita i sosialfag ved Oslomet, har bitt seg merke i at flere historikere nå forsvarer det hegemoniske perspektivet.

– Jeg forstår ikke hvorfor fagfeltet ikke vil snakke mer åpent om hva som ble gjort og ikke gjort, sier Levin.

– Det er vanlig i samfunnsforskningen, der jeg kommer fra, at man hele tida bygger videre på andres arbeider. Det ligger i forskningens vesen at man bygger på tidligere forskning og også stiller nye spørsmål til materialet. Det handler ikke om å relativisere, men om å få fram nyanser.

Fakta

«Hva visste Hjemmefronten?»:

• I sin nye bok hevder Marte Michelet at sentrale personer i motstandsbevegelsen ble varslet om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, men at varslene ble ignorert.

• Boka har fått en todelt mottakelse. Mens mange anmeldere har hyllet boka, har enkelte historikere vært kritiske.

– Skylder på offeret

Michelets bok undersøker hva hjemmefronten visste før jødedeportasjonene i 1942, hvilke spor av antisemittisme som fantes blant motstandsmennene, og hvor mye norske jøder måtte betale for flukten over til Sverige.

Perspektivet er kjærkomment, mener Irene Levin.

– Hele 53 prosent av norske jøder ble drept. Til å være et vesteuropeisk land er dette et veldig dårlig tall. Bare jødene i Nederland gikk det verre med, der ble 75 prosent utryddet. Ser man på den lange grensa til Sverige, vår lange kystlinje og den lille jødiske befolkningen, er det rart at ikke flere ble reddet. Her trengs det mer forskning.

Levin mener Michelets bok med på å utfordre det hegemoniske bildet som er blitt tegnet av både hjemmefronten rolle og jødenes flukt.

Den hegemoniske forståelsen av disse dramatiske månedene i 1942 kan kort oppsummeres slik:

Hjemmefronten hjalp jødene å flykte.

Mange jøder forsto ikke faren og motsatte seg å dra.

Da jødene først fikk hjelp og kom seg av gårde, var de vanskelige å ha med å gjøre.

– I underteksten her ligger en implisitt «blaming the victim»-forestilling. Den tar Michelet et viktig oppgjør med, mener Levin.

– Merkelig reaksjon

I Michelets bok blir et hittil ukjent sitat fra motstandsmannen Gunnar Sønsteby hentet fram: «Vi kom borti dette tre måneder før det ble iverksatt, og da var det vår hundre prosent oppfatning at jødene ville bli tatt i Norge.»

I en kronikk i Aftenposten mener Arnfinn Moland, tidligere leder av Norges Hjemmefrontmuseum, at vi må gå ut ifra Sønsteby «husker feil eller er upresis» i sitatet.

Rita Abrahamsen, styreleder for Det mosaiske trossamfunn i Trondheim, reagerer på hvordan debatten om dette sitatet har foregått.

– I alle andre sammenhenger blir alt Sønsteby sier trodd på og lyttet til, men når det kommer fram opplysninger som får glansbildet til å krakelere, skal vi plutselig trekke ham i tvil. Jeg er ikke historiker, men jeg synes dette er en merkelig reaksjon

Hun mener derfor at Marte Michelets arbeid er viktig.

– Michelets utgangspunkt er ikke å gjenfortelle historien generelt, men å forstå hvordan dette opplevdes fra jødenes side. Hennes spørsmål – «hvem hadde jødene i Norge i ryggen da det gjaldt som mest?» – er ikke blitt stilt på denne måten før. Det er på tide at vi prøver å gi gode svar.

Hun understreker at hun ikke har lest hele boka, bare kapitlene som omhandler Carl Fredriksen Transport. Her kommer det fram at jødene ofte måtte betale store summer for å få hjelp til å flykte.

– Det er opprørende å lese at jødene måtte betale for flukten, mens andre ikke gjorde det. Hvis det er slik at historikere har visst om dette, men valgt å ikke vektlegge det, synes jeg det er problematisk, sier Abrahamsen.

På jødenes side

– For jødene er dette et verdighetsprosjekt. Marte Michelet står plantet med begge beina på jødenes side, sier Levin.

Hun var selv med på å lage den permanente utstillingen ved Holocaustsenteret i 2006.

– Jeg har visst hele tida at jødene måtte betale seg ut av landet, men jeg kom ikke på å inkludere det i utstillingen ved Holocaustsenteret. Hadde jeg tenkt at det var viktig, kunne jeg jo ha foreslått det. Det tror jeg handlet om at tida ikke var moden. De spørsmålene som Michelet stiller til enkeltforskere, kunne hun ha stilt til veldig mange andre, sier hun.

kultur@klassekampen.no

Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.