Onsdag 14. november 2018
VÆPNET TIL TENNENE: Styrker som er lojale til Libyas internasjonalt anerkjente regjering vokter et område sør for Tripoli. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP/NTB SCANPIX
• Libyske rivaler møttes i Palermo • Krangler om kontroll over militæret
Tviholder på våpnene
Khalifa Haftar
ØST OG VEST: Ledere fra ulike deler av Libya møttes i Italia, men strides ennå om hvem som skal ha ansvar for landets væpnede styrker.

Libya

Den mektige libyske hærlederen Khalifa Haftar ankom mandag kveld Palermo i Italia, der italienske myndigheter arrangerte en fredskonferanse om Libya. I forkant hersket det stor usikkerhet om Haftar, som har sin maktbase i den østlige delen av Libya, ville dukke opp ettersom han i forkant hadde fordømt arrangementet.

I Palermo møtte Haftar sin rival, statsminister Fayez al-Serraj, som leder en skjør regjering vest i Libya. Da Klassekampen gikk i trykken, var lite kjent om utfallet av konferansen, som ble avsluttet i går.

Fakta

Slik styres Libya:

• I 2015 meklet FN fram den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli i Libya.

• Tripoli-regjeringen anerkjente parlamentet i Tobruk øst i Libya som landets lovgivende forsamling, men ble selv aldri anerkjent.

• Libya har presidentråd av statsminister og åtte andre medlemmer, som er landets øverste myndighet og fungerer også som øverstkommanderende for de militære styrkene.

• Regjeringen i Tripoli og parlamentet i Tobruk er blant annet uenige om hvem som skal ha ansvar for de væpnede styrkene.

Roma og Paris

Libya har sunket ned i kaos etter at opprørere, med hjelp fra Nato, veltet regimet i 2011 og drepte dets mangeårige leder Muammar al-Gaddafi. Landet har i dag to regjeringer, to sentralbanker og kryr av rivaliserende militser.

I kulissene raser en like kaotisk kamp mellom ulike land for å sikre seg makt i landet. Frankrike og Italia er to av de viktigste aktørene, og i mai i fjor arrangerte Frankrike på egen hånd en konferanse om Libya der partene ble enige om å holde valg i 2018. Slik ble det ikke.

Italias Libya-konferanse anses som et forsøk på å ta tilbake den diplomatiske føringen fra Frankrike.

– Det internasjonale samfunnet er viktig for arbeidet med å finne en løsning i Libya. Ikke minst fordi de samme kreftene, i sin kamp for å presse gjennom sin visjon for Libya, også har bidratt til mer splittelse og kaos i landet, sier Abdallah Belheq til Klassekampen.

Belheq er talsmann for parlamentet i Tobruk, som er det styrende organet øst i Libya.

Både Belheq og Motasem Khalil, talsmannen for den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli vest i landet, mener at det er viktig å avholde valg. Likevel har alle forsøk på å få til et valg vært mislykket.

Noe av årsaken er en dyp splid mellom de ulike maktorganene i Tripoli og Tobruk. Tripoli-regjeringen anerkjenner parlamentet i Tobruk som landets lovgivende forsamling, men parlamentet anerkjenner ikke regjeringen.

Samtidig er det to store saker som splitter Libya i dag: Makten over hæren og folkeavstemning over grunnloven.

Parlamentet krever at de skal lede hæren, siden de er den eneste folkevalgte forsamlingen i landet. Men Tripoli-regjeringen insisterer på å holde seg til den såkalte Skhirat-avtalen fra 2015, som gir denne makten til presidentrådet i Tripoli.

Mye av striden dreier seg om hærlederen Khalifa Haftars rolle.

– Parlamentet i Tobruk er blitt et redskap for Haftar. Vi holder oss til Skhirat-avtalen, sier Motasem Khalil til Klassekampen.

Belheq avfeier påstanden og sier Haftar «er den eneste som har klart å sikre seg militær kontroll over store områder av landet».

– Haftar har vunnet store områder, og der har han enten avmilitarisert militser eller innlemmet dem i den nasjonale hæren. I Vest-Libya derimot, der Tripoli-regjeringen styrer, kryr det av rivaliserende militser. Derfor mener vi Haftar er den beste til å lede en nasjonal hær, sier Belheq.

Valg og grunnlov

Libyerne er også uenige om folkeavstemningen over grunnlovsforslaget skal komme før valget eller ikke. Parlamentet vil holde valg først, «for å sikre et minimum av stabilitet», mens Tripoli insisterer på at landet må ha en grunnlov før valg finner sted.

– Grunnloven forsoner folket og legger de juridiske rammene for styre av landet. Det er naturlig å stemme for folkeavstemningen før vi går til valg, sier Khalil.

Belheq mener ideelt sett at forsoning må skje først, men at forsoningsarbeidet vil ta lang tid.

– På kort sikt mener vi valg vil sikre stabilitet, som også bidrar til at forsoningsarbeidet går fortere, sier han.

Frankrike og Italia støtter hver sin strategi her også og opprettholder slik splittelsen.

– Det er også skuffende at ingen snakker om våpentilførselen og finansieringen av militsene i landet, sier Belheq.

– Vi har gjentatte ganger bedt det internasjonale samfunnet innføre forbud mot salg av våpen til libyske militser, og heller konsentrere oss om å bygge en hær under Haftars ledelse. Bare denne hæren skal få våpen.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 23. februar 2019
RYKKER UT: I Frankrike, Storbritannia og USA stemples profiler fra den radikale venstresida som antisemittiske. Jødiske aktivister slår tilbake mot anklagene, som de mener brukes politisk.
Fredag 22. februar 2019
FARLIG KURS: Venezuela-eksperter mener opposisjonens nye lovverk vil gi eneveldig makt til en liten klikk med tette bånd til USA, gjøre nasjonal for­soning umulig, og øke faren for borgerkrig.
Torsdag 21. februar 2019
FUSJON: Det hvite hus samarbeider med produsenter som selger atomteknologi til Saudi-Arabia. – Det kan være et lovbrudd, hevder kontrollkomite.
Onsdag 20. februar 2019
NY SJANSE: Bernie Sanders vil utfordre president Donald Trump i 2020. – Han er den eneste som kan slå Trump, mener Demokrat-aktivister.
Tirsdag 19. februar 2019
ESKALERING: En USA-sponset nødhjelpsaksjon i Venezuela kan gjøre krisa i landet enda verre, mener Caritas-leder Martha Skretteberg.
Mandag 18. februar 2019
SKIFTE: Den raskt økende avstanden mellom USA og EU preget årets store sikkerhetskonferanse i München.
Lørdag 16. februar 2019
ØNSKE: Venezuelas Yvan Gil håper Norge står imot internasjonalt press og beholder sin nøytrale posisjon i kriserammede Venezuelas politiske strid.
Fredag 15. februar 2019
KATALANSK KRØLL: Det katalanske spørsmålet truer med å velte enda en spansk regjering. Midt i høyesterettssaken mot katalanske politikere mistet statsminister Sanchez budsjettflertallet i parlamentet.
Torsdag 14. februar 2019
I GANG: USAs konferanse om fred og sikkerhet i Midtøsten viser dype kløfter ­mellom USA og ­Europa, men bringer Israel og enkelte arabiske land sammen.
Onsdag 13. februar 2019
RYSTER: En rettssak der Catalonias selvstendighet står i sentrum, ryster Spania. – Høyesterett er en politisk domstol, sier Catalonias tidligere utdannings­minister til Klassekampen. Hun er i eksil i Skottland.