Onsdag 14. november 2018
Dystre utsikter: Avisa Helgelendingen har sine abonnenter i områder med store avstander og spredt bosetting. Redaktør Geir Arne Glad stålsetter seg for kutt i postombæringen. Her en turgåer i Helgeland.Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
Spareforslaget fra mediebedriftene kan gi et demokratisk problem, sier redaktør Geir Arne Glad:
Dramatisk avislandskap
Geir Arne Glad
Er 10.000 kroner i statsstøtte per avisabonnement for mye? Nei, sier sjefredaktøren i Helgelendingen, og får støtte fra KrF og Senterpartiet på Stortinget.

Medier

Landets avisredaktører stålsetter seg for 1. januar 2020, når det er ventet at Posten skal halvere antall omdelingsdager fra fem til 2,5 dager i uka i snitt.

I Mosjøen konstaterer Helgelendingens sjefredaktør Geir Arne Glad at halvparten av avisas opplag i dag blir delt ut med Postens bud. Med mindre Stortinget kommer medie­bransjen til unnsetning, vil et stort antall abonnenter med stor sannsynlighet forsvinne i dragsuget.

Ifølge anslag fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) risikerer mediehusene å miste så mange som 90.000 papiravis-abonnenter som følge av omleggingen.

– Dette vil bli dramatisk uansett hva slags løsning man velger for avisene, advarer Glad.

– Opplaget som i dag deles ut av Posten, er svært kostbart, fordi det er i områder med store avstander og spredt bosetting. For vår avis er dette alvorlig. I det store bildet er det også et demokratisk problem.

Fakta

Færre postdager:

• Regjeringen har varslet endringer i Postloven, som vil halvere antall postdager allerede fra 2020.

• Posten leverer rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser på hverdager, tilsvarende 173.000 eksemplarer daglig.

• Mediebransjen frykter massivt frafall av abonnenter som følge av omleggingen.

– Politisk knefall

Som Klassekampen meddelte i går, har MBL spilt inn et kompromissforslag til Samferdselsdepartementet, som er Postens eier.

Mediebedriftene innser at det kan bli vanskelig for medie­bransjen å få staten til å punge ut med inntil en halv milliard kroner for å dele ut 173.000 papiraviseksemplarer som distribueres av Posten i dag. Men dersom de aller dyreste abonnentene blir holdt utenfor, vil kostnaden bli halvert. I så fall vil 25.000 abonnenter miste papiravisa si, tilsvarende 15 prosent.

– Jeg har forståelse for at MBL forsøker å finne en løsning som vil gjøre minst mulig skade, dersom den optimale løsningen er vanskelig å oppnå, sier Geir Arne Glad, som ikke ser noen grunn til å kritisere sin egen bransje­organisasjon for å ha spilt inn et kompromissforslag til samferdselsminister Jan Georg Dale (Frp).

Men han mener flertallet på Stortinget bør se bort fra dette, og heller sørge for at alle som ønsker det, fortsatt skal kunne få avisa levert i postkassa hver dag, uansett hvor de bor i landet.

– Hvis ikke er det nok et eksempel på politisk knefall for sentraliseringsbølgen som går ut over distriktene.

– Dersom man skal erstatte de «dyreste» postrutene, vil det koste om lag 10.000 kroner per abonnent. Er det samfunnsøkonomisk forsvarlig?

– Jo, jeg ser at det kan framstå som veldig dyrt. Og jeg forstår også at Posten må finne løsninger som er forretnings­økonomisk lønnsomme. Men i Norge er det politisk konsensus om at vi skal ta hele landet i bruk. Dersom man i enhver sammenheng utelukkende skal tenke bedriftsøkonomisk, så kan man like gjerne legge ned alle fellestjenester i distriktene.

KrF-skepsis til kompromiss

På Stortinget er det transport- og kommunikasjonskomiteen som har ansvaret for saker som omhandler Posten, mens familie- og kultur­komiteen håndterer mediesaker. Når regjeringen om kort tid legger fram sitt forslag om endringer i Postloven, vil KrF sitte i en nøkkelrolle, enten partiet fortsetter i vippeposisjon på Stortinget eller går inn i Solberg-regjeringen.

Geir Jørgen Bekkevold, KrFs mediepolitiske talsperson i kulturkomiteen, er ikke begeistret for kompromissforslaget fra MBL.

– Min umiddelbare refleks er at dette er et forslag som jeg stiller meg negativ til. Jeg går ikke med på premisset om at dette skal handle om penger, sier Bekkevold.

– Det som står på spill, er viktige demokratiske prinsipper, som folks rett til folke­opplysning og statens ansvar for å legge til rette for dette. I et sånt perspektiv er en avisleser som bor på den ytterste øde øy like viktig som avislesere i sentrale strøk.

Regjeringen har tidligere signalisert at endringene i Postloven vil bli lagt fram for Stortinget før jul. Etter det Klassekampen erfarer, kan det gå både jul og nyttår før proposisjonen blir fremmet.

Senterpartiet lover motstand dersom forslaget som blir lagt på bordet, ikke inneholder løsninger som sikrer lokaldemokratiet og behovene til samtlige av landets papiravislesere.

– Vi ønsker små forskjeller, både sosialt og geografisk. En løsning som innebærer at 15 prosent av abonnentene faller utenfor, er ikke akseptabel, ikke minst når vi vet at dette er i områder som ikke har bredbånd eller andre tjenester som finnes ellers i landet, sier Siv Mossleth (Sp) i transportkomiteen på Stortinget.

jonas.braekke@klassekampen.no

Tirsdag 19. februar 2019
Strømmetjenestene forandrer ikke bare bokmarkedet, men også selve skrivingen. Tom Egeland har begynt å tilpasse romanene sine til lydbokformatet.
Mandag 18. februar 2019
90 av de 100 mest utlånte bøkene i norske biblioteker er barnebøker. En vellykket lesekampanje har æren, hevder lederen for Norsk bibliotek­forening, Mariann Schjeide.
Lørdag 16. februar 2019
SV vil ha en ny pressestøtteordning for gratisaviser på nett. – Vi vil ha en full gjennomgang av pressestøtten og modernisere den, sier SVs Freddy André Øvstegård.
Fredag 15. februar 2019
Private samlere får stadig større innflytelse over norske kunstmuseer. – Gavene kan bli en sovepute, advarer kunsthistoriker Jorunn Veiteberg.
Torsdag 14. februar 2019
Den nye filmen om Roald Amundsen fortsetter i sporene til andre norske helteepos, mener forfatter og medie­viter Espen Ytreberg.
Onsdag 13. februar 2019
Pornografiske lydbøker ligger lett tilgjengelig på Storytel. Nå skal sjefen se nærmere på eksponeringen.
Tirsdag 12. februar 2019
Landets største amatørteater­organisasjon for­tviler. Siden 2014 har statsstøtten til Frilynt stått på stedet hvil, selv om medlemstallet er doblet.
Mandag 11. februar 2019
At 5,7 millioner stipendkroner har kommet i retur på fem år, bør føre til strengere krav for tildeling, mener forfatter. Kravene er strenge nok, svarer NFFO.
Lørdag 9. februar 2019
Strømming av musikk skulle demokratisere musikkbransjen. Det motsatte har skjedd, hevder ny rapport.
Fredag 8. februar 2019
Omsetningen av norsk sakprosa har gått jevnt nedover etter 2015. Nå er det Vigmostad & Bjørkes tur til å nedbemanne.