Tirsdag 13. november 2018
GRISGRENDT: Det er posten som leverer aviser i grisgrendte områder som i Nuvsvåg i Loppa kommune i Finnmark. Det er områder som dette som rammes når regjeringen kvesser sparekniven. Her ser vi postbud Anette Jensen i 2015. 8FOTO: ANNIKEN C. MOHR
• Medienes egne avisbud vil overta Postens utdeling av aviser • De «dyreste» abonnentene kan miste avisa
25.000 avislesere ofres
25.000 abonnenter kan miste papir­avisa dersom regjeringen går for et kompromissforslag som mediebransjen selv har spilt inn.

Medier

Allerede fra 2020 tar Posten sikte på å halvere antall postdager, til 2,5 dager i uka. Men for mediebransjen kan det bli katastrofalt dersom forslaget blir vedtatt i Stortinget uten at det kommer noen form for såkalte avbøtende tiltak

Av papiravisenes totale opplag blir 15 prosent eller 173.000 eksemplarer delt ut med postbud. Dette er i grisgrendte områder, der mediehusene som regel ikke har egne budtjenester.

I et forsøk på å redde flest mulig abonnenter har Mediebedriftenes Landsforening (MBL) spilt inn et kompromissforslag overfor samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp). Ifølge dette forslaget kan andre aktører overta Postens utdeling av aviser, i tillegg til lørdagsavisene som i dag deles ut av Ålesund-selskapet Easy2Go.

En av løsningene som er blitt luftet, er at avisenes eget distribusjonsselskap Helt Hjem kan overta. Selskapet er eid i fellesskap av landets største mediekonsern Schibsted, Amedia og Polaris Media, og dekker store deler av landet med sine budtjenester.

– Vi har utfordret departementet til å vurdere en slik modell, bekrefter direktør for utgiverspørsmål og samfunnskontakt i Amedia, Stig Finslo.

Fakta

Færre postdager:

• Om kort tid vil regjeringen legge fram forslag til endringer i Postloven, som åpner for halvering av antall postdager allerede fra 2020.

• Posten leverer rundt 15 prosent av landets abonnementsaviser på hverdager, tilsvarende 173.000 eksemplarer daglig.

• Mediebransjen har spilt inn et forslag som innebærer at Postens avisdistribusjon på hverdager blir lyst ut på anbud, på samme måte som da Kvikkas (i dag Easy2Go) overtok utdelingen av lørdagsaviser i 2016.

10.000 per abonnent

Problemet er kostnaden dersom samtlige av Postens avisleveringer skal erstattes. Beregninger fra Mediebedriftenes Landsforening viser at dette vil koste om lag en halv milliard kroner i året, det samme beløpet som Posten vil spare på sin omstilling.

Men dersom man kutter ut 15 prosent av de «dyreste» abonnentene, blir kostnadsbildet straks annerledes:

Disse 25.000 abonnentene er bosatt i Finnmark, Nordland, på Vestlandet og i andre områder som ligger langt utenfor allfarvei.

Kostnaden for å levere til disse er like stor som for de resterende 85 prosentene.

Prislappen blir om lag 250 millioner kroner, eller 10.000 kroner per abonnent.

– Ideelt ønsker vi selvsagt en løsning som ivaretar alle avisenes behov også i framtida. Samtidig ønsker vi å diskutere en best mulig avbøtende løsning, som ligger et sted mellom ingenting og 100 prosent, sier Stig Finslo i Amedia.

Om kort tid er det ventet at samferdselsminister Jon Georg Dale vil legge fram sitt forslag til lovendringer som vil gi Posten grønt lys for å kutte i posttjenestene. Etter alt å dømme vil forslaget få flertall på Stortinget.

– Nå er vi veldig spent på om regjeringen vil legge fram noen form for avbøtende tiltak, og i så fall hvor omfattende disse vil være, sier Finslo.

Provosert av ministeren

Et kart som MBL har laget, viser at det særlig er abonnenter i Finnmark, Nordland og på Vestlandet som kan miste papiravisa si dersom kompromissforslaget blir en realitet.

En av avisene som lever utsatt, er den Amedia-eide firedagersavisa Finnmarken i Vadsø. Ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik konstaterer at svært mange av Finnmarkens papirabonnenter kan miste avisa hvis mediebransjens eget kompromissforslag går gjennom.

På oversikten som MBL har oversendt Klassekampen, er hele Finnmark fylt med røde prikker som skal illustrere de mest kostbare budrutene i kompromissløsningen.

– Det er helt klart at dette er et dramatisk bilde for oss, ikke minst fordi det vil være ytterst krevende å få på plass egne alternative løsninger. Her er det snakk om lange avstander mellom spredt bosetting, og det er ikke bare å knipse med fingrene for å få noen til å ta seg av leveringen, sier Sandvik.

Med fire utgaver i uka er det tilnærmet umulig for Finnmarken å benytte Postens bud etter 2020. Posten har planer om å levere på ulike dager fra uke til uke, noe som vil medføre at abonnentene ofte vil oppleve at avisa blir levert én eller flere dager for seint.

Dersom Postens budruter faller ut uten at de blir erstattet, kan Finnmarken miste 4,6 millioner kroner i inntekter.

– Jeg mener dette er en politisk beslutning som handler om hvorvidt det fortsatt skal bo folk i distriktene eller ikke, sier Anniken Renslo Sandvik.

Hun er provosert av uttalelser som samferdselsminister Jan Georg Dale har kommet med tidligere, om at mediebransjen må få fart på den digitale utviklingen og dermed bli mindre avhengig av inntektene fra papiravis.

Av Finnmarkens 5626 betalende abonnenter er over halvparten heldigitale, forteller Sandvik.

– Er det noe vi jobber med hver eneste dag, så er det å utvikle nye tilbud som kan få flere abonnenter over på de digitale flatene. Likevel er det fortsatt noen som foretrekker å lese avisa på papir.

– Må se på kost og nytte

Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg i Nordlys frykter også et stort fall i abonnenter og inntekter når Posten halverer antall utdelingsdager fra 2020.

– Over 35 prosent av papiropplaget vil være borte med et pennestrøk. Noe av dette vil det selvsagt være mulig å berge, men ikke alt, sier Nitteberg.

Han mener det likevel er nødvendig å være realistisk i forventningene til hva det er mulig å få gjennomslag for på Stortinget.

– Det er klart at også medie­bransjen må se på kost og nytte. Å berge så mye som 85 prosent av abonnentene vil være bedre enn skrekkscenarioet som vi tar utgangspunkt i.

Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening, er tilbakeholden med å kommentere forslag og innspill som mediebransjen har lagt på bordet i møter med Samferdselsdepartementet.

– Vårt utgangspunkt er at forslaget er for dårlig utredet ved at konsekvensene ikke blir tilstrekkelig belyst. Vi har bedt om en ny utredning, men det har vi fått lite gehør for i departementet. Spørsmålet er hvor mye penger regjeringen og Stortinget er villige til å legge på bordet, sier Wisted.

jonas.braekke@klassekampen.no

Mandag 26. august 2019
Nasjonalmuseet ventet i to år med å ­offentliggjøre kunstavtalen med Fredriksen-søstrene. – Svært uheldig, mener jussprofessor Jan Fridthjof Bernt.
Lørdag 24. august 2019
Nasjonalmuseets forhandlinger med Fredriksen-familien ble innledet allerede i 2016. To personer med nære forbindelser til John «Storeulv» Fredriksen var sentrale i prosessen: Svein Aaser og Helene Jebsen Anker.
Fredag 23. august 2019
18 av de 20 siste nominerte til Arks barnebokpris har vært kvinner. – En pris for halvparten av leserne, mener forfatter Arne Svingen.
Torsdag 22. august 2019
Kulturrådet har lagt ned innkjøpsordningen for tidsskrifter. Det kan føre til færre tidsskrifter i norske biblioteker, mener Norsk bibliotek­forening.
Onsdag 21. august 2019
Kulturrådet krever at de som søker om tidsskriftstøtte, skal honorere sine bidragsytere etter vedtatte minstesatser. – Urealistisk, mener Tidsskrift­foreningen.
Tirsdag 20. august 2019
Astrup Fearnleys sponsor anklages for folkerettsbrudd, mens Nasjonal­museet tar imot støtte fra skatte­paradis. Kunstnere mener debatten om «giftige donasjoner» må reises også her hjemme.
Mandag 19. august 2019
Medvirking og mediebruk er viktig i den kommende kulturmeldingen for barn og unge.
Lørdag 17. august 2019
Det internasjonale kunstfeltet er i ferd med å kutte sine bånd til rike filantroper. Det nye begrepet er «giftige donasjoner».
Fredag 16. august 2019
Det danske medie­konsernet Aller tok ut 100 millioner kroner i utbytte og konsern­bidrag fra Dagbladet i fjor. – Det virker ikke som avisa har behov for presse­støtte, sier medieviter.
Torsdag 15. august 2019
Lørdag åpner egyptiske Mohamed El Masrys utstilling i Oslo. Men kunstneren selv nektes visum fordi UDI frykter at han vil søke asyl. – Et angrep på min kunstneriske frihet, sier han.